Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

– Det viktigste er å ha et avslappet forhold til mat, sier Asle Halvorsen, psykolog og ekspert på spiseforstyrrelser.

SOSIAL KOS: Det er det sosiale rundt maten som er selve kosen, ikke maten, sier eksperten på spiseforstyrrelse.  Foto: Scanpix
SOSIAL KOS: Det er det sosiale rundt maten som er selve kosen, ikke maten, sier eksperten på spiseforstyrrelse. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvordan lage det perfekte kostholdet for et barn? Det er det mange foreldre som lurer på.

– Mitt råd er å gjøre det enkelt. Ikke tenk så mye, råder Asle Halvorsen, som er psykolog og arbeider ved Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus.

Han jobber med å behandle de mest alvorlig syke pasientene og ser daglige eksempler på hvordan tanker om mat kan ta over livene våres.

Halvorsen skrev nylig en artikkel om temaet i ROSinfo, Rådgivning om Spiseforstyrrelser.

LES OGSÅ: Forstoppelse hos baby

– Ikke ha dårlig samvittighet

– Alle som har fått et barn vet at man som forelder ønsker og forsøker å gjøre alt perfekt. Noe av det beste en forelder kan oppleve er at barnet spiser godt, skriver Halvorsen.

Mange foreldre har dårlig samvittighet for at de stadig tyr til mat som er lett tilgjengelig, og tenker at de ikke gjør hva som er det beste for barnet sitt. Disse tankene bør vi slutte med, ifølge Halvorsen.

– Gjør man noe galt? Alltid! Men, når man gjør én ting, er det noe annet man ikke gjør. Når mamma og pappa sitter på nettet og leser om mat, diskuterer i Facebook-grupper, tråler butikker for de beste varene, forbereder mat i timevis, krangler med ungene om å spise opp alle gulrøttene på tallerkenen og med alvorlige stemmer sammen med andre småbarnsforeldre diskuterer disse temaene, er det mye man ikke gjør, skriver han.

VIKTIG Å TENKE PÅ: Barn lærer av sine foreldre hvordan de skal forholde seg til mat.  Foto: Scanpix
VIKTIG Å TENKE PÅ: Barn lærer av sine foreldre hvordan de skal forholde seg til mat. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Magesmerter hos barn - hva kan årsaken være?

Mat er ikke farlig

Halvorsen mener at det er en skummel tendens at enkelte foreldre lærer barna at noen typer mat er «farlig». Foreldres overfokus på mat kan fortrenge andre ting i livet med barna, og har mange likhetstrekk med spiseforstyrrelsens klamme grep over liv og glede, påpeker han.

– Det er ikke bra for unger å vokse opp til å være «flink» med mat. Da er det mye viktigere å ha et avslappet forhold til mat, og kunne spise mye forskjellig uten å tenke på det, sier Halvorsen til Lommelegen.no.

Spis regelmessige måltider med fornuftig variasjon. Ikke tenk så mye på maten, råder eksperten.

– Vi bruker dietter som løsninger på ulike problem, men det som kan skje er at vi lurer oss selv til å tro at mat er farlig. Du trenger ikke å gjøre mat så teknisk. Vi har det mye bedre når vi kan slappe av og spise variert, forteller Halvorsen.

LES OGSÅ: Forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse

Matregler kan virke mot sin hensikt

Han vil fraråde folk til å ha regler på hva man ikke bør spise. Mat er mat og gift er gift.

– Dersom du er allergisk mot noe så skal du selvfølgelig holde deg unna det, men ikke fokuser på hva du har spist for å forklare ubehag. Begynner du å løse ubehag ved å lete etter forklaringer i det du har spist, blir det fort overfokus på mat, advarer Halvorsen.

Noen foreldre kan være flinke til å finne egne diagnoser og forklaringer på hvorfor for eksempel barnet har vondt i magen. Det er ikke alltid så lurt.

– Har barnet drukket for mye brus og får vondt i magen, er det sikkert på grunn av brusen. Da er det bare å trøste og fortelle at det ikke er farlig. Det er lite lurt deretter å begynne nekte barnet brus. Da lærer de aldri hvor mye de kan drikke og de lærer samtidig at brus er farlig, sier Halvorsen.

SUKKER FARLIG? Nei, det er ikke farlig. Det viktigste er at barnet har et variert kosthold og at det ikke måltidene bare består av sukker. Foto: Scanpix
SUKKER FARLIG? Nei, det er ikke farlig. Det viktigste er at barnet har et variert kosthold og at det ikke måltidene bare består av sukker. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Språkutvikling hos barn: Når er det grunn til bekymring?

– Sukker er ikke gift

Han mener sukker får skylden for veldig mye i samfunnet vårt.

– Sukker er ikke gift, men vi har ikke godt av å spise mye sukker da det blir et ensidig kosthold. Det er ingen grunn til å begrense sukkerinntaket hvis du har et normalt variert kosthold, forteller Halvorsen.

Ifølge eksperten er det viktig å spise nok og å dekke energibehovet sitt.

– Ikke vær så opptatt av hva som er «riktig» å spise. Kos deg med mat og slapp av. Ha heller fokus på andre ting - det er jo det sosiale med maten som er selve kosen, påpeker Halvorsen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer