Meget alternativt

Spørsmål

Min datter (24) har hatt mageproblemer i varerende grad over flere år, med påvist intoleranser for svært mange vanlige matvarer (28 av 96 nå i oktober, bl.a. hvete, havre, mais, rug, melk, soyabonner, mm). Testlaboratoriet, Alletess Medical Laboratory, måler IgG ELISA i blodtest. Microfloratesten fra samme laboratorium på E.coli viser 564 for IgG og 5373 for IgM - det siste ansees å være unormalt høyt (400 til 1400 anses normalt). Mens en senere prøve, i urin, hos fastlegen viser ingen e.coli-unormalitet. Hun går ned i vekt fordi hun ikke får i seg nok næring som tåles. Candida Albins-testen (fra samme laboratorium) viser IgG 133, IgA 165, IgM 298 og Immune Complex 191. Over 100 angis å være /Abnormal/. Hun skal dermed ha lite sukker og gjær, har hun fått råd om.
1) Ettersom testen ikke brukes av helsevesenet her: Kan leger her støtte seg til den?
2) Er det riktig at e.coli ikke kan måles i blod i Norge?
3) Hvilken slutning skal vi trekke av at e.coli-overflod finne si blodet men ikke i urinen?
4) Hva bør hun gjøre for å redusere den høye e.colie-forkomsten, finnes det medikamenter eller kan det reguleres med f.eks. å tilføre Vita-Biosa (probiotiske bakterier i flytende form)?
5) Hvor får man kostveiledning for å få til et kosthold som tåles og gir næring nok?Relevante sykdommer/medisiner: ;

Kvinne, 24 år

Svar

Hei.

Her er det mye å ta tak i, og tildels skjønner jeg ikke spørsmålene dine.
Det kommer nok i svært stor grad at dette du omtaler her, er alternativ medisin, og ikke vitenskapelig akademisk medisin som baserer seg på vitenskapelig dokumentasjon og forskning, dvs at man beviser at det man holder på med, er holdbart.

Vi som ikke holder på med alternativ medisin, kan ikke "gå inn" i, kommentere eller vurdere alternative terapeuters språk, problembeskrivelser eller noe som helst, fordi det handler om ting vi ikke vet noe om. Det blir nesten som om du fremla et dokument på mongolsk til meg, og ba meg forklare innholdet i teksten.

Vi har jo ikke E.coli i blodet ?!? Og følgelig er dette ikke noe som skal eller kan måles heller.
Unntaket er ved mistanke om sepsis / "blodforgiftning". Da kan man foreta en såkalt blodkultur, dvs dyrke bakteriene i blodet og på den måten identifisere evt bakterier i blodet som forårsaker blodforgiftning / sepsis. Men dette er jo en så dramatisk og akutt situasjon som noe kan bli, dvs man får høy feber, frostbyger og dør i løpet av kort tid hvis ikke man kommer infeksjonen til livs med antibiotika.
Og det er jo åpenbart helt utelukket for din datter.

Mao. vurderer jeg det som helt irrelevant og unødvendig (og umulig) å "måle" E.Coli i blodet til din datter. Jeg synes til og med at dere skal la være med dette, da det åpenbart drar fokus, tid og oppmerksomhet bort fra mer målrettede og konstruktive løsninger, og det er jo at hun må få stilt en diagnose på sine plager. Da ville jeg ha brukt dokumenterte, og ikke spekulative metoder hvis jeg var dere, og fastlegen vil hjelpe dere med dette.

Det samme gjelder Candida-problematikken.
"Candidasyndromet" eller hvilket navn man ønsker å gi det, er ikke en diagnose man er sikker på om finnes eller ikke, dens eksistens er ikke dokumentert.
Tilstanden er ikke offisielt anerkjent, og både diagnostikk og behandling er meget omstridt.
Leger flest anser ikke dette som en faktisk reell tilstand, og spørsmålet om leger kan forholde seg til en viss candida-test, faller derfor vekk, det kan rett og slett ikke besvares. Vi kan ikke forholde oss til undersøkelsesmetoder som "tester" om en person kan ha en tilstand som man mener sannsynligvis ikke finnes.
Candida er imidlertid noe vi kan påvise i f.eks. dyrkningsprøver, og man kan ha candidainfeksjoner forskjellige steder i kroppen, det er vanlige medisinske problemstillinger som enhver almenpraktiker har inngående kunnskaper om.

Ditt spørsmål nr 3, "hvilken slutning vi skal trekke av at e.coli finnes i blodet men ikke i urinen", blir følgelig for meg en umulighet å besvare, dessverre.
Jeg kan nemlig ikke på noen måte se for meg at din datter skal ha tarmbakterier (!) i blodet ! Hadde hun hatt det, hadde hun altså i løpet at kort tid fått frostbyger og fått høy feber og blodforgiftning.

Jeg skjønner i det hele tatt ikke denne problematikken, men det er nok igjen fordi dette er "alternativ-terapeut"-språk. Jeg forholder meg til ting vi vet og som kan påvises og sees, ikke til teorier og språklige konstruksjoner.

E.coli f.eks., er en bakterie som alle mennesker har i aldeles enorme mengder i tarmen, og den skal også være der, for å hjelpe til med fordøyelsen. Enkelte sjeldnere stammer av E.coli kan dog være sykdomsfremkallende, og dersom slike sykdomsdannende E-coli bakterier kommer inn i kroppen i andre steder enn i tarmen, f.eks. i urinblæren, så får man en urinveisinfeksjon, og det merker man, og det behandler man med antibiotika.
Tilsvarende vil E-coli ut i blodbanen som man f.eks. ser ved store tarmskader m.v., være en hyperakutt og potensielt livstruende tilstand.
Derfor mener jeg tanken om at din datter skal ha tarmbakterier i blodet, er helt utenkelig og i seg selv en uforståelig ide.

Ditt spørsmål om hva hun skal gjøre for å redusere den høye e.coli-forekomsten, faller følgelig bort, da e.coli i blodet ikke er en mulig tilstand.
E.coli i tarmen skal være der, om det er det det er snakk om.
Faktisk så er det slik at dersom man har brukt så mye antibiotika at de normale tarmbakteriene (inkl. E-coli) har forsvunnet, og det er noe som ikke er så sjeldent, så kan man bli særdeles syk.
Mao. så er det du spør om, hvordan redusere mengden e.coli, noe som andre uforvarende har "forsøkt" før henne, og da blir man meget syk !
E. coli er altså en bakterie vi er nødt til å ha i kroppen (tarmen), i enorme mengder. og IKKE noe som skal fjernes !

Kostveiledning som du spør etter, bør du få fra hennes fastlege eller fra klinisk ernæringsfysiolog, som hennes fastlege kan henvise henne til, dersom ikke legen har kompetanse på dette selv.

Dette synes jeg høres meget viktig ut, så sørg for å få det på beina jo før jo heller.

Jeg ville valgt å forholde meg til råd basert på vitenskap og dokumenterte metoder, mao. ifra fastlege og/eller ernæringsfysiolog, og ikke spekulative diettråd som "candidadietten" m.v.
(Jeg vet at mange føler seg bedre ved å følge "candidadietten", men det er fordi at man da kutter sukker, som er svært skadelig for helsen for alle mennesker, og ikke fordi "candidadietten" har en effekt i seg selv.)

Jeg håper at jeg med dette svaret kan hjelpe dere til å få lagt fra dere en lang rekke unødvendige og ufruktbare problemstillinger, som sikkert over tid til og med kan utgjøre en ikke uvesentlig helsebelastning i seg selv for din datter å måtte forholde seg til.

Sørg for at hun får stilt korrekte diagnoser og får riktig kostveiledning m.v., og benytt de metoder vi vet er korrekte og dokumenterte, til dette, så spiller dere ikke mere tid.
Ta med kopi av dette brevet ditt + mitt svar til fastlegen hennes, så vil det være et aldeles utmerket startsted og svært nyttig informasjon for fastlegen hennes, til å kunne hjelpe henne best mulig videre.

Lykke til !