I dag er over 80 prosent av nordmenn positive til organdonasjon. Slik ser et donorkort ut. Foto: Stiftelsen Organdonasjon
I dag er over 80 prosent av nordmenn positive til organdonasjon. Slik ser et donorkort ut. Foto: Stiftelsen Organdonasjon Vis mer

Slik blir du organdonor

Du kan være med å redde liv via mobilen eller et donorkort.

Hundrevis av nordmenn venter på et nytt organ, og mange dør mens de venter i køen, ifølge Stiftelsen Organdonasjon.

– I dag står over 400 mennesker på venteliste for et nytt organ. Listene vokser stadig, blant annet fordi nye pasientgrupper får tilbud om transplantasjon som livreddende behandling. Det er størst behov for nyre, som utgjør cirka 70 prosent av alle transplantasjoner, sier Aleksander Sekowski, informasjonskonsulent i Stiftelsen Organdonasjon, til Lommelegen.no.

De har inntrykk av at folk blir stadig mer positive til organdonasjon.

– Da Stiftelsen Organdonasjon ble stiftet i 1997, var dette et tema som var litt tabu, og som sykehuspersonell mente ikke egnet seg for befolkningen. I dag er over 80 prosent av nordmenn positive til organdonasjon. Vi har nesten 254 000 tilhengere på Facebook-siden vår, og folk er nesten utelukkende positive til temaet når dette diskuteres i mediene, opplyser Sekowski.

LES OGSÅ: Slik redder du barnet ditt fra kvelning

Dette må du gjøre for å bli organdonor

Det er veldig lett å bli organdonor. Det første du trenger å gjøre for å bli det er:

1. Fyll ut donorkort

Skriv inn navnet ditt, og navn og telefonnummer til to av dine nærmeste. Velg om du vil ha kortet i lommeboken, eller på mobilen. Ønsker du donorkort på mobilen, kan du laste ned donorkort som app til din smarttelefon. Ønsker du det i papirform, kan du også finne donorkortet på legekontor og apotek, eller via dette skjemaet på organdonasjon.no.

2. Snakk med dine nærmeste

Det er nemlig viktig at du opplyser dine nærmeste om at du ønsker å bli organdoner, så de slipper å ta avgjørelsen på dine vegne når legen spør. Dine nærmeste kan være familie, venner, kollegaer, fastlege eller naboer.

LES OGSÅ: – De fleste vil oppleve angst

Hvem kan bli organdonor?

Det er behov for organer til alle aldersgrupper, derfor er det ingen øvre eller nedre aldersgrense for å bli organdonor.

Hvis du er under 18 år, er det dine foreldre/foresatte som må være oppgitt som pårørende i donorkortet.

Den eldste organdonoren var 87 år, men for hjerte og lunger vil det i praksis være en øvre grense på 50-60 år.

– Men dette er noe som vurderes i hvert enkelt tilfelle av transplantasjonsteamet, og ikke noe du trenger å tenke på. Alt du trenger å gjøre er å ta standpunkt til organdonasjon, påpeker Sekowski.

Andre organer, som nyrer og lever, er det ingen aldersgrense på, så fremt organene er friske.

LES OGSÅ: Når bør du kontakte legevakt?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Så mange har donorkort på mobilen

Du kan også få donorkort på smarttelefonen din-

– Totalt har over 150.000 nordmenn nå lastet ned appen. Vi har også sendt ut totalt cirka fem millioner donorkortbrosjyrer til legekontorer og apoteker, siden donorkortets lansering i 2002. Vi har nesten 300 000 tilhengere i ulike sosiale medier, forteller Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon.

– Synes folk det er skummelt å bli donor?

– Det finnes noen myter om organdonasjon der ute, som vi jobber med å avlive. Men vårt inntrykk er at de fleste synes det er helt greit med organdonasjon. «Er man død, så er man død. Da er det fint om organene mine kan hjelpe noen som trenger dem» er et utsagn som går igjen, sier Sekowski.

Hvorfor er det viktig å bli organdonor?

Det er mange sykdommer som kan føre til en organsvikt, som nødvendiggjør transplantasjon. Det er størst behov for nyrer, deretter lever, hjerte, lunger og bukspyttkjertel.

En avdød kan donere:

  • hjerte
  • to lunger
  • lever
  • to nyrer
  • bukspyttkjertel (pancreas)
  • Det er også mulig å trekke ut øyeceller for donasjon fra bukspyttkjertelen, som kan brukes som behandlingsform for diabetespasienter.

Som levende giver kan man også donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn.

Det er ikke mange nok organer til å dekke behovet for transplantasjoner i Norge, som stadig blir større. Fremdeles dør pasienter mens de venter.

Transplantasjon er aktuelt ved sykdom som har kommet så langt at pasienten vil ha begrenset livsutsikt uten et nytt livreddende organ. For en pasient som får tilbudet, er det få eller ingen andre behandlingsmuligheter – organdonasjon er livreddende behandling, ifølge organdonasjon.no.

LES OGSÅ: Når ringer jeg 113?

Du bestemmer over dine organer

Velger du å bli donor, kan ikke pårørende overstyre dine ønsker som står i donorkortet.

– I den nye transplantasjonsloven, som akkurat har blitt behandlet i Stortinget, står det helt klart at dersom avdøde var positiv til organdonasjon, og standpunktet kjent, skal pårørende ikke ha mulighet til å overprøve dette. Nærmeste familie har nå kun mulighet til å si nei til organdonasjon, hvis avdødes vilje ikke er kjent. Det betyr at det er viktigere enn noensinne å informere sine nærmeste om at man sier ja, samt fylle ut et donorkort, påpeker Sekowski.

Som organdonor kan du ikke velge hvem organene skal gå til, da dette avgjøres på et strengt medisinsk grunnlag. Ethvert organ som er til rådighet for transplantasjon, blir gitt til den pasienten på venteliste som til enhver tid trenger det mest, ifølge organdonasjon.no

Det er heller ikke mulig å reservere seg mot å donere til grupper eller individer, men er det enkelte organer du ikke ønsker å gi bort, kan du opplyse om dette i donorkortet og informere dine nærmeste.

Ny transplantasjonslov

Den nye transplantasjonsloven ble førstegangsvedtatt i Stortinget 9. april 2015, og nå gjenstår bare andre gang, før den blir gjeldende lov.

– Vi er i det store og hele meget fornøyd med den nye loven. Spesielt at den styrker avdødes vilje til organdonasjon, og at også 16-åringer kan ta et selvstendig standpunkt til spørsmålet, sier Sekowski.

Her er noen av de mest sentrale punktene i den nye loven:

  • Du bestemmer: Er din vilje kjent, skal ikke familie eller noen andre kunne overprøve denne.
  • Vetorett: Familien vil få muligheten til å si nei til organdonasjon, dersom den avdødes vilje ikke var kjent. Derfor er det viktig at du informerer dine nærmeste om at du sier ja til organdonasjon, og fyller ut et donorkort, eller legger inn i en app på smarttelefonen din!
  • Register funker ikke: Organdonasjon skal være ønsket og frivillig.
  • Skal ta opp spørsmålet: Sykehuspersonell blir nå pålagt å ta opp spørsmålet, hvis organdonasjon er aktuelt.
  • Tidligere samtykkealder: Alderen for samtykke til organdonasjon senkes fra 18 til 16 år.

Her kan du lese hele lovvedtaket.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-