Annonsørinnhold

Visste du at diabetes kan forårsake nervesmerter?

Derfor bør du ta smertetesten.

Visste du at diabetes kan forårsake nervesmerter?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Diabetes er en tilstand som skyldes for mye glukose eller blodsukker i blodet. Diabetisk nevropati er en tilstand som oppstår når det er forstyrrelse eller fysisk skade på nervesystemet som følge av denne økningen i blodsukkeret. Nerveskade er for mange diabetespasienter en plagsom senkomplikasjon.

Skader på det ikke-viljestyrte nervesystemet, det autonome nervesystemet, kan medføre en rekke komplikasjoner som sirkulasjonsforstyrrelser, blodtrykksendringer, mageplager og hos menn impotens. Jo dårligere kontrollert blodsukker, jo høyere risiko for diabetisk nevropati.

Symptomene på diabetisk nevropati vil variere med hvilke nerver som er vesentlig skadet. Den vanligste typen rammes overveiende følenervene (de sensoriske nervene). I første omgang oppstår problemer med tærne, etter hvert kan nerveskaden bre seg oppover foten og leggen. Typisk rammes begge beina nokså likt, og tilstanden øker sakte og går ikke tilbake.

Det er to hovedtyper av skader: følelsestap (sensibilitetstap) og smerter. Følelsestap er det vanligste, med nummenhet og/eller prikkende fornemmelser, av og til kuldefølelse. De fleste med følelsestap har ingen smerter, og mange med kroniske smerter har ikke følelsestap. Blandingstilstander er likevel vanlig.

Vanlige kjennetegn på smerten er at den føles brennende, sviende, prikkende eller som elektriske støt. Smerter utløst av stimuli som normalt ikke gir smerter, er vanlig, likeledes kramper i føttene.

Dersom du kjenner igjen disse symptomene kan det være lurt å oppsøke en lege. Husk å ha en så presis som mulig beskrivelse av din smerte. Smertetesten er et hjelpemiddel for å si noe om din smerte kan være nevropatisk smerte. Ta gjerne med en utskrift av smertetesten til legen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer