Allergiplager i øyne og nese er oftest et resultat av pollenallergi. Medisinsk betegnelse er sesongallergisk rhinittn

Forekomst

Man antar at ca. 20 % av befolkningen i Norge lider av pollenallergi (1). 80 % av alle astmatikere har en pollenallergi, mens 15 – 30 % av pasienter med pollenallergi er også astmatiker (1).

LES OGSÅ:

• Pollenallergi hos voksne
• Pollenallergi hos barn

Årsaker

Allergisymptomene skyldes virkningen av et stoff som heter histamin. Dette stoffet frisettes fra en spesiell type celler (mastceller) når pasienten kommer i kontakt med noe pasienten er allergisk imot (et allergen).

De fleste med pollenallergi reagerer på ett eller flere av disse stoffene:

• Bjørkepollen
• Or og hassel
• Gress
• Burot
• Sporer av muggsopparter

Kryssallergi

Noen allergikere har kryssallergi. Kryssallergi betyr at pasienten kan få allergisymptomer hvis den kommer i kontakt med et allergen som ligner det allergiske stoffet. For eksempel kan bjørkeallergikere reagere på epler, gulrøtter og nøtter (6).

Det er store individuelle forskjeller i forhold til kryssallergi. Dersom man for eksempel er allergisk mot bjørk kan det skje at man reagerer på epler, mens man derimot kan tåle nøtter. Allikevel kan det være akkurat omvendt hos en annen pasient.

Symptomer

• Kløe i nesen (og noen ganger nedover i svelget og halsen)
• Tetthet i nesen
• Nysing
• Rennende nese (klart, tyntflytende snørr, nesten som vann)
• Allergisk konjunktivitt (øyebetennelse) kan foreligge samtidig
• Tretthet

LES MER: Symptomene på pollenallergi

LES OGSÅ:

Matvareallergi

Diagnostikk

Ved symptomer på pollenallergi bør det prøves å finne ut hva pasienten er allergisk imot. Diagnostikken består som regel av sykehistorie og allergitester.

Sykehistorie

Før man går til legen, er det lurt å tenke gjennom noen spørsmål:

• Hva slags plager har man lagt merke til?
• Når på året er man plaget?
• Hvor lenge har man hatt plagene?
• Er plagene verst utendørs, hjemme, på arbeidsstedet eller et annet sted?
• Er det flere i familien som har kjent allergi?

Svarene på slike spørsmål kan være nok til å gi legen en god pekepinn om årsaken til allergien.

Blodprøver

Pollenallergier kan ofte påvises ved en enkel blodprøve. Én prøve er nok for å kunne undersøke opp mot flere stoffer. Husk at du ikke bør bruke allergimedisiner cirka ei uke før blodprøven tas.

Prikktest

For å finne ut hva pasienten reagerer på kan det brukes en såkalt prikktest (hudtest). Da ripes små dråper av allergenekstrakter inn i huden. Er man allergisk mot ett av ekstraktene kommer det en vable i huden rundt stedet der det ble ripet inn. Husk at du bør slutte å ta allergimedisiner cirka ei uke før en eventuell prikktest.

Prikktester utføres vanligvis av leger som jobber spesielt med allergidiagnostikk.

Sår i nesen - hva kan årsaken være?

Behandling: Unngå allergenet!

Man bør – om mulig – helst unngå kontakt med stoffet / stoffene som utløser allergien for å forebygge allergisymptomene. Dette kan ved pollenallergi gjøres på følgende måte:

• Følge med på pollenvarslene. Da kan man planlegge å unngå områder med store mengder pollen - og kan ta forholdsregler på de mest pollenrike dagene.
• Sørge for å få minst mulig pollen inn i huset og bilen ved å holde vinduene lukket på pollenrike dager.
• Unngå å henge vasken til tørk utendørs.
• Bruke solbriller for å unngå å få pollen i øynene.
• Unngå å klippe plenen hvis man reagerer på gresspollen.
• Ta allergien med i vurderingen ved planlegging av ferien. Pollen mengde pleier å være redusert ved sjøen eller på høyfjellet.
• Ta en dusj og vaske håret før man legger seg om kvelden for å skylle bort pollen.

