Kroppen din forandrer seg med årene, og selv om du er en sprek og frisk kvinne på 50 år, er det likevel noen ting du bør huske på for å ivareta helsen.

1. Undersøk brystene med mammografi

Mammografi er en bildeundersøkelse av brystene, der det tas bilder av begge brystene i to ulike vinkler. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke brystkreft, gjerne i et tidlig stadium som gir bedre overlevelse og mer skånsom behandling.

Mammografiscreening gjennomføres i Norge som et screeningprogram for kvinner mellom 50 og 69 år. Screeningen gjøres annethvert år. Du vil motta invitasjon til undersøkelsen. Det kan dog variere i hvilken alder man er i når man mottar første invitasjonen, det kan variere fra 48 til 53 år.

Hvem bør gjennomføre mammografi?

Slik foregår mammografi

I tillegg til screeningprogrammet skal man alltid ta kontakt med lege hvis man oppdager forandringer i brystet slik som eksempelvis en kul, hudforandringer, sekresjon fra brystet eller inndragelse av huden over brystet eller brystvorten. Ved slike forandringer skal man ikke vente til man får innkallelse fra mammografiscreeningen, men selv ta direkte kontakt med fastlege for en undersøkelse, uavhengig av når du sist var på mammografi. Selvsjekk av brystene er en viktig og enkel undersøkelse som man bør gjøre selv regelemessig. (1, 2, 3)

2. Husk fortsatt celleprove fra livmorhals!

Screening for livmorhalskreft, som mange kjenner som en celleprøve, eller livmorhalsprøve, er et tilbud til kvinner i alderen 25 til 69 år. Prøven fra livmorhalsen blir tatt ved en gynekologisk undersøkelse, altså en underlivsundersøkelse. Dette gjøres ofte hos fastlege, eventuelt hos gynekolog. Mange kan oppleve at undersøkelsen er noe ubehagelig, men heldigvis er undersøkelsen rask å gjennomføre og tar ikke mer enn noen minutter.

Undersøkelsen har stor nytteverdi, og et studie har vist at forekomsten av livmorhalskreft i Norge er redusert med ca. 70 % grunnet screeningen sammenlignet med hva forekomsten ville vært uten screening. Det er altså en svært viktig undersøkelse å møte opp til.

Undersøkelsen gjøres i utgangspunktet hvert 3 år på kvinner mellom 25 og 33 år. For kvinner mellom 34 og 69 år analyserer man prøven for HPV virus. Hvis det ikke påvises HPV er neste prøve om 5 år. Oppdages det celleforandringer må dette følges opp etter egne retningslinjer, noe som vil medføre hyppigere undersøkelser.

Ved symptomer fra underlivet skal man ta kontakt med lege for en undersøkelse uavhengig av når siste celleprøve var eller når man skal til screening. Noen av symptomene er eksempelvis unormal utflod, smerter i underlivet, uregelmessige blødninger og blødninger etter samleie. Ved slike symptomer skal man alltid ta kontakt med fastlege eller gynekolog for undersøkelse. (4, 5, 6)

Livmorhalsprøve eller HPV-test? Din alder bestemmer

Hva er celleforandringer i livmorhals?

3. Stump røyken nå

Det er godt kjent at røykeslutt gir mange helsegevinster, røyking medfører økt risiko for å utvikle kreft, men gir også økt risiko for andre sykdommer og tilstander, slik som hjerte-kar lidelser. De som røyker lever i gjennomsnitt 16 år kortere, og 50 % av røykere dør av røykerelaterte sykdommer.

Det er aldri for sent å slutte å røyke. Når man slutter å røyker får man noen helsegevinster nærmest umiddelbart, mens andre helsegevinster kommer etter måneder og år. De første helsegevinstene av røykeslutt kommer faktisk så raskt som 20 minutter etter man har sluttet. 10 år etter røykeslutt har man halvert risikoen for å få lungekreft. Og 5 år etter røykeslutt har man redusert risiko for en rekke andre kreftformer. (7)

Du kan lese mer om fordeler med å slutte å røyke og medisiner ved røykeslutt i artikkelen under.

Medisiner kan hjelpe deg med røykeslutt

De beste metodene for røykeslutt

4. Gjennomfør undersøkelse for tarmkreft

Screening for tarmkreft er et nytt screeningprogram som allerede er delvis i gang enkelte steder i landet. Men fra 2023 skal dette tilbys til alle kvinner og menn i Norge fra det de fyller 55 år.

I begynnelsen vil screeningen gå ut på at man mottar en test i posten som skal tas hjemme. Dette er en avføringsprøve. Man sender altså inn en avføringsprøve som blir testet for blod. Hvis det så blir oppdaget blod i avføringen blir man innkalt til en koloskopiundersøkelse. På et senere tidspunkt tenker man at screeningen vil gå over til at det gjøres koloskopi av alle, men det krever mye å bygge opp et nytt screeningprogram med tanke på både kapasitet og kompetanse, dette må derfor gjøres gradvis. Koloskopi er undersøkelse av endetarmen og tykktarmen med en slange som har et kamera i enden.

Norge er faktisk ett av de landene i verden som har høyest forekomst av tarmkreft. Screeningprogrammet er innført for å oppdage både kreft og forstadier til kreft på et tidlig stadium, og dermed redusere både forekomsten og dødeligheten av tarmkreft. Så selv om det å ta en avføringsprøve kanskje ikke er det morsomste eller mest delikate som finnes, så er det en relativt liten innsats som kan betyr mye for helsen din. (8, 9)

Stadig flere kvinner får tarmkreft

Nå får alle 55-åringer tilbud om test

15 spørsmål og svar om screening for tarmkreft

5. Forebygg beinskjørhet

Beinskjørhet, også kalt osteoporose, er en tilstand som kan være svært plagsom da den fører til at man lettere brekker bein. Tilstanden rammer i størst grad eldre kvinner, og særlig etter overgangsalderen.

Beinskjørhet kan forebygges med medisiner, der såkalte bisfosfanater er den mest brukte. Men det er også tiltak man kan gjøre selv, slik som trening, unngå røyking og spise sunt.

Trening, både i form av å gå turer eller ha noe høyere intensivitet slik som ved jogging, samt styrketrening, kan hjelpe.

Kalsium og vitamin D er viktige for skjelettet, og inntak av begge deler kan kanskje hjelpe ved at man får en sterke beinmasse.

Behandling av benskjørhet

Andre forebyggende tiltak er også viktige. Har man dårlig balanse vil balansetrening være lurt for å forebygge fall. Det samme gjelder ved å gjøre tiltak i hjemmet slik at man ikke snubler eller faller lett. (10)