Slik får du den fastlegen du vil ha

Foreløpig operer ikke fastlegene med ventelister - men det kommer.

LANGE LISTER: Mange fastleger har fulle lister, og de åpnes kanskje ikke hvert år. Derfor kan det ta lang tid å vente på de mest populære legene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LANGE LISTER: Mange fastleger har fulle lister, og de åpnes kanskje ikke hvert år. Derfor kan det ta lang tid å vente på de mest populære legene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste i Norge har i dag sin egen fastlege. Da ordningen ble innført i 2001 ble man tildelt fastlege i hjemkommunen – gjerne en man hadde vært hos tidligere. Men alle kan bytte fastlege om man ønsker – inntil to ganger i året. Er du heldig, så har den legen du ønsker plass til flere pasienter. Det kan du sjekke på helsenorge.no – eller hos NAV.

Men slettes ikke alle har plass. Det er nemlig et tak på 2500 pasienter per fastlege – og mange har mindre kapasitet fordi de jobber deltid etc. Ifølge Legeforeningen er det 4883 fastleger i Norge (per 03.2015). Hver fastlege hadde i 2014 1132 pasienter i snitt. Så hva gjør du hvis du ønsker deg en fastlege som har fulle lister?

Varsel om ledig kapasitet hos fastlege

- Om du ønsker en bestemt fastlege og vedkommende ikke har ledige plasser nå, følger du med på nettsiden til det blir ledig og så bytter du til legen du ønsker. Foreløpig må du følge med selv, men det jobbes med en ny teknisk løsning for fastlegebytte, og når den lanseres vil det bli mulig å stå på venteliste. Om du ønsker en bestemt fastlege, og vedkommende ikke har ledige plasser nå, følger du med på nettsiden til det blir ledig, så bytter du til den legen du ønsker, sier avdelingsdirektør Toril Lislien ved Helfo servicetjenester.

Imidlertid finnes det en privat tjeneste hvis du ønsker å varsles om en lege du ønsker, får ledig kapasitet. Legelisten.no tilbyr sms varsling for kroner 95,- per år, per lege. Det er verdt å merke seg at man ikke får pengene tilbake hvis legen ikke får ledig kapasitet gjennom året.

Her sjekker du hvilke leger som er ledig i din kommune.

Leder i Allmennlegeforeningen: Lege Petter Brelin påpeker at det kan ta lang tid å vente på en spesiell lege. Foto: Sykehuset i Østfold
Leder i Allmennlegeforeningen: Lege Petter Brelin påpeker at det kan ta lang tid å vente på en spesiell lege. Foto: Sykehuset i Østfold Vis mer

Ikke mulig å melde seg på

Å ha en lege man stoler på og føler seg komfortabel med, er viktig for mange. Det er også enklere i forhold til journaler, tidligere sykehistorie etc. Mange ønsker også en lege av eget kjønn – eller er av en eller annen grunn misfornøyd med fastlegen sin. Noen ønsker også en såkalt kjendislege – kanskje fordi de har sett og likt vedkommende i media.

- Hvis den legen du ønsker har fulle lister, så er det ikke mulig å bare melde seg på. Det er viktig at folk forstår at den legen da ikke kan føre deg opp, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Han forteller at de ofte får forespørsler om dette fra pasienter.

- Dette er det altså ikke anledning til. Det er heller ingen ventelister. Hvis du ønsker å bytte må du selv sjekke jevnlig om det er blitt ledig kapasitet på den listen du ønsker. Men det er ikke et veldig godt råd, da dette er helt uforutsigbart. Noen lister åpner ikke en gang hvert år, sier Brelin.

Han råder heller folk til å finne en flink fastlege som de kan trives med – og som har åpne lister.

- Snakk gjerne med venner og bekjente, så kan du danne danner deg et bilde og velge ut fra det. Å høre på råd fra noen som kjenner både deg og fastlegen kan være lurt, sier Brelin.

Ola og Kari Nordmann bytter nemlig ikke fastlege så ofte - selv om man kan bytte inntil to ganger i året. Tall fra Helsedirektoratet viser at i 2014 var det bare rundt 6,5 prosent som byttet fastlege - og dette tallet inkluderer alle som byttet på grunn av flytting.

Slik skaffer du deg Europeisk helsekort

FINN EN DU LIKER: Det er kanskje viktigere å finne en lege du trives med, en å få plass hos den mest populære. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FINN EN DU LIKER: Det er kanskje viktigere å finne en lege du trives med, en å få plass hos den mest populære. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Ingen ventelister for fastlege

Dessverre opererer altså ikke Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) med ventelister på fastlegelistene - enda. Det betyr at man selv må følge med på nettet jevnt og trutt for å se når legen du ønsker deg får noe ledig. Listene åpnes først når en fastlege har 20 ledige plasser, og da er det førstemann til mølla som gjelder.

Selv om man kan bytte fastlege inntil to ganger i året, er det mange som aldri bytter.

Mange holder på legen sin dersom de er fornøyd, så det er ikke sikkert det er så lett å få den legen du ønsker deg. Selv om man kan bytte fastlege inntil to ganger i året, er det mange som aldri bytter. Enkelte av de mest populære fastlegene har ikke tatt inn nye pasienter på flere år. Det kan være flere årsaker til at noen leger er mer populære enn andre.

- De har nok gjerne fulle lister fordi mange liker dem, og det er vanskelig å argumentere mot suksess. Men min erfaring er at selv om man ikke får en lege som har et navn, eller er veldig anerkjent, så vil de aller fleste oppleve at de blir godt ivaretatt hos fastlegen sin, sier Brelin.

Og fulle lister trenger ikke å bety at legen nødvendigvis er bedre enn andre leger. Dette vil dessuten være subjektivt.

LES OGSÅ: Mange utnytter legevakten

- Det kan være like bra å være pasient hos en som ikke har så mye press på seg, sier lederen i Norsk forening for allmennmedisin.

Det er kommunene som har ansvaret for fastlegeordningen.

Det er kommunen og fastlegen som inngår avtale om hvor mange pasienter legen skal ha på sin liste. Fastlegeforskriften sier at "fastlegen skal ikke ha flere enn 2500 persone rpå sin liste. Et listetak lavere enn 500 personer må avtales med kommunen, sier Lislien.

Vær også obs på at noen fastleger i kontorfellesskap operer med felleslister – det betyr at du kan komme til hvem som helst av legene på samme kontor når du bestiller time. Dette sjekker du på nett.

LES OGSÅ: Leger og taushetsplikt

Vil du ha med journalen?

Du bør også være obs på at journalen din ikke nødvendigvis følger med når du bytter fastlege - dette av personvernhensyn. Så hva skjer med legejournalen min dersom jeg bytter fastlege?

Overføring av journalen fra tidligere fastlege til ny skjer ikke automatisk. Hvis du ønsker at journalen skal overføres til den nye fastlegen, må du betale et beløp til din tidligere lege. Dette beløpet kan ikke føres på egenandelskortet. Hvis du har en tidligere sykehistorie er det lurt å overføre journalen din.

- Regelverket åpner for at en pasient kan be om å få sin journal oversendt til ny fastlege, men det er ingen automatikk i at journalen skal sendes over. Dersom pasienten ønsker at journalen skal følge med over til en ny fastlege, kan den opprinnelige fastlegen kreve 85 kroner for dette fra pasienten, sier Lislien.

LES OGSÅ: Hva med legejournalen?

Har du spørsmål om fastleger, eller andre legespørsmål? Send inn til vår sjefsvarlege Brynjulf Barexstein eller en av våre andre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer