Reagerer du på kosmetikkprodukter?

Nå blir det enklere å melde fra om bivirkninger fra kosmetikk eller kroppspleieprodukter.

REAGERER DU PÅ KOSMETIKK? Da må du melde i fra! Hvis det kommer inn mange meldinger på ett og samme produkt, vil Mattilsynet følge opp dette produktet med leverandøren eller produsenten. Foto: Science Photo Library/Scanpix
REAGERER DU PÅ KOSMETIKK? Da må du melde i fra! Hvis det kommer inn mange meldinger på ett og samme produkt, vil Mattilsynet følge opp dette produktet med leverandøren eller produsenten. Foto: Science Photo Library/Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

1 av 10 får bivirkninger fra fra kosmetikk eller kroppspleieprodukter, men det er svært få som melder fra om skadene. Det har Folkehelseinstituttet og Mattilsynet gjort noe med.

Nå har det blitt lansert et nytt meldesystem som skal gjøre det lettere for forbrukerne å gi beskjed dersom de reagerer på noe, ifølge Fhi.no.

Her er skjemaet for innmelding av kosmetikkbivirkninger. Innmeldingen er anonym, og du kan melde i fra om bivirkninger på egne og andres vegner.

LES OGSÅ: Slik melder du bivirkninger av medisin

Underrapportering av bivirkninger

«Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter» ble etablert i 2008 av Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, et register hvor leger, farmasøyter, tannleger og helsesøstre har meldeplikt.

Med kosmetiske produkter menes det blant annet såpe, sjampo, deodorant, hudkrem og tannkrem. Det antas at å godt som hele befolkningen, både menn og kvinner, voksne og barn, bruker ett eller flere kosmetiske produkter daglig.

Flere forbrukerundersøkelser viser at det ofte forekommer bivirkninger av forskjellig alvorlighetsgrad ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter. 1 av 10 har fått uønskede bivirkninger ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter i løpet av det siste året, vister en undersøkelse fra 2011.

Likevel mottar kosmetikkbivirkningsregisteret bare 50-100 henvendelser per år.

– De lave tallene skyldes trolig underrapportering fra både forbruker og helsepersonell. Frem til nå har forbrukeren måtte ta kontakt med helsepersonell for å melde fra om sine bivirkninger, noe som kan oppleves som tungvint. Når folk selv kan melde inn bivirkningene via Altinn, håper vi på å senke terskelen for å melde i fra, sier Berit Granum som er seniorforsker ved Avdeling for mat, vann og kosmetikk ved Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Derfor bør du melde fra

En økt innrapportering vil gi en bedre oversikt over hvilke produkter som kan gi bivirkninger, og hvilke typer bivirkninger og alvorlighetsgrad disse produktene kan gi.

Denne informasjonen brukes i arbeidet med å gjøre kosmetiske produkter tryggere å bruke. Hvis det kommer inn mange meldinger på ett og samme produkt, vil Mattilsynet følge opp dette produktet med leverandøren eller produsenten.

– Alle former for bivirkninger bør meldes inn. Selv om symptomene forsvinner når man slutter å bruke produktet, ønsker vi at folk melder i fra til oss om det de har opplevd. Dersom bivirkningene er kraftige og/eller langvarige bør man også kontakte lege, understreker Granum.

LES OGSÅ: Har du matallergi og skal på ferie?

Disse produktene kan meldes inn til bivirkningsregisteret:

  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter: Produkter som kommer i kontakt med kroppsoverflaten (hud, hår, negler, lepper og ytre kjønnsorganer), tenner eller slimhinnene i nese- og munnhulen og som har som formål å beskytte, bevare eller påvirke utseendet, rengjøre og parfymere, samt påvirke kroppslukt.

  • Legemiddelnære kroppspleieprodukter: Produkter som kommer i kontakt med kroppsoverflaten, tenner eller slimhinnene i nese- og munnhulen som har som formål å lindre, kurere eller forebygge helseplager som ikke kommer av sykdom.

  • Tatoveringsprodukter: Stoffer som føres inn i huden for å oppnå permanent eller langvarige tegninger og lignende (inkluderer permanent sminke og tatoveringsvæske).

  • Injeksjonsprodukter: Stoffer som blir ført inn i huden for å endre utseendet til huden på andre måter enn de nevnt i punktet ovenfor.

  • Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer