Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Er leger ukvalifiserte til å behandle syke mennesker?

Spørsmål

Spørsmål om skade på fot/bein: Hvis ein person kom haltende inn på sjukehuset, kva er framgangsmåten for å hjelpe personen? Hadde legen tatt røntgen med ein gang for å sjekke om brudd? Eller tar legen å kjenne på foten/beinet først til å kjenne seg fram om det er noe som ikkje stemmer, sjølv om person har kjempevondt og skriker i smerte når foten/beinet blir tatt på? Hadde legen vert forsiktig når legen sjekker beinet for å unngå meir smerte og meir skade eller hadde legen vert aggressiv (røff) når legen sjekker og gir blaffen om det gjør meir vondt og om det blir meir skade? Når blir røntgen tatt? Før eller etter legen har kjent på foten/skaden? Hadde det ikkje vert bedre å tatt røntgen først for å hindre at legen gjør meir smerte og skade når foten/beinet blir sjekket? Spørsmål om helse: Hvis ein person får ein type kreft eller hjerteproblemer eller hjerneproblemer eller hudproblemer osv, er legene utdannet innanfor ernæring og kosthold og har kjennskap til mange typer kjemikaler og gift i mat, drikke og produkter som kan forårsake mange typer helseproblemer? Hvis ikkje, er ikkje legene ukvalifisert til å takle sjukdommene som personene kjem med? Hadde det ikkje vert smart om legene alltid oppdatere seg, fornye kunnskapen, vidareutdanne seg med ny informasjon til å hjelpe personene med? Viss muligheiten kom og legene fikk gratis muligheit til å lære og oppdatere seg med nye kunnskap og informasjon og fikk nye titler som for eksempel naturlege. Trur du legene hadde takka ja til vidare utdannelsen som er under eitt år? Ha ein fin dag fortsatt! Hvis du er interessert i å kommunisere meir etter du har svart på spørsmålene, er det berre å ta kontakt! :)

Kvinne 21
Svar

Hei.


Du har stilt ditt spørsmål til vår lege Alf Kristoffer Ødegaard, som dessverre ikke har mulighet til å besvare deg. Derfor får du svar fra meg som svarlegesjef istedet. Håper det er greit.


Jeg skal prøve å besvare spørsmålene dine ett av gangen:


"Hvis ein person kom haltende inn på sjukehuset, kva er framgangsmåten for å hjelpe personen?"


Legen må først ved hjelp av grundig samtale, kartlegge hva, når og hvordan haltingen har oppstått. For eksempel om det har vært noen skade, og isåfall hva slags skade. Skademekanismen og hvor mye energi som har vært involvert, er svært avgjørende for å kunne finne ut hva slags skade det kan være. 

Og hvis ikke det er noen skade, må en gå videre inn i sykehistorien for å kartlegge dette mer: Har det vart lenge? Hvordan begynte det? Hatt det tidligere? Leddsykdommer i familien? 

Det er det som heter sykehistorien. Det er et av våre viktigste hjelpemidler for å stille riktig diagnose. Uten det, blir det lett både feil og unødvendige undersøkelser, inklusiv unødvendige røntenundersøkelser, forsinkelser, feil diagnoser m.v.


Etter det skal legen naturligvis undersøke pasienten. Det gjøres på systematiske måter, hvor en vet hva som skal undersøkes hvordan, for å skaffe mest mulig og riktigst mulig informasjon om hva smertene kan skyldes. Da brukes både øyne og hender. 

Dette er også avgjørende viktig, akkurat som den innledende samtalen, se over. Uten det, er sjansene for feil diagnose, feil og unødvendige undersøkelser, forsinkelser m.v., svært stor. Den kliniske undersøkelsen, som dette kalles, er derfor kanskje det viktigste i legens arbeid, og følgelig også det viktigste for pasientens sin del. Hadde det ikke vært slik, så kunne en ha sett for seg et system hvor en pasient med et "vondt" et eller annet sted, selv kunne gå og "bestille" en undersøkelse, som selvfølgelig kunne ha vært helt feil valgt undersøkelse, og derved mistet muligheten til å få stilt korrekt diagnose. Det er jo f.eks. ikke slik at røngtenbilder er egnede til å stille enhver diagnose, faktisk langt derifra. 


"Hadde legen tatt røntgen med ein gang for å sjekke om brudd? Eller tar legen å kjenne på foten/beinet først til å kjenne seg fram om det er noe som ikkje stemmer, sjølv om person har kjempevondt og skriker i smerte når foten/beinet blir tatt på? "


Dersom den kliniske undersøkelsen tilsier at pasienten må rett til røntgen, f.eks. ved at legen ser at leggen står i vinkel, eller at der er andre åpenbare tegn til brudd, så går naturligvis pasienten rett til røntgen. Ingen lege vil finne på å rive og slite i et åpenbart brudd. Da er det røntgen som gjelder.  En undersøker ikke pasienten unødvendig, dvs at hvis en allerede vet at det er et brudd, så trengs jo ikke pasienten undersøkes ytterligere.


"Hadde legen vert forsiktig når legen sjekker beinet for å unngå meir smerte og meir skade, eller hadde legen vert aggressiv (røff) når legen sjekker og gir blaffen om det gjør meir vondt og om det blir meir skade?"


Jeg er litt usikker på hva du spør om her. Ingen lege påfører pasienten unødig smerte, selvfølgelig. Følgelig er leger så forsiktige som mulig. Det er ingen god følelse å påføre andre mennesker smerte, heller ikke for lege. Men når det er sagt, finnes det naturligvis situasjoner hvor en nødvendig undersøkelse ikke kan utføres uten smerte. Blant annet er det slik at en ofte må trykke og kjenne på forskjellige deler av kroppen, for å kartlegge hvor en sykdom eller skade er. Legen vil da f.eks. spørre: "Er det mest vondt her, eller her?" Dette er en effektiv og nyttig arbeidsmetode, til pasientens beste. 

Det finnes ingen leger som "gir blaffen" i om pasienten skades ytterligere ved en legeundersøkelse, slik du spør om. Det er igrunnen veldig vanskelig å forstå at du ser ut til å tenke at det faktisk kan være slik, at det skulle finnes leger som "gir blaffen" i om pasientens skade forverres. Jeg anbefaler deg derfor at du tenker litt gjennom hva som får deg til å tenke at det kanskje er slik, for jeg kan faktisk ikke forstå hvordan du kan tenke slik. Det hadde jo vært et menneskesyn som ikke var forenlig med hverken alminnelig medmenneskelighet eller legegjerning, det "å gi blaffen" i om et annet menneske blir skadet. Ingen mennesker er da slik? Selv ikke leger, vil jeg påstå.


"Når blir røntgen tatt? Før eller etter legen har kjent på foten/skaden?"


Røntgen blir tatt når legeundersøkelse eller sykehistorie tilsier at pasienten kan ha nytte av å få tatt et røntgenbilde.

Det kan for eksempel være slik at legeundersøkelsen tilsier at det er en viss mulighet for brudd, men at brudd ikke er sikkert. Da er det nyttig å få avklart dette, og bilde blir tatt. Altså ved usikkerhet. 

Det betyr igjen at om en ut fra legeundersøkelsen er sikker på at det ikke er brudd, så blir naturligvis heller ikke pasienten belastet med et unødvendig røntgenbilde.

Bilder vil også bli tatt om bruddet er åpenbart utfra legeundersøkelsen, f.eks. ved at underarmen står i nitti graders vinkel, da blir bilde tatt for å finne ut eksakt hvordan bruddflatene er, om ledd er involvert osv, med den hensikt å finne ut hvordan bruddet best kan behandles, for eksempel operasjon eller gips, for å ta tilfeldige eksempler.

Hvorvidt legen "har kjent" på skaden før bildet er ikke avgjørende, for noen ganger er det nok å se på en skade, for å forstå at det er et brudd. Jfr over.  Poenget er at det at en ved en legeundersøkelse bruker legen både samtale, hender og syn, for å komme frem til hvordan pasienten skal undersøkes videre, for eksempel med røntgen. Hvis beinet står i nitti graders vinkel eller beinpiper stikker ut av huden, er det naturligvis ikke nødvendig eller riktig med en inngående samtale eller grundig undersøkelse med hendene, for da vet jo legen allerede bare ved å ha sett beinet, at pasienten må til røntgen.


