Akupunktur har blitt praktisert som en del av tradisjonell kinesisk medisin i flere tusen år. Ordet kommer fra latin, der «acus» betyr nål, og «punctura» punktering/penetrasjon. Behandlingen går, som navnet tilsier, ut på å stikke metallnåler gjennom huden på bestemte akupunkturpunkter. I Norge har akupunktur lenge vært blant de mest populære formene for alternativ medisin. I 2016 hadde 3,6 % av nordmenn fått akupunktur en eller flere ganger i løpet av året (1).

LES OGSÅ: Diagnosen er mye omtalt av alternative behandlere, men den finnes ikke.

Behandler «alt»

Akupunktører hevder behandlingen skal ha effekt mot nesten alle typer sykdom, i en lang rekke organer. Lommelegen har funnet norske aktører som hevder de kan behandle blant annet:

LES OGSÅ:

Kollagen-tilskudd virker ikke!

• Smerter: Både akutt og kronisk smerte. Muskulære smerter og smerter fra indre organer.
• Infeksjoner og betennelser. Både alvorlig sykdom og «uskyldige» virale infeksjoner.
• Allergier, astma og atopisk eksem.
• Plager relatert til menstruasjon, infertilitet, overgangsalder og andre gynekologiske tilstander.
• Graviditet: Bekkenløsning, spontanabort, seteleie og behandling for å sette i gang en fødsel.
• Psykisk sykdom: Depresjon, angst, ADHD, stress og mental uro.
• Barn: Kolikk og nattlig urinlekkasje.
• Mage og tarmlidelser: Irritabel tarm, forstoppelse, for mye eller for lite magesyre
• Hjerte- og karsykdom: For høyt blodtrykk, for lavt blodtrykk og ødem.
• Andre: Hudlidelser, ME og nedsatt immunforsvar.

Noen av symptomene disse aktørene behandler kan være tegn på alvorlig sykdom. I verste fall medfører det at behandlingstrengende pasienter kommer senere til lege. Forsinket behandling kan medføre dårligere prognose, varige plager eller død.

Østlig filosofi

Ulike aktører har ulike forklaringer på hvordan de hevder akupunktur hjelper mot lidelsene de behandler. Innenfor tradisjonell kinesisk medisin fungerer akupunktur ved å balansere en form for «åndelig energi» (QI). Yin, yang og de 5 elementene, jord, tre, metall, ild, og vann spiller også en sentral rolle (2). Gjennom å stikke nåler inn noen av de rundt 365 kjente «akupunkturpunktene» skal behandlingen kurere sykdom gjennom å gjenskape en form for tapt balanse.

Denne filosofien har mange likhetstrekk med vestlig medisin på 1800-tallet (humoralpatologien). Da tenkte man at ulike kroppsvæsker, henholdsvis gul galle, sort galle, blod og slim, representerte ulike naturelementer og at ubalanse av disse skapte sykdom (3). Dette resulterte i at en lang rekke sykdommer ble behandlet årelating (venesectio). Teorien ble, innenfor vestlig medisin, gradvis erstattet med mer komplekse sykdomsforklaringer og vitenskapelig metode. I den forstand kan det å oppsøke tradisjonell akupunktur sammenlignes med å takke nei til 200 år med medisinsk forskning og utvikling.

Tradisjonell akupunktur kan sammenlignes med å takke nei til 200 år med medisinsk forskning og utvikling.

En spesifikk lidelse behandles fortsatt med årelating på norske sykehus. Vet du hvilken? Les mer om tilstanden.

Medisinske forklaringsmodeller

Aktører innen medisinsk akupunktur forholder seg til en moderne forståelse av anatomi, fysiologi, sykdom og hvordan sykdom oppstår og behandles. Noen av dem som praktiserer akupunktur innenfor disse rammene er helsepersonell, men dette er ikke lovregulert. En ledende teori her er at akupunktur kan ha en viss smertelindrende effekt, da nålene medfører frigjøring av endorfiner (2). Endorfiner er ofte populærvitenskapelig referert til som «lykkehormonet», da de medfører smertelindring og en følelse av velvære. All vevsskade medfører en viss frigjøring av endorfiner, det gjør også trening og sex.

Forskning er krevende

Det eksisterer et stort antall vitenskapelig studier på effekten av akupunktur, men kvaliteten på studiene er ofte så dårlige at resultatene blir uvesentlige. Studiene kan ha for få deltakere, for dårlig oppfølging, for dårlig definerte resultater eller gi inntrykk av at de har avdekket noe annet enn det dataene faktisk viser (2).

En vanlig feil ved slik forskning er at studiene baserer seg utelukkende på en selvrapportert følelse av bedring etter behandling. Da har en gruppe pasienter blitt spurt om for eksempel grad av smerter før, og deretter etter, akupunktur. Mange vil da fortelle at behandlingen har hjulpet. Problemet er et velkjent fenomen fra både psykologisk- og medisinsk forskning: alle pasienter som har mottatt en behandling de har tro på, opplever en viss bedring, uavhengig av om behandling fungerer. Dette fenomenet er kjent som «placeboeffekten».

Akupunktur er vanskelig å skjule

For å motvirke placeboeffekten er gullstandarden innen medisinsk forskning randomiserte, dobbelt-blindede, kontrollerte studier. Her deles deltakerne tilfeldig inn i en gruppe som får behandlingen man vil teste effekten av og en gruppe som får narrebehandling. Dobbelt-blindet betyr at verken pasienten eller behandleren skal vite om den behandlingen som gis til den enkelte er ekte behandling eller narrebehandling. Slik sikrer man seg mot positive resultater av forventet effekt og underbevisst forskjellsbehandling eller ulik vurdering. Det er i hovedsak disse studiene som kan avdekke ekte årsaksforhold mellom en behandling og en bedring hos pasienten. Slik blinding er enkelt om pille skal testes mot en annen, men utfordrende ved akupunktur.

Selv om god forskning på feltet er vanskelig å gjennomføre er det utført noen få slike studier (2). Noen er utført ved hjelp av innretninger der behandleren ikke vet om en ekte nål penetrerer huden eller ikke, andre har brukt vanlige nåler og sammenlignet med altfor korte nåler eller «ekte» akupunkturpunkter mot tilfeldige plasseringer.

Forskning: Ikke effekt mot ryggsmerter

En slik studie undersøkte effekten av akupunktur mot nedre ryggsmerter (4). 638 voksne, med kronisk nedre ryggsmerter, ble tilfeldig fordelt til 4 ulike grupper:

• En gruppe fikk individuell akupunkturbehandling slik den individuelle akupunktøren vanligvis ga behandling
• En gruppe fikk ekte akupunktur, men med nøye instruksjoner til behandleren slik at alle fikk det utført på nøyaktig samme måte
• En gruppe fikk «narreakupunktur» i form av en tannpirker mot huden (som ikke stakk hull og var skjult for akupunktøren i en beholder som vanligvis har akupunkturnåler)
• En gruppe fikk kun vanlig oppfølging.

Alle pasientene i de 3 første gruppene fikk 10 av sine respektive behandlinger fordelt over 7 uker. Resultatene viste at alle de 3 gruppene som fikk ekstra oppfølging i form av behandling fikk signifikant bedring av sine ryggsmerter, men det var ingen forskjell på dem som fikk ekte akupunktur og de som fikk «narreakupunktur».

Forskning: Identisk med narremedisin

Lignende studier som den beskrevet ved ryggsmerter er utført for å undersøke akupunkturens effekt mot slitasjegikt (5) og hetetokter (6). Her er resultatene:

• Slitasjegikt i knærne: Både ekte akupunktur og «narreakupunktur» ga mindre giktsymptomer enn kun vanlig behandling. Det var ingen forskjell mellom ekte akupunktur og narremedisin.
• Hetetokter: Både ekte akupunktur og «narreakupunktur» ga 40 % reduksjon i plagene relatert til hetetokter. Det var ingen forskjell mellom ekte akupunktur og narremedisin.

Forskning: Spedbarn får vondt

Hva med akupunktur der pasientene antakelig er for liten til å ha noen forventninger til behandlingens effekt?

En metastudie (7) undersøkte effekten av akupunkturbehandling av spedbarn som lider av kolikk. Resultatet viste at det ikke var noen bedring i kolikk-symptomer hos de spedbarna som fikk akupunktur sammenlignet med dem som ikke fikk noen behandling. De fant også ut at mange av barna gråt under akupunkturbehandling, antakelig fordi de syns det var smertefullt.

Akupunktur skiller seg ikke fra narremedisin

Akupunktører påstår altså at de kan behandle en lang rekke tilstander, der det ikke finnes noen logisk forklaring på at behandling skal kunne gi effekt. For eksempel smittsomme infeksjoner eller allergier. For disse tilstandene er mekanismene kjent (årsak og virkning) og de kan ikke påvirkes av nålestikk i huden.

For de tilstander der akupunktur har et mulig logisk behandlingspotensial, – hovedsakelig smertetilstander- er effekten i gode kontrollerte studier tilsvarende placeboeffekten. Det medisinske oppslagsverket Uptodate oppsummerer forskningen på følgende måte:

Siden akupunktur har tilsvarende effekt som «narre-akupunktur» er det rimelig å anta at placeboeffekten utgjør hele eller tilnærmet hele effekten til akupunkturbehandling Uptodate.com (2)

Kilder:

1. Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Behandling (NAFKAM): Nifab: Akupunktur. 2018.
2. Ahn, A. Uptodate: Acupuncture. 2018.
3. Holck, P. Store norske leksikon: humoralpatologi. 2018.
4. Cherkin DC, Sherman KJ, Avins AL, et al. A randomized trial comparing acupuncture, simulated acupuncture, and usual care for chronic low back pain. Arch Intern Med. 2009;169(9): 858-66.
5. Scharf H, Mansmann U, Streitberger K, Witte S, Krämer J, Maier C, et al. Acupuncture and Knee Osteoarthritis: A Three-Armed Randomized Trial. Ann Intern Med.; 145:12–20. doi: 10.7326/0003-4819-145-1-200607040-00005
6. Acupuncture for treatment of menopausal hot flashes." Annals of Internal Medicine 164(3): I-24-24.
7. Holgeir Skjeie, Trygve Skonnord, Mette Brekke, Atle Klovning, Arne Fetveit, Kajsa Landgren, Inger Kristensson Hallström & Kjetil Gundro Brurberg (2018) Acupuncture treatments for infantile colic: a systematic review and individual patient data meta-analysis of blinding test validated randomised controlled trials, Scandinavian Journal of Primary Health Care, 36:1, 56-69, DOI: 10.1080/02813432.2018.1426146