Allergi mot pollen fra salix

Visste du at «gåsunger» kan gi deg symptomer på pollenallergi? Er du allergisk mot pollen er sannsynligheten for at du også er allergisk mot trær og busker i gruppen salix ganske stor.

GÅSUNGER: Salix er planter i vierfamilien som bærer «gåsunger». Dette er blomsten og en del reagerer allergisk på denne typen pollen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
GÅSUNGER: Salix er planter i vierfamilien som bærer «gåsunger». Dette er blomsten og en del reagerer allergisk på denne typen pollen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Allergi mot salix er en form for pollenallergi.

Hva er salix?

Salix er planter i vierplantefamilien med rundt 300 forskjellige arter. Trær og store busker med brede blad kalles selje, trær og store busker med smale blad kalles pil, og lave busker og dvergbusker kalles vier. Salix kan være alt fra store selje- og piletrær og mindre hagebusker, til ørsmå planter i fjellet. (1)

Disse trærne har gjerne det vi kaller «gåsunger» og pollen fra disse trærne er veldig likt pollenproteinet i bjørk.

Hvor mange er allergiske mot salix?

Salixallergi er en pollenallergi. Allergi mot salix er ikke like vanlig som bjørkepollenallergi, men en av fem som reagerer på pollen fra bjørk får også allergisymptomer fra Salix. (2)

Det er vanskelig å skille disse to allergiene fra hverandre, fordi de har ofte sammenfallende perioder med pollenspredning.

Salix i Norge:

Her er noen av de vanligste plantene i Norge innenfor gruppen salix. Vi har 28 viltvoksende arter, i tillegg til mange hybrider. Det finnes også en rekke hageplanter og busker i vierfamilien. Unngå disse hvis du har allergi.

Her er noen av salixartene som finnes i Norge:

Selje (Salix caprea)

Er et rasktvoksende tre eller busk, med helrandete, grågrønne blad, blomstrer på bar kvist tidlig om vårenKan bli opp til åtte meter i sør, noe mindre og buskformet på fjellet og i nord. Arten er svært vanlig i det meste av landet, mest i lavlandet, men også oppover i dalene. Sjeldnere i østlige fjellstrøkene og finnes ikke på Finnmarkskysten. (1, 3)

Mandelpil (Salix triandra)

Mandelpil er en busk eller et lite tre (3-5 m) med østlig utbredelse i Norge, først og fremst på Østlandet og nord til Trøndelag. Den blomstrer på våren og forsommeren på flommark langs store elver. (1)

Istervier (Salix pentandra)

Istervier er en busk som vokser vilt og blir 2–15 m høyt, med tykke, glinsende blanke blad og lubne rakler med fem støvbærere som utvikles sent og henger på busken utover vinteren. Vokser på fuktige steder, men ikke på Vestlandet og i Finnmark. (4)

Grønnvier (Salix phylicifolia)

Grønnvier vokser til lignende størrelse som mandelpil, men finnes i motsetning til denne først og fremst i fjellet, særlig der det er vått. Fjellvierartene blomstrer sent – i mai og juni, avhengig av høyden over havet. (1)

LES OGSÅ: Pollenallergi hos barn

MUSØRE: Et eksempel på en bitteliten vieplante som vokser i fjellet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MUSØRE: Et eksempel på en bitteliten vieplante som vokser i fjellet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Andre salixplanter

Mest i lavlandet, men også oppover i dalene vokser også ørevier og krypvier. På fjellet finner vi lappvier, sølvvier, ullvier og myrtevier. På snøleier vokser den vesle, krypende musøre.

Flere pilearter plantes som allétrær eller prydtrær, for eksempel skjørpil, hvitpil, babylonpil (Salix babylonica), kurvpil og rødpil. Alle disse finnes av og til forvillet i Norge.

Når på året?

Allergi mot salix er aktuelt i april og mai. Men det avhenger hvor du bor. I fjellandskap finnes det vierplanter som blomstrer først i mai og juni.

Februar Mars April Mai Juni Juli August
Salix = selje, pil, vierxx
Or og hasselxxx
Bjørkxx
Gressxxx
Burotxx

Symptomer på allergi mot salix

Symptomene er de samme som ved annen pollenallergi. Slimhinner i øyne og nese hovner opp og gir rennende nese og øyne. Hodepine følger ofte med, og allergien kan forveksles med sommerforkjølelse. (3)

Hvordan skille allergi for salix fra andre pollenallergier?

Allergi for salix har en senere sesong enn or og hassel. Symptomer som dukker opp i Sør-Norge fra midten av april og i Nord-Norge fra midten av mai, kan indikere allergi for salix. Bjørkepollenallergi starter omtrent på samme tidspunkt, men noen kilder viser til at salix kan starte litt tidligere enn bjørkepollen. (2)

Det er ikke lett å skille disse allergiene fra hverandre. En prikktest eller blodprøve hos legen kan avsløre hva du reagerer på. Det er viktig å vite at disse testene ikke er 100 % nøyaktige men kan gi en indikator på allergi.

Andre typer pollenallergier:

Her kan du lese om de andre kjente pollenallergier:

Hva hjelper mot plagene?

Allergimedisiner kan lindre allergiplager. Pass på å starte opp før allergisesongen er i gang. Nesespray, øyedråper og allergitabletter kan kjøpes i mindre pakninger reseptfritt på apoteket. Trenger du å bruke allergimedisiner over tid bør du snakke med legen din om dette.

Du bør også følge med på pollenvarsel for ditt område, og unngå lufting og mye utendørsliv hvis det meldes om mye spredning av burotpollen. Allergivaksinering kan også være aktuelt ved pollenallergi.

LES MER OM BEHANDLING

Kryssallergier ved allergi for salix

Mange med pollenallergi kan også være allergiske mot forskjellige matvarer, et fenomen som kalles kryssallergi. Det er for eksempel vanlig at pollenallergikere reagerer på nøtter, epler, steinfrukter og kiwi.

Kilder

1) NAAF – salix 2) LHL.no: De vanligste pollenallergiene 3) SNL – piltre 4 SNL – istervier

Opprinnelig skrevet i 2019, revisjon 12.04.2022

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer