Pollen er kjempesmå partikler som frigis til luften og spres med vind eller insekter. Vi puster det inn i luftveiene, og det fester seg til hår, hud og øyne. Hos de fleste av oss er dette uproblematisk, men for de som er allergiske vil immunforsvaret i slimhinnene aktiveres, slik at det oppstår en betennelsesreaksjon.

I Norge er pollentypene or, hassel, bjørk og samtlige gressarter (spesielt timotei og hundegress) vanlig. Pollen kommer også fra Salix (selje, vier og pil) og burot. Symptomer på pollenallergi er som regel allergiplager i øyne og nese.

LES OGSÅ: Pollenallergi hos voksne

10 gode råd for deg som har pollenallergi

Mer enn 20 prosent har pollenallergi

I overkant av 20 prosent av befolkningen har pollenallergi, men graden av symptomer er svært individuell. Personer i alderen 5-40 år er mest utsatt for å få det.

– Det er vanskelig å sette fingeren på en spesielt utsatt aldersgruppe, annet enn kanskje studenter, som gjerne har eksamener midt i den verste spredningstiden. En engelsk undersøkelse viser at elever med pollenallergi går en hel karakter ned på eksamener i pollensesongen, sier Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet.

LES OGSÅ: Mange reagerer på parfyme med allergi eller irritasjon i luftveier

Pollenallergi skyldes både arv og miljø, og det har vært en klar økning i senere tid. Det er større sannsynlighet for at et barn får det dersom én eller begge foreldrene har det.

– Voksne kan også utvikle pollenallergi på et tilfeldig tidspunkt i livet. Dette kan skyldes økt innflytelse fra miljøfaktorene, sier Gleditsch.

Hvilken pollen reagerer vi på?

De fleste med pollenallergi reagerer allergisk på ett eller flere av disse stoffene:

• Bjørkepollen
• Or og hassel
• Gress
• Burot
• Sporer av muggsopparter

Dette hjelper mot allergiplager i øynene

Vanlige symptomer på pollenallergi

• Rennende nese
• Tett nese
• Kløe i nese
• Nyseanfall
• Rennende øyne som klør
• Røde og hovne øyne
• Trøtthet
• Nedsatt konsentrasjonsevne
• Redusert yteevne på skole, arbeid eller på fritidsaktiviteter

Kryssreaksjoner

Mange som sliter med pollenallergi opplever også allergiske kryssreaksjoner i større eller mindre grad. Det vil si at man får en reaksjon mellom allergener i pollen og i enkelte matvarer. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen (proteiner) minner om proteiner i maten.

Spesielt bjørkepollenallergikere er rammet. Man kan få ubehag i munn og svelg når man spiser rå frukt og grønnsaker. Det er vanlig å reagere på nøtter, kiwi, rå gulrøtter, epler, pærer, selleri og forskjellige typer urtekrydder.

– Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen, mens andre får symptomer hele året. Det er ikke uvanlig at reaksjonene blir forsterket i sesongen.

Hvilken behandling hjelper best?

Det er svært individuelt hva hver enkelt person reagerer på, og det er ikke alle pollenallergikere som har kryssreaksjoner. Ofte kan man tåle matvaren kokt, skrelt, hermetisert eller syltet.

– Kryssallergi forverrer ikke selve pollenallergien, men det anbefales å holde seg unna den matvaren man får reaksjon fra. Enkelte med svært følsom allergi kan reagere på rester av pollenkorn i honning, kamillete og helsekostpreparater.

Dersom man får behandling med allergivaksinasjon, kan man også bli kvitt kryssreaksjonene.

Måten vi lever på kan fremprovosere pollenallergi

Stein Helge Glad Nordahl, spesialist i Otorhinolaryngologi og overlege ved Fana Medisinske Senter, mener at måten vi lever på kan ha en sammenheng med økende antall allergikere.

– Vi bor ofte i tette hus med mindre luft, og da kan man få mer symptomer. Vi får ikke like mye naturlig eksponering som før vi tiden da vi var mye ute i naturen. Vi har også blitt mer oppmerksomme på tilstanden.

Det er enkelt å diagnostisere pollenallergi. Det kan gjøres ved å ta en blodprøve hos fastlegen, eller ved å bli prikktestet hos en spesialist.

– Det er vanlig å behandle med allergitabletter, kombinert med behandling som reduserer symptomene, slik som øyedråper eller nesespray. De som har astmatendenser kan oppleve forverring om sommeren, og trenger derfor astmamedisiner, sier Nordahl.

Dersom nevnte behandling ikke fungerer, og man har hatt langvarige og alvorlige plager, kan allergivaksinasjon være løsningen. Vanlig behandlingstid er tre år, hvor man får en sprøyte en gang i uken i rundt syv uker, for deretter å få en sprøyte annenhver måned. Det vil ofte ha veldig god effekt.

LES OGSÅ: Behandling og medisiner ved pollenallergi

Kan gravide ta allergimedisiner?

Gravide skal være forsiktige med medisiner, men de vanligste allergimedisinene er trygge.

Antihistaminer i tablettform anses som førstevalg til gravide og ammende dersom det er behov for tablettbehandling. Allergivaksinasjon i ammeperioden er også trygt.

– Generelt skal man veie allergisymptomer og plager opp mot risikoen det har, spesielt under de tre første månedene av svangerskapet. Jeg anbefaler at man forhører seg med en lege, råder Nordahl.

Kilde: www.nhi.no og www.naaf.no

LES MER OM ALLERGI:

• Allergivaksinering
• Pollenallergi hos barn
• Pollenallergi hos voksne
• Når skal jeg begynne med medisinene mot pollenallergi?
• Allergi mot husstøvmidd
• Allergi mot dyrehår: hund, katt, hest, kanin
• Mange reagerer på parfyme
• Allergisk sjokk
• Kryssallergi
• Allergi kan utløse eller forverre astma
• Matvareallergi
• Laktoseintoleranse
• Atopisk eksem
• Allergiplager i øyne og nese

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger her.