Menneskekroppen er, til tross for alt som kan skade oss eller gjøre oss syke, svært hardfør og motstandsdyktig. Vi donerer bort blod og andre ting, vi kommer oss etter mindre eller større skader, og vi kan til og med overleve alvorlige skader der vi mister store deler av ulike organer.

Flere organer er vitale - vi kan ikke overleve uten dem - dette gjelder organer som hjerne, hjerte, eller lever, men flere av organene våre er å regne som ikke-vitale. Noen organer har vi flere av, og vi kan klare oss med bare én av disse, som for eksempel lungene eller nyrene. I denne saken skal vi se på noen av de mange organene som vi kan klare oss uten, helt eller delvis.

Galleblære

Galleblæren er å finne under leveren, like under ribbeina til høyre. Galleblæren har som funksjon å lagre galle. Galle er et sterkt grønnfarget stoff som kontinuerlig produseres av leveren, som hjelper til med fordøyelsen av fett. Når man så spiser et fettrikt måltid, tømmer galleblæren seg ut i tolvfingertarmen (den første delen av tynntarmen), slik at gallen kan bidra til fordøyelsen av maten. Ved mangel på galle, for eksempel grunnet alvorlig sykdom som hindrer utskillelsen av galle i tolvfingertarmen, vil avføringen kunne bli grålig og fettholdig, og man kan bli gul i huden.

Galleblærebetennelse

Fjerning av galleblæren er en av de vanligste kirurgiske prosedyrene, og gjøres som regel grunnet plager med gallestein. Gallesteiner er steiner bestående av gallens komponenter, som felles ut i galleblæren, og som kan blokkere utførselsgangene (galleveiene). Man klarer seg som regel helt fint uten galleblæren, siden leveren fortsatt produserer galle som tidligere. Noen kan oppleve løsere avføring en stund etter operasjonen der galleblæren fjernes. (1)

Bukspyttkjertel

Bukspyttkjertelen er en avlang kjertel som ligger bak magesekken. Bukspyttkjertelen har en todelt funksjon - størstedelen av kjertelen produserer “bukspytt”, en fordøyelsessaft som inneholder flere ulike enzymer som hjelper bryte ned maten. I likhet med galleveiene, tømmer bukspyttkjertelen seg i tolvfingertarmen, og skiller ut bukspytt når det er behov for det i forbindelse med et måltid. Bukspyttkjertelen inneholder også spesielle celler som produserer ulike hormoner - det mest kjente av disse er insulin, som er nødvendig for å ta opp sukker (glukose) i kroppens vev. Bukspyttkjertelen kan fjernes kirurgisk, vanligvis delvis, men noen ganger også fullstendig. Dette gjøres i all hovedsak i forbindelse med kreftbehandling, der man forsøker å kurere - eller begrense - kreft i bukspyttkjertelen eller nærliggende strukturer. Uten en fungerende bukspyttkjertel, får man ikke produsert bukspytt til fordøyelsen, og uten insulinproduksjon får man også diabetes. Bukspyttkjertelkirurgi er ofte komplisert og omfatter som regel flere strukturer - men hvis man fjerner store nok deler av, eller hele bukspyttkjertelen, kan man fortsatt klare seg uten organet - gitt at man supplementerer med kunstige fordøyelsesenzymer, og tar insulin-behandling, som ved diabetes type 1. (2)

Slik blir du organdonor

Blindtarm

Blindtarmen er et fingerformet lite vedheng på tykktarmen i nedre høyre del av magen. Tidligere trodde man at blindtarmen ikke hadde noen funksjon hos mennesker, men blindtarmen er nå tenkt å være av betydning for immunforsvaret. Noen ganger kan tarminnhold blokkere innsiden av blindtarmen, noe som medfører til betennelse og pussdannelse i den - en tilstand kjent som blindtarmbetennelse, eller appendicitt på det medisinske fagspråket. Dersom denne betennelsen vedvarer, kan blindtarmen sprekke, og tarminnhold kan lekke ut i bukhulen - noe som kan gi en potensielt livstruende tilstand. Fjerning av blindtarmen er blant de vanligste kirurgiske inngrepene, og gjøres som regel grunnet blindtarmbetennelse. Man klarer seg helt fint uten blindtarmen. (3)

Nyrer

Nyrene er bønneformede organer plassert bak bukhulen, på hver sin side av ryggsøylen. Nyrene har som hovedfunksjon å holde kroppens indre i balanse, ved å regulere mengden av væske, surhet, og salter i blodet, regulerere blodtrykk, rense blodet og filtrere og skille ut avfallsstoffer - via produksjon av urin. I tillegg har nyrene flere andre funksjoner.

Blod i urinen - hva kan årsaken være?

Nyrenes funksjon er livsnødvendig - men takket være en stor reservekapasitet, så kan man godt klare seg med bare én frisk nyre, som er grunnen til at nyren er et relativt vanlig organ å donere bort. Man kan også overleve helt uten fungerende nyrer (grunnet nyresvikt av ulike årsaker), men man blir da avhengig av dialyse. Det kalles hemodialyse når en maskin overtar nyrenes jobb og renser blodet direkte, for å opprettholde væske- og saltbalanse og filtrerer blodet for avfallsstoffer. Dialyse kan være aktuelt for en kortere eller en lengre periode, avhengig av årsak og sykdomstilstand. (4)

Milt

Milten er et bønneformet organ som ligger i venstre øvre del av magen, bak bukhulen. Tidligere kjente man ikke til miltens funksjon, som blindtarmen, og man fjernet den i større grad enn man gjør i dag. I dag vet man dog at milten har flere funksjoner - den filtrerer blodet, og den er viktig for immunforsvaret vårt. Hos fostre står milten for mye av produksjonen av røde blodlegemer.

Mari-Anne måtte fjerne milten etter rideulykke

Milten ble tidligere oftere fjernet om den ble skadet ved for eksempel en ulykke, men i dag forsøker man så godt som mulig å bevare så mye av milten som mulig. Noen ganger må man likevel fjerne milten, for eksempel på grunn av en alvorlig skade, eller fordi milten har blitt for stor på grunn av ulike sykdommer. Man klarer seg uten milten, men vi vet at mennesker uten milt har en økt risiko for visse infeksjoner - og personer uten milt bør i større grad vaksineres mot visse bakterier. (5)

LES OGSÅ: Sprukket milt.

Magesekk

Magesekken ligger øverst til venstre i bukhulen, og er av betydning for fordøyelsesprosessen - den fungerer som et tøyelig reservoar, der magesaft inneholdende fordøyelsesenzymer, eltes inn i og bidrar til å løse opp maten - som så slippes videre i tynntarmen i passende store porsjoner. Magesekken er også viktig for opptak av visse vitaminer, som B- og C-vitaminer.

Gastritt (magekatarr)

Magesekken fjernes noen ganger kirurgisk, helt eller delvis, vanligvis grunnet kreftsykdom, men også på grunn av andre ting, som slankeoperasjoner for alvorlig fedme. Når magesekken fjernes, kobles spiserøret direkte på tynntarmen. Man kan klare seg ganske bra uten en magesekk - men man spiser gjerne mindre porsjoner på grunn av tap av reservoarfunksjonen, og man kan bli nødt til å ta vitamintilskudd. “Dumping syndrom” kan også bli et problem for noen, der man ved særlig sukker- eller stivelsesholdig mat opplever symptomer som magesmerter og diaré, og tegn på blodtrykksfall - dette skyldes at den sukker- eller stivelsesholdige maten, som tidligere ble nedbrutt i magesekken, trekker vann inn i tynntarmen. (6)

Tykktarm

Tykktarmen er den siste delen av fordøyelseskanalen, og ender i endetarmsåpningen. Tykktarmen ligger “rundt” tynntarmen, og starter enkelt forklart nede til høyre i magen - går oppover - så mot venstre - og så ned igjen til endetarmsåpningen. Tykktarmen tar opp vann og salter fra innholdet i tarmen, som bruker rundt 12 timer på å passere gjennom den. Tykktarmen er også viktig for å “lagre” tarminnholdet til det tømmes ut som avføring. Tykktarmen vil noen ganger fjernes, helt eller delvis, for eksempel på grunn av kreft eller en betennelsestilstand som ulcerøs kolitt. Når tykktarmen fjernes, kan man midlertidig eller permanent legge tarmen ut i en stomi (utlagt tarm) på magen, slik at tarminnholdet tømmer seg i en pose man fester på denne åpningen. Man kan også etter fjerning av tykktarmen koble tynntarmen til endetarmen. Man klarer seg uten tykktarm, men avføringen vil bli en del løsere, og man får hyppigere tømminger (diaré) - noe av dette kan bedres med diett og bruk av medikamenter. (7)

Kilder

1) Mayo Clinic, Cholecystectomy 2) American Cancer Society, Surgery for Pancreatic Cancer 3) Mayo Clinic, Appendicitis 4) Mayo Clinic, Hemodialysis 5) Lommelegen, Milten 6) NHS, Gastrectomy 7) NHS, Colostomy