Å komme i gang

Du har bestemt deg: Nå skal du gjøre noe med formen! Her finner du enkle små tips som kan hjelpe deg å komme i "siget", komme seg over den mila over dørstokken-¦

Her er noen tips for at du kan venne deg til å tenke aktivitet hele tiden: du kan benytte alle slags sjanser som byr seg i løpet av dagen din, til og med hvis du har stillesittende arbeid.

Tenk på det som en positiv mulighet du får i stedenfor at det er noe du må gjøre!

På arbeid:- Når du skal ha en liten pause fra det du arbeider med, gå en rask liten tur rundt kvartalet. Ved siden av at deg gir deg sunn bevegelse, klarner det tankene. Du får tid til å tenke. Kanskje kommer du nærmere mulige løsninger på problemene dine når du er i et mindre stressfylt miljø. Bevegelsen og den økte blodgjennomstrømningen kan løse opp muskelknuter og ta bort smerter fra stressfylte nakker og skuldre.

- Bruk trappen isteden for heisen eller rulletrappen.

- Parkér bilen din litt lenger unna enn det som egentlig er nødvendig og gå det ekstra stykket.

- Har du mulighet til å sykle eller gå til jobben isteden for å bruke transportmidler?

-Ta deg små pauser til bøy og tøy og strekk i løpet av dagen, dette gjør også veldig godt for anspente muskler!

Hjemme:

- Bli med i en aktiv lek med ungene! Planlegg uteaktiviteter! Det er så deilig når dere først har kommet dere ut. Det å bruke kroppen aktivt frigir endorfiner, som får deg til å føle deg mere avslappet og fornøyd. Kjenn hvordan humøret stiger når du er ute, og hvordan en deilig (og velfortjent!) ro kommer over deg når dere kommer hjem.

- Har du små barn: hvorfor ikke bruke dem som -trimapparater-? Du kan lage ditt eget trim-opplegg med ungen som vekt. Det er for eksempel god trening å ligge på ryggen og løfte et barn med hendene eller på føttene, -og ungene elsker det!

- Hagearbeid: Rake løv, klippe plenen og måke snø er god trim.

- Si ifra til de rundt deg! Fortell menneskene rundt deg om dine planer. Du vil oppleve at du får mye støtte fra gode venner! Det å fortelle om det gjør også at du føler det litt mer forpliktende, og kan bidra med det lille ekstra puffet du trenger for å komme deg over dørstokken og ut i naturen-¦

Rydd plass på dagsordenenHvor mye tid setter du egentlig av i uka til fysisk aktivitet? Er det plass til å sette av enda litt mer tid til det? Bytte ut et TV-program med en tur med hunden eller partneren, for eksempel?

Det er lurt å legge opp til et tidspunkt i uka eller på dagen som ikke er for upraktisk, det øker sjansen for at du greier å innarbeide aktiviteten til en vane som varer.

Jo flere vi er sammen-¦Dersom du synes det er vanskelig å komme deg ut i naturen eller på et helsestudio for å få rørt deg litt: har du ikke en venn eller nabo som du kan spørre om vil gjøre det sammen med deg? Det er overraskende mange som sitter hjemme og har dårlig samvittighet nesten hver eneste dag fordi de skulle ønske at de greide å være mer aktive. Det er lettere å gjennomføre en halvtimes joggetur hvis du har lovet kameraten å stille opp!

Sørg for å ha gode sko!Det høres jo banalt ut, men dersom skoene føles ukomfortable blir det bare ikke morsomt å være i aktivitet. Føttene er like forskjellige som resten av oss; noen av oss trenger oppbygging under vristen, noen trenger en bred lest, osv.

Bli positivt overrasket!Vær realistisk: sett deg som mål at du skal øke aktivitetsnivået gradvis, men ikke ta deg vann over hodet! Urealistiske mål og forventninger fører oftere til sprekk. Det er bedre å bli positivt overrasket over at man få til det man har satt seg fore enn hele tiden å bli frustrert og skuffet over seg selv.

Skriv det ned!Det kan være veldig lurt, kanskje særlig i begynnelsen, å skrive ned alt du spiser. Da blir du gradvis mer og mer bevisst hvilke vaner du har og hvordan du varig kan endre dem eller dreie dem i en sunn retning.

Det samme gjelder hvilke vaner du har for fysisk aktivitet. Skriv ned hvor mange kilometer du sykler på ergometersykkelen, eller hvor langt du svømmer, hvor lang tid du var ute og gikk kveldstur.

Unngå trøstespisingAndre nyttige tips kan være å lære seg et par gode avspennings- eller avslapningsøvelser. Mange trøstespiser eller småspiser stadig når de er stresset. Dersom man lærer seg bedre måter å takle stresset på, vil ikke behovet for å døyve stress med mat være så stort.