Øyeallergi - allergisk konjunktivitt

Allergi som gir plager i øynene kan skyldes pollen, dyrehår, kosmetikk eller øyedråper.

RØDE, HOVNE ØYNE: som også klør... er ofte tegn på allergi. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
RØDE, HOVNE ØYNE: som også klør... er ofte tegn på allergi. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Allergi som gir symptomer fra øynene har den medisinske betegnelsen allergisk konjunktivitt.

Man antar at ca. 20 % av befolkningen i Norge lider av pollenallergi (1). 80 % av alle astmatikere har en pollenallergi, mens 15 – 30 % av pasienter med pollenallergi er også astmatiker (1).

LES OGSÅ: Røde øyne - hva er årsaken?

Årsaker til allergisymptomer i øye

Allergi som påvirker øyne kan skyldes ulike allergener som for eksempel (2):

  • Pollen
  • Dyrehår
  • Øyedråper av ulike slag
  • Kosmetikk
IRRITASJON: Øynene kan klø eller føles såre og hovne. Dette er fordi det hvite området i øyet blir betent og irritert. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
IRRITASJON: Øynene kan klø eller føles såre og hovne. Dette er fordi det hvite området i øyet blir betent og irritert. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Symptomer

  • Røde øyne som klør kraftig
  • Tårer
  • Hevelse i og/eller rundt øynene
  • Muligens andre tillegg-symptomer på allergi (for eksempel allergisk rhinitt; rennende nese.)

Diagnostikk

Ved symptomer på allergi bør man prøve å finne ut hva pasienten er allergisk imot.

Diagnostikken består som regel av sykehistorie og allergitester.

1. Sykehistorie:

Før man går til legen, er det lurt å tenke gjennom noen spørsmål:

  • Hva slags plager har man lagt merke til?
  • Når er man plaget?
  • Hvor lenge har man hatt plagene?
  • Hvor er plagene verst?
  • Er det flere i familien som har kjent allergi?
  • Finnes det husdyr?
  • Brukes det kosmetikk?

Svarene på slike spørsmål kan være nok til å gi legen en god pekepinn om årsaken til allergien.

LES OGSÅ: Poser under øynene - hva er årsaken?

2. Blodprøver og prikktest:

Allergier kan ofte påvises ved en blodprøve. Én prøve er nok for å kunne undersøke opp mot flere stoffer.

For å finne ut hva pasienten reagerer på kan det brukes en såkalt prikktest (hudtest). Da ripes små dråper av allergenekstrakter inn i huden. Er man allergisk mot ett av ekstraktene kommer det en vable i huden rundt stedet der det ble ripet inn. Prikktester utføres vanligvis av leger som jobber spesielt med allergidiagnostikk.

Husk at du bør slutte å ta allergimedisiner cirka ei uke før en eventuell blodprøve eller prikktest.

LES OGSÅ: Pollenallergi hos barn

ØYEDRÅPER VED ALLERGI OG KLØENDE ØYNE: Du kan kjøpe øyedråper på apoteket som avhjelper plagene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ØYEDRÅPER VED ALLERGI OG KLØENDE ØYNE: Du kan kjøpe øyedråper på apoteket som avhjelper plagene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Behandling

Man bør – om mulig - unngå kontakt med det som utløser allergien for å forebygge allergisymptomene. Dette kan gjøres på følgende måte:

Ved pollenallergi:

  • Følge med på pollenvarslene hvis man har pollenallergi. Da kan man planlegge slik at man unngår områder med store mengder pollen - og kan ta forholdsregler på de mest pollenrike dagene.
  • Sørge for at man får minst mulig pollen inn i huset for eksempel ved å holde vinduene lukket på pollenrike dager. Dette gjelder også bilvinduer ved kjøring.
  • Unngå å henge vasken til tørk utendørs.
  • Bruke solbriller for å unngå å få pollen i øynene.
  • Unngå å klippe plenen hvis man reagerer på gresspollen.
  • Ta allergien med i vurderingen ved planlegging av ferien. Det pleier å være minst pollen ved sjøen eller på høyfjellet.
  • Ta en dusj og vask håret før man legger seg om kvelden for å bli kvitt pollen.

LES MER: Behandling av pollenallergi

Ved allergi mot dyr/dyrehår:

  • Unngå kontakt med den typen dyr man reagerer på.
  • Unngå å skaffe kjæledyr som man kan komme til å utvikle allergi mot.

LES MER: Allergi mot hund, katt eller hund

Ved allergi mot øyedråper/kosmetika:

Unngå bruk av øyedråper/kosmetika man reagerer på. En kald vaskeklut på øyne kan virke lindrende dersom plagene er betydelige (4).

Det er verdt å påpeke at det er lurt å unngå kontaktlinser i perioder man opplever kløe i øyne (4).

Medikamentell behandling:

Det finnes mange ulike allergimedisiner, og det er ikke alltid så lett å finne ut på egen hånd hva slags behandling som er å foretrekke.

Ofte er det nyttig å gå til lege når man skal velge behandling.

Ved sikker allergi og behov for langvarig behandling kan legen dessuten forskrive allergimedisinene på blå resept. Det er mulig å få kjøpt minstepakninger uten resept.

Øyedråper:

  • Som akutt behandlingen mot symptomene kan antazolin-tetryzolin øyedråper (Spersallerg®) brukes (2), (4), men det bør ikke brukes lengre enn 14 dager. (2)

Pasienter med kjent grønt stær (trang kammervinkel) må ikke bruke preparatet (2).

  • Lokalvirkende antihistamin-preparater som levokabastin (Livostin®), emedastin (Emadine®), ketotifen (Zaditen®), olopatadin (Optanalol®) kan brukes.
  • Det finnes øyedråper som man kan bruke forebyggende, for eksempel Natriumkromoglikat (Lomudal®, Lecrolyn®), som forhindrer at mastcellen sprekker og frigjør histamin.

Mulig bivirkning er forbigående irritasjon i øyne (3).

Pasienter som bruker kontaktlinser bør bruke endosebeholdere (3).

Nesespray / nesepulver:

  • Nasale steroider kan også bidra til å redusere øyeplager (2).

Systemiske antihistaminer (som tabletter eller flytende medisin), for eksempel Zyrtec®.

Kilder:

Denne saken ble i sin helhet oppdatert av lege, Friedrieke Rieger. Originalartikkelen fra lommelegen.no var fra 2003, forfatter ifra originalartikkel kke oppgitt.

(1)naaf.no (2) www.legemiddelhandboka.no (3) www.felleskatalogen.no (4) www.lvh.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer