Trær og planter som kan forårsake allergi

De fleste vet hvilke trær og planter som kan forårsake allergi, men det er ikke alle som er med i pollenvarslingen. Og det kan komme en ny «allergiversting» dersom mildværet fortsetter...

ALLERGI: Veldig mange nordmenn sliter med pollenallergi. Fra venstre: Ragweed, svartor og salix. Vet du hvilke trær og planter du reagerer på? FOTO: fra NTB Scanpix/Shutterstock
ALLERGI: Veldig mange nordmenn sliter med pollenallergi. Fra venstre: Ragweed, svartor og salix. Vet du hvilke trær og planter du reagerer på? FOTO: fra NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Omtrent én million nordmenn har pollenallergi. Blant barn og ungdom, har mellom 25-30 prosent pollenallergi, og nærmere 90 prosent av disse barna har også andre allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem, kløende og rennende øyne.

Her kan du lese mer om de vanligste trær og planter som gir pollenallergi:

Or og hassel. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Or og hassel. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Or og hassel

Varmebestandige tresorter som blomstrer på bar kvist – hovedsakelig i februar, mars og april. Sesongen varer i seks-syv uker.

Les mer om or og hassel.

Bjørk. Foto: NTB Scanpix
Bjørk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Bjørk

Allergi mot bjørk er den vanligste pollenallergien, og svært mange er sterkt plaget i bjørkepollensesongen. Sør i landet blomstrer bjørka i månedsskiftet april-mai. Sesongen starter en uke senere i Midt-Norge, og en måned senere i nord. Bjørk blir stadig mer utbredt, og avgir store mengder pollen.

Salix. Foto: NTB Scanpix
Salix. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Salix

Salix innebærer pollen fra selje, vier og pil, som blomstrer på bar kvist fra midten av april i Sør-Norge, og cirka en måned senere i Nord-Norge. Én av fem som reagerer på bjørkepollen, reagerer også på Salix.

Gress

Gresset blomstrer i begynnelsen av juni i sør, og i begynnelsen av august i nord. Allergenene er vannoppløselige, hvilket betyr at sol og varme etter regnvær kan avgi damp til luften, noe som forverrer den allergiske reaksjonen.

Les mer om gresspollenallergi.

Burot. Foto: NTB Scanpix
Burot. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Burot

Burot er en ugressplante i kurvplantefamilien, som vokser på tørre steder slik som udyrket mark, i grøftekanter og langs veien. Blomstringen av burot starter i midten av juli, og avsluttes i slutten av august. Burot er ikke vanlig i nord eller i fjellet, derfor er den ikke inkludert i pollenvarslingen for disse områdene.

Derfor gir bjørkeallergi mest symptomer

- Grunnen til at bjørkeallergi er den mest plagsomme typen, er fordi trærne er høye, og pollenkornene er små og lette. Med vinden kan pollenkornene spres hundrevis av kilometer – det er umulig å rømme fra bjørkepollen, sier Helle Grøttum.

Grøttum er generalsekretær for Astma og allergi, i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

- Gresspollen har mye større og tyngre pollenkorn. De starter på bakkenivå, og får dermed ikke den samme utrykningsrampa. Spredningen er ikke på mer enn 100-150 meter. Pollen fra burot er også tunge, og sprer seg ikke mer enn cirka 50 meter.

Derfor øker forekomst av pollenallergi

Mildere vær er en av årsakene til at forekomsten av pollenallergi øker. Vekstsesongen blir lengre når høsten drøyer ut, og våren starter tidlig, forklarer Grøttum.

I år har spesielt bjørketrær og hasseltrær mange og store pollenrakler, fordi høsten var mild.

- Det er på høsten spirene til disse raklene produseres, før de skal modnes til våren. Derfor vil høsten avgjøre hvor mange rakler hvert tre får, og hvor mye pollen det er i hver rakle. Vekstsesongen i fjor var veldig god, derfor har det vært veldig mye pollen hittil i vår. Og ettersom våren kom såpass tidlig i år, har sesongen så langt vært intens, sier Grøttum.

Kan komme en ny «allergiversting»

Det kan komme en ny «allergiversting» til Norge, nemlig Ragweed (beiskambrosia). På samme måte som at bjørk er den typen flest nordmenn reagerer på, er beiskambrosia det største problemet i USA.

Beiskambrosia (ragweed). Foto: NTB Scanpix
Beiskambrosia (ragweed). Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Beiskambrosia er i familie med burot, men har foreløpig ikke overvintret i Norge. Men dersom vintrene blir mildere, kan vi risikere at den slår seg ned i sør, og da vil den bli en ny pollenart i Norge, som er veldig hissig, og kommer sent på høsten. Den har overvintret i Skåne sør i Sverige, sier Grøttum.

Les mer om ragweed

Derfor er ikke alle typene med i pollenvarslingen

Pollentypene som er med i pollenvarslingen velges ut ifra spesielle kriterier, ifølge Hallvard Ramfjord, seniorforsker i Astma- og Allergiforbundet.

- Det må være planter og trær som er vanlige i vegetasjonen vår, og de må ha allergifremkallende pollen. Det må også kunne spres med vind. Det er en god del planter som har allergifremkallende pollen som vi ikke har med, da de bestøves av insekter og fraktes fra blomst til blomst.

Kurvplantefamilien

Dette gjelder hele kurvplantefamilien – det er en stor plantefamilie, og alle disse har allergifremkallende pollen. Kun én av dem sprer pollen med vinden, og det er burot.

- De fleste får ikke plager fra kurvplantefamilien, bortsett fra burot, men mange barn leker med disse plantene. De kan sitte i blomsterenga og lage kranser av løvetann, og løvetann er allergifremkallende ved nærkontakt. De som jobber i landbruksbransjen kan også merke det, men for folk flest, er avstanden såpass stor at det ikke gir plager, sier Ramfjord.

Eik og alm

Eik og alm har allergifremkallende pollen, men disse typene er ikke særlig utbredt i Norge, og er derfor ikke med i pollenvarslingen. De er vanligere i land med varmere klima, ifølge Ramfjord.

- Bjørkepollenallergikere som er i nærkontakt med disse trærne vil kunne merke symptomer – det er mye kryssreaksjoner mellom bjørk, eik og alm. Det er heller ikke uvanlig å reagere på for eksempel nøtter, om man er allergisk mot bjørkepollen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer