10 triks som gir bedre innemiljø

Et godt inneklima er viktig for alle, men for noen betyr det særlig mye.

UTLUFTNING: Utluftning kan ha stor betydning for inneklimaet. Foto: Beatriz Vera / Shutterstock / NTB
UTLUFTNING: Utluftning kan ha stor betydning for inneklimaet. Foto: Beatriz Vera / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Et godt miljø innenfor er viktig for oss alle, både for vår fysiske- og psykiske trivsel og sunnhet.

For de aller fleste er ikke inneklimaet et problem for helsen. Noen opplever imidlertid ulike reaksjoner når de utsettes for faktorer i miljøet innendørs.

Små barn eller personer med astma eller allergi er ekstra utsatte, og for dem er et godt inneklima særlig viktig.

Sykdommer forbundet med innemiljøet

Helseeffektene ved et dårlig inneklima er ofte veldig diffuse, og det kan være vanskelig å avgjøre om årsaken til problemene er inneklimaet, eller noe annet.

FHI opplyser om at de plagene og sykdommene som i størst grad er påvirket av faktorer i innemiljøet er:

  • Hud- og slimhinneirritasjon.
  • Hodepine og luktplager.
  • Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene, for eksempel allergi, astma og kols.
  • Forverring av luftveisinfeksjoner.

For å finne ut av om innemiljøet har skylden for helseproblemene dine, kan du med fordel føre en dagbok over hvilke symptomer du har, og når de er til stede.

Det er forventelig at symptomene forsvinner når du ikke oppholder deg innendørs i bygningen eller boligen. Hvis flere i samme bygning har de samme symptomene, øker sannsynligheten for at helseproblemene henger sammen med innemiljøet.

Råd for godt inneklima

  1. Sørg for god ventilasjon og tilførsel av frisk luft. Hvis uteluften er veldig forurenset, eller du har pollenallergi, bør du benytte filtre i luftinntaket. Sørg særlig for tilstrekkelig ventilasjon i badeværelser, vaskerom og kjøkken.
  2. Hold hjemmet ditt rent for støv. Rengjør uten for mye fukt og uten for mye kjemiske rengjøringsmidler.
  3. Vær oppmerksom på om du har allergiframkallende planter i hjemmet ditt.
  4. Unngå røyking innendørs.
  5. Sørg for god trekk i vedovner og peiser, og unngå overdreven bruk av stearinlys og duftlys.
  6. Benytt kjøkkenvifte med avtrekk under steking.
  7. Unngå bruk av gassovner og -peiser uten avtrekk
  8. Unngå heldekkende gulvtepper. I gulvteppene kan det hope seg opp allergener, sopp og bakterier. Spesielt allergiske personer bør være oppmerksom på dette.
  9. Vær oppmerksom på synlig muggvekst, dårlig lukt og fuktproblemer i boligen. Særlig gjelder dette bad, kjøkken og kjeller.
  10. Mål radonkonsentrasjonen i din bolig. 300 personer dør hvert år på grunn av radon i Norge. I de fleste tilfeller vil man kunne løse et radonproblem nesten fullstendig. Radonmålinger bør gjøres om vinteren.

Støy kan føre til sykdom

Støy kan bidra til stressrelaterte sykdommer og virke negativt på trivsel, søvn, sosial atferd og prestasjonsevne. Det er påvist av eksponering for støy over lang tid kan gi en økt risiko for hjerte- og karsykdommer og forhøyet blodtrykk. Kraftig støy kan også føre til hørselsskade.

Støyproblemet er størst i byer og tettbygde strøk. Det er store forskjeller i hvor sensitive mennesker er overfor støy, men særlig barn, eldre, syke og hørselshemmede personer er utsatte.

Tiltak som bedre lydisolering mellom rom, valg av støtdempende gulv, og akustisk demping med tekstiler og perforerte plater kan være med til å dempe støyproblemene i en bolig.

Belysning påvirker innemiljøet

Belysning har først og fremst betydning for trivsel, og i mindre grad innvirkning på helsa vår. Det er imidlertid vist at uheldig belysning kan føre til såre, anstrengte øyne, trøtthet og hodepine, samt nedsatt produktivitet.

Synsevnen svekkes med alderen. I tillegg har eldre større risiko for å falle. Risikoen for fall øker ved dårlig belysning. Eldre mennesker har derfor behov for mer lys enn yngre.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer