lPollenallergi, også kalt høysnue, er en sykdom som vanligvis debuterer ved to-treårsalder. I enkelte tilfeller kan den debutere allerede ved ettårsalder.
Hvis barnet er født på våren kan det få allergisymptomer allerede neste vår, når det opplever sin andre pollensesong. Det vanligste er da at barnet reagerer på bjørkepollen. Allergilignende symptomer før ettårsalder er sjelden allergisk betinget, men vanligvis en virusreaksjon.
LES OGSÅ: Pollenallergi hos voksne
Hva er årsaken til at barn blir allergiske?
Pollenallergi skyldes både arv og miljøpåvirkning. Har barnet atopisk eksem bør foreldre være ekstra på vakt. Barn med kraftig pollenallergi har også en høyere risiko for å utvikle astma, så det er viktig å oppsøke lege tidlig for å få sykdommen under kontroll. Heldigvis ser vi at mange av dem som har hatt slik allergi og astma som barn vokser det av seg før de blir 30 år gamle.
LES MER: Kan du forebygge at barn får allergi?
Symptomer på pollenallergi
Det mange tror er en vanlig vårforkjølelse, kan godt være høysnue. De vanligste symptomene på høysnue er:
- rennende nese og øyne
- tett nese
- nysing
- kløe i nese og øyne
- hovne og røde øyne
I tillegg blir altså hos noen også astma utløst av allergien. Noen av dem som har allergi kan også få hodepine og nedsatt luktesans, og mange sover dårlig og blir slappe og uopplagte.
Flere typer pollenallergier
Det finnes mange forskjellige typer pollen i Norge. De som har størst betydning er tresorter som or, hassel og bjørk. I tillegg kommer burot og gressarter som hundegress og timotei. Or og hassel blomstrer fra februar til april, og gir mest plager for dem som bor i Sør-Norge. Bjørka blomstrer i Sør-Norge fra april til mai, noen uker senere i nord og på fjellet. På grunn av den store pollenmengden gir bjørka den vanligste og kraftigste typen allergi. Så snart vi er ferdige med trepollensesongen, starter altså – dessverre – gress- og burotsesongen, som varer fra juni til august. Her kan du lese om ulike typer pollenallergier:
Kryssallergier
Mange med pollenallergi kan også være allergiske mot forskjellige matvarer, et fenomen som kalles kryssallergi. Det er for eksempel vanlig at bjørkeallergikere reagerer på nøtter, epler, steinfrukter og kiwi. Gressallergikere kan reagere på korn, erter og bønner. Burotallergikere kan reagere på urter og forskjellige krydder. Det finnes også mange andre kryssreaksjoner.
Heldigvis er det ikke slik at man som pollenallergiker må ha disse allergiene i tillegg. Derfor bør barnet ha et så normalt kosthold som mulig hvis man ikke merker at det får ubehag ved inntak av matvarer som kan tenkes å gi kryssallergi.
Diagnose
Det er viktig med en god sykehistorie som beskriver symptomer og eventuelt årstidsvariasjoner i detalj. Man kan også sjekke for pollenallergi og forskjellige matvareallergier både ved hjelp av en blodprøve og ved en prikktest i huden. Dessverre er ikke disse testene 100 prosent pålitelige, slik at barnet kan få utslag på testene uten å være allergiske og omvendt. Man må således tolke disse sammen med sykehistorien.
Behandling
Den medisinske behandlingen består av lokal behandling med nesedråper og øyedråper, i tillegg til behandling med allergimedisiner, inhalasjonsmedisiner og sprøyter. Allergimedisiner virker forebyggende, og må brukes hver dag under hele pollensesongen.
Alle medisinene virker best hvis man begynner å ta dem før symptomene oppstår. Behandlingen bør helst starte én til to uker før forventet pollensesong.
Ingen av medisinene fjerner allergien, men de kan lindre symptomene. Mange av medisinene kan kjøpes uten resept på apoteket, men dersom barnet har mer alvorlige plager, anbefales det å oppsøke lege for å få best mulig behandling og medisiner på blå resept.
LES OGSÅ: Allergisk sjokk
Litt om de ulike medisinene som brukes i allergibehandling:
Antihistaminer (for eksempel Aerius og Livostin) motvirker effektivt nysing og rennende øyne og nese, men har liten effekt på nesetetthet og astmasymptomer. Antihistaminer i tablett- eller miksturform brukes hvis barnet er plaget av omfattende symptomer fra både nese og øyne. Hvis symptomene er mer begrensede, brukes histaminer med lokaltvirkende effekt, altså øye- og nesedråper. Antihistaminene har ofte rask effekt, og som regel bør man forsøke disse medisinene først. Barn med plager fra nese og øyne i pollensesongen kan også ofte ha systemiske plager som tretthet og “kort lunte”. Førstevalg er nyere antihistaminer som ikke gir tretthet, men også eldre antihistaminer med tretthet som bivirkning kan ha god effekt, særlig hos yngre barn.
Kortisonpreparater (for eksempel Flutide og Rhinocort) reduserer ved regelmessig nesetetthet, renning fra nese og astmasymptomer. Finnes som nesespray, nesepulver og inhalasjonsmedisiner. For dem som er ekstra plaget finnes spesielle kortisonsprøyter som har effekt i et par måneder, men dette anbefales vanligvis ikke til barn. Kortisonmedisinene kan være mer effektive enn antihistaminene, men kan også ha flere bivirkninger. Det tar også lang tid, opptil flere uker, før medisinen har effekt.
En relativt ny nesespray, Dymista (reseptbelagt) kombinerer antihistamin og kortison og kan brukes ved store plager hvor annen behandling ikke hjelper, til barn over 12 år.
Kromoglykater og nedokromil (for eksempel Lomudal og Tilavist) finnes som nesespray og øyedråper, har god lokalvirkende effekt og er uten vesentlige bivirkninger. Disse preparatene brukes ved mildere plager.
Så tidlig bør du starte med allergimedisiner – ikke vent til du allerede har fått symptomer
Allergivaksine
Allergivaksinasjon (hyposensibilisering) er en behandling for ekstra plagede allergikere som har begrenset effekt av andre medisiner. Behandlingen gjennomføres ved at barn, som fyller visse kriterier, får sprøyter med økende doser av allergenet de er allergiske for over en periode på 8–9 uker og deretter injeksjoner (sprøyter) med ukers mellomrom i 3–5 år. Behandlingen er omfattende og med en viss risiko for alvorlige bivirkninger (allergiske reaksjoner).
Vaksinasjon med tabletter er tilgjengelig for gresspollenallergikere, men ikke godkjent til de minste barna. Behandlingen skal ikke startes i pollensesongen.
Slik kan pollenallergi forebygges
Følg med på pollenvarsel i aviser, radio og på Internett og fjernsyn. Begynn med allergimedisiner to uker før forventet pollenspredning. Hold barnet inne på dager med fint vær og sterk vind dersom det er veldig plaget. Pollenutslippet er størst om morgenen og litt utover dagen, så det lønner seg å lufte huset, henge klær til tørk og lignende om kvelden.
Installer pollenfilter i bilen. Dusj og vask barnets hår før det legger seg for å fjerne klebrig pollen. Skyll nesen ofte med saltvannsspray. La barnet sove med lukket vindu eller dekk det med flere lag tynne gardiner eller pollennett, og bytt putevar ofte.
Utendørs bør barnets øyne beskyttes med solbriller når det er mye pollen i lufta og sterk vind. Utsett det for minst mulig andre slimhinneirriterende stoffer, som for eksempel sigarettrøyk.
Elever og studenter som lider av høysnue har krav på forlenget eksamenstid ved fremvisning av legeattest.
LES MER OM ALLERGI:
- Allergivaksinering
- Pollenallergi hos voksne
- Symptomer på pollenallergi
- Når skal jeg begynne med medisinene mot pollenallergi?
- Allergi mot husstøvmidd
- Allergi mot dyrehår: hund, katt, hest, kanin
- Mange reagerer på parfyme
- Allergisk sjokk
- Kryssallergi
- Allergi kan utløse eller forverre astma
- Matvareallergi
- Laktoseintoleranse
- Atopisk eksem
- Allergiplager i øyne og nese
Artikkelen ble publisert for første gang i mai 2007 av barnelege Anne Lindboe. Saken ble oppdatert i sin helhet av lege Katharina Eimind 22.11.2016. Kilder: Generell veileder i pediatri (Den norske legeforening). Legemiddelhandboka.