Et godt miljø innenfor er viktig for oss alle, både for vår fysiske- og psykiske trivsel og sunnhet.
For de aller fleste er ikke inneklimaet et problem for helsen. Noen opplever imidlertid ulike reaksjoner når de utsettes for faktorer i miljøet innendørs.
Små barn eller personer med astma eller allergi er ekstra utsatte, og for dem er et godt inneklima særlig viktig.
Derfor blir mange dårligere av astma om høsten
Sykdommer forbundet med innemiljøet
Helseeffektene ved et dårlig inneklima er ofte veldig diffuse, og det kan være vanskelig å avgjøre om årsaken til problemene er inneklimaet, eller noe annet.
FHI opplyser om at de plagene og sykdommene som i størst grad er påvirket av faktorer i innemiljøet er:
- Hud- og slimhinneirritasjon.
- Hodepine og luktplager.
- Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene, for eksempel allergi, astma og kols.
- Forverring av luftveisinfeksjoner.
For å finne ut av om innemiljøet har skylden for helseproblemene dine, kan du med fordel føre en dagbok over hvilke symptomer du har, og når de er til stede.
Det er forventelig at symptomene forsvinner når du ikke oppholder deg innendørs i bygningen eller boligen. Hvis flere i samme bygning har de samme symptomene, øker sannsynligheten for at helseproblemene henger sammen med innemiljøet.
Allergi mot husstøvmidd
Råd for godt inneklima
- Sørg for god ventilasjon og tilførsel av frisk luft. Hvis uteluften er veldig forurenset, eller du har pollenallergi, bør du benytte filtre i luftinntaket. Sørg særlig for tilstrekkelig ventilasjon i badeværelser, vaskerom og kjøkken.
- Hold hjemmet ditt rent for støv. Rengjør uten for mye fukt og uten for mye kjemiske rengjøringsmidler.
- Vær oppmerksom på om du har allergiframkallende planter i hjemmet ditt.
- Unngå røyking innendørs.
- Sørg for god trekk i vedovner og peiser, og unngå overdreven bruk av stearinlys og duftlys.
- Benytt kjøkkenvifte med avtrekk under steking.
- Unngå bruk av gassovner og -peiser uten avtrekk
- Unngå heldekkende gulvtepper. I gulvteppene kan det hope seg opp allergener, sopp og bakterier. Spesielt allergiske personer bør være oppmerksom på dette.
- Vær oppmerksom på synlig muggvekst, dårlig lukt og fuktproblemer i boligen. Særlig gjelder dette bad, kjøkken og kjeller.
- Mål radonkonsentrasjonen i din bolig. 300 personer dør hvert år på grunn av radon i Norge. I de fleste tilfeller vil man kunne løse et radonproblem nesten fullstendig. Radonmålinger bør gjøres om vinteren.
Støy kan føre til sykdom
Støy kan bidra til stressrelaterte sykdommer og virke negativt på trivsel, søvn, sosial atferd og prestasjonsevne. Det er påvist av eksponering for støy over lang tid kan gi en økt risiko for hjerte- og karsykdommer og forhøyet blodtrykk. Kraftig støy kan også føre til hørselsskade.
Støyproblemet er størst i byer og tettbygde strøk. Det er store forskjeller i hvor sensitive mennesker er overfor støy, men særlig barn, eldre, syke og hørselshemmede personer er utsatte.
Tiltak som bedre lydisolering mellom rom, valg av støtdempende gulv, og akustisk demping med tekstiler og perforerte plater kan være med til å dempe støyproblemene i en bolig.
Slik påvirker støy helsa di
Belysning påvirker innemiljøet
Belysning har først og fremst betydning for trivsel, og i mindre grad innvirkning på helsa vår. Det er imidlertid vist at uheldig belysning kan føre til såre, anstrengte øyne, trøtthet og hodepine, samt nedsatt produktivitet.
Synsevnen svekkes med alderen. I tillegg har eldre større risiko for å falle. Risikoen for fall øker ved dårlig belysning. Eldre mennesker har derfor behov for mer lys enn yngre.