Medikamentell behandling:

Det finnes mange ulike allergimedisiner, og det er ikke alltid så lett å finne ut på egen hånd hva slags behandling som er å foretrekke. Ofte er det nyttig å gå til lege når man skal velge behandling. Ved sikker allergi og behov for langvarig behandling kan legen dessuten forskrive allergimedisinene på blå resept.

Når skal jeg begynne med medisinene mot pollenallergi?

Det er mulig å få kjøpt minstepakninger av øyedråper, nesespray og tabletter uten resept. Her er en oversikt over allergimedisiner:

Øyedråper

Som akutt behandlingen mot symptomene kan antazolin-tetryzolin øyedråper (Spersallerg®) brukes (3), (5), men det bør ikke brukes lengre enn 14 dager. (3)

Pasienter med kjent grønt stær (trang kammervinkel) må ikke bruke preparatet (3). ®

Lokalvirkende antihistamin-preparater som levokabastin (Livostin®), emedastin (Emadine®), ketotifen (Zaditen®), olopatadin (Optanalol®) kan brukes.

Det finnes øyderåper som man kan bruke forebyggende for eksempel Natriumkromoglikat (Lomudal®, Lecrolyn®) som forhindrer at mastcellen sprekker og frigjør histamin.

Mulig bivirkning er forbigående irritasjon i øyne (4).

Pasienter som bruker kontaktlinser bør bruke endosebeholdere (4).

Nesespray / nesepulver

• Antihistamin-nesespray (for eksempel Livostin®) kan være tilstrekkelig som eneste behandling hvis pasiente bare har lette allergisymptomer fra nesen og ikke plages med tett nese. (3).
• Det finnes nesespray som man kan bruke forebyggende for eksempel Natriumkromoglikat (Lomudal®) som forhindrer at mastcellen sprekker og frigjør histamin. Det bør helst brukes før man blir utsatt for allergenet og får symptomer og preparatet bør brukes kontinuerlig (4).
• Nasale steroider kan være nyttig ved kraftige eller langvarige allergiplager. Nasale steroider kan også bidra til å redusere øyeplager (3). Behandlingen kan imidlertid føre til såre neseslimhinner.
• · Nasale steroider kan også bidra til å redusere øyeplager (3)

LES OGSÅ:

Allergi for nøtter, mandler, peanøtter

Allergitabletter eller mikstur (systemiske antihistaminer)

I denne gruppen allergimedisiner finner man for eksempel Zyrtec®, Cetirizin®, Clarityn®, Loratadin®, Aerius®, Kestine®, Telfast®.

Kortison (Systemiske glukocortikoider)

Denne gruppen omfatter kortisonpreparater som skal bare brukes unntaksvis når annen behandling ikke har effekt eller ikke kan brukes (3). Disse preparatene bør i så fall bare brukes i kort tid (3). Det er frarådet å bruke glukocortikoider profylaktisk (3).

Allergivaksinering

Spesifikk immunterapi er det man kaller «allergivaksinering» der pasienten får økende doser av stoffet pasienten er allergisk imot injisert.

I følge generell veileder i pediatri er effekten av terapien mot pollenallergi god dokumentert (7). Behandlingen går over lang tid med en opptrappingsfase på 8 – 9 uker (7) og en vedlikeholdsfase der injeksjonene settes med noen ukers mellomrom i 3 – 5 år (7).

Behandlingen innebærer muligheten for potensielle alvorlige bivirkninger (7).

LES MER OM ALLERGI:

• Allergivaksinering
• Allergi mot husstøvmidd
• Allergi mot dyrehår: hund, katt, hest, kanin
• Mange reagerer på parfyme
• Allergisk sjokk
• Kryssallergi
• Allergi kan utløse eller forverre astma
• Matvareallergi
• Laktoseintoleranse

Denne saken er basert på en sak fra 2009 hos lommelegen.no, men er oppdatert i sin helhet av lege og utvidet. Kilder: 1) naaf.no 2) helsebiblioteket.no 3) legemiddelhandboka.no 4) felleskatalogen.no 5)lvh.no 6) ww.lhl.no 7) helsebiblioteket.no (generell veileder i pediatri)