"Hadde det ikkje vert bedre å tatt røntgen først for å hindre at legen gjør meir smerte og skade når foten/beinet blir sjekket? "


Nei, absolutt ikke. Det vil være feil ende å begynne i. Det er utallige grunner til det, for eksempel finnes det skader og sykdommer som ikke vises ved røntgenbilder, og da vil et røntgenbilde være en omvei og forsinkelse av å få stilt riktig diagnose og å få riktig behandling. Og unødige undersøkelser er unødige. Det koster tid, penger og utsetter pasienten for unødig stråling. En vil naturligvis alltid velge det som gir pasienten raskest mulig riktig diagnose og behandling. Hvis en lege hadde sendt meg til et unødvendig røntgenbilde MOT bedre vitende, ville jeg ha følt meg holdt for narr. Jeg ønsker riktige og hensiktsmessige undersøkelser, om jeg skader meg eller blir syk. Og det er en del av legevitenskapen og godt legearbeid, å finne ut hvordan en pasient skal undersøkes mest effektivt og mest korrekt.


Deretter tar du opp et helt annet tema.

Jeg siterer:

"Hvis ein person får ein type kreft eller hjerteproblemer eller hjerneproblemer eller hudproblemer osv, er legene utdannet innanfor ernæring og kosthold og har kjennskap til mange typer kjemikaler og gift i mat, drikke og produkter som kan forårsake mange typer helseproblemer? Hvis ikkje, er ikkje legene ukvalifisert til å takle sjukdommene som personene kjem med? Hadde det ikkje vert smart om legene alltid oppdatere seg, fornye kunnskapen, vidareutdanne seg med ny informasjon til å hjelpe personene med? Hvis muligheiten kom og legene fikk gratis muligheit til å lære og oppdatere seg med nye kunnskap og informasjon og fikk nye titler som for eksempel naturlege. Trur du legene hadde takka ja til vidare utdannelsen som er under eitt år?"


Jeg beklager, men dette blir vanskelig for meg å forstå. Jeg prøver å se det du tar opp her i et fugleperspektiv, og da ser det for meg ut som at du kanskje tenker at du her har forslag til hvordan dagens medisinske vitenskap og virksomhet, basert på en ekstremt stor internasjonal kunnskapsbase, forskning, erfaring m.v., ikke er det beste vi faktisk kan få til pr idag, ut fra alt vi vet, og at det skulle være slik at leger ikke vet at kosthold og ernæring har stor betydning for visse sykdommers betydning, og for andre sykdommer har det ikke det. 

Men dette er selvfølgelig kunnskap, som benyttes hele tiden. Men samtidig er det jo ikke slik at man f.eks. behandler hjernesvulst, sprukket bukpulsåre eller netthinneløsning ved hjelp av kosthold, for å ta et tilfeldig eksempel. Men for høyt kolesterol, diabetes og sykelig overvekt er et derimot avgjørende viktig, for å ta et annet tilfeldig eksempel i en andre enden av skalaen.

Jeg tror heller ikke at leger er ukvalifisert til håndtere sykdommer, slik du stiller spørsmål om her. Faktisk er jeg helt overbevist om at hvis jeg eller mine nærmeste får en alvorlig sykdom, så er det nettopp en lege jeg ønsker å få hjelp fra. Det samme vil jeg tenke om jeg får skadedyr i huset, da oppsøker jeg et firma med spesialkompetanse på dette, og om rørene springer lekk, velger jeg en rørlegger, og om hunden min er syk, går jeg til en veterinær. Jeg har også et sterkt ønske om at en flymekaniker, -og ingen annen- foretar service og reparasjoner på flyet jeg skal fly med. Og at samfunnet har godkjent vedkommendes utdanning, slik også legers utdanning er godkjent av samfunnet. Det er pasientens sikkerhet dette handler om, på linje med flypassasjerens sikkerhet ved at kun flymekanikere får reparere fly.

 

Det er faktisk slik at det finnes spesialkompetanse på de fleste områder her i livet, og leger er de som er utdannet til dette, og faktisk kan mest om dette. Dersom du tenker at det høres arrogant ut, så er det faktisk allikevel korrekt, og tusenkroners spørsmålet blir kanskje om "hvis ikke en tenker at leger har kompetanse på å behandle syke mennesker, -hvem har da?" Naboen? Som er bilmekaniker, snekker eller forfatter?

Igjen vil jeg anbefale deg å tenke gjennom hva som får deg til å tenke at leger muligens er "ukvalifiserte" til å håndtere sykdom og syke mennesker, for det er faktisk en pussig tanke. Den er like lite holdbar som å tenke at flymekanikere ikke er de flinkeste til å skifte deler på flyet vi skal fly med. 


Videre spør du om ikke det ville vært smart om ikke leger burde oppdatere kunnskapen sin, videreutdanne seg osv, for å kunne hjelpe pasienter bedre. 

Da høres det for meg ut som at du tenker at det er slik at leger ikke gjør dette. Men det er jo helt feil. Leger gjør dette, og er pålagt å gjøre det. Det er igjen vanskelig for meg å forstå at du faktisk tenker at leger ikke gjør dette, og derfor kan jeg bare bekrefte for deg at slik er det allerede, naturligvis. Noe annet hadde vært uhørt, og ført til et stadig dårligere helsevesen.


Deretter spør du:

"Hvis muligheiten kom og legene fikk gratis muligheit til å lære og oppdatere seg med nye kunnskap og informasjon og fikk nye titler som for eksempel naturlege. Trur du legene hadde takka ja til vidare utdannelsen som er under eitt år?" 


Leger takker ja til videreutdanning, fornying av kunnskap vha kurs, internasjonale symposier osv hele tiden, uavhengig av om det koster penger eller ikke. Noen kurs er gratis for legene, for eksempel ved at samfunnsinstanser dekker det, andre betaler leger selv, pga ønsket og viljen om å ha best mulig kunnskaper for å hjelpe sine pasienter til enhver tid.


Jeg vet ikke hva en "naturlege" er, men det er ihvertfall ingen beskyttet tittel. Det betyr at hvem som vil, kan kalle seg "naturlege", i motsetning til å kunne benytte tittelen "lege" eller "tannlege", som er en beskyttelse for pasienten, for da vet pasienten hvem han/hun går til, og at vedkommende har kunnskaper om og godkjenning av samfunnet til å drive med pasientbehandling. 

Litt mer konkret: Hvis jeg går med mine helseproblemer til en person som har lansert seg selv som "naturlege", så vet jeg ingenting om dette kanskje er en person som inntil nylig har jobbet som aksjemegler eller bussjåfør, uten erfaring i pasientarbeid.

Hvis mine barn blir syke, ønsker jeg sikkerhet og garanti for at den som skal undersøke og behandle barnet mitt faktisk har utdannelse, erfaring og samfunnets godkjenning på å gjøre dette arbeidet, altså en lege. En "naturlege" kan, -fordi det ikke er noen presis definisjon på dette og fordi hvem som helst uten videre kan kalle seg naturlege i morgen- være hvem som helst, og evt være helt uten kunnskaper om å diagnostisere og behandle syke mennesker. Det finnes en rekke alternative "behandlere" som tenker at fordi at de selv er overbevist om at de er i stand til å behandle syke mennesker, så kan de det, -men det er jo en tankemessig og logisk kortslutning. Det finnes jo nok av tragiske eksempler på personer uten medisinsk utdanning som tar penger for å gi mennesker med uhelbredelig kreft uvirksomme oppkok av forskjellige sort, mot betaling og løfter om å bli bedre. 


Siden jeg ikke vet hva en "naturlege" er, har jeg derfor søkt i diverse ordbøker, og finner beskrivelser som f.eks. denne:

"Naturlege:

 person (oftest uten utdannelse i kunnskapsbasert medisin) som behandler folk med naturmedisin og andre alternativmedisinske metoder, f.eks. homeopati og healing"


Leger flest ønsker heldigvis ikke å benytte ikke-dokumenterte metoder til å behandle syke mennesker. Hvis det hadde vært slik, ville jo enhver pasientsikkerhet vært ikke-eksisterende, og det ville vært veldig uredelig. Det er faktisk ulovlig for leger å benytte behandlinger eller medisiner som ikke er vitenskapelig dokumentert virksomme. I andre deler av verden er det ikke slik, og det kaller jeg å narre folk, hvis hvem som helst kan henge opp et skilt eller lage en "klinikk" hvor en driver med behandling av syke mennesker etter eget skjønn, og ikke etter vitenskapelig dokumenterte metoder.

Så et konkret svar på ditt spørsmål om leger generelt ville takke ja til et gratis opplegg på under ett år for å kunne kalle seg "naturlege", er naturligvis et klart nei, med de begrunnelser og forklaringer jeg har kommet med ovenfor.


Ha det bra. Håper du fikk svar på spørsmålene dine.






Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-