«Du kan drikke økologisk melk hvis du har melkeallergi.»
«Barn som er allergiske mot kumelk, kan drikke geitemelk i stedet.»
Den siste tiden har jeg støtt på disse mytene noen ganger, og det er på tide å oppklare dem én gang for alle.
Hva er melkeallergi?
Ved melkeallergi er det proteinene i melken man ikke tåler. Kroppen mistolker proteinene i melken som noe farlig, og immunforsvaret setter i gang en reaksjon.
Symptomene kan vise seg på forskjellige måter, og kommer oftest rett etter inntak av melk eller melkeprodukter. Noen kaster opp og får magesmerter og diaré, mens andre blir forstoppet. Eksem, rennende nese -og øyne, eller astma kan også være tegn på allergi. I sjeldne tilfeller kan man utvikle alvorlige allergiske reaksjoner med sjokk.
Typisk rammer melkeallergi små barn, og de fleste vokser fra seg allergien innen fire-fem-årsalderen.
Sinkmangel kan være alvorlig og gi sår og utslett
Stadig flere nyfødte får klippet tungebånd. Barneleger reagerer
Myte 1: Du kan drikke økologisk melk hvis du har melkeallergi
Svar: Helt feil!
Proteinene i økologisk melk er de samme proteinene som i ikke-økologisk melk. Er du eller ditt barn allergisk mot melkeproteiner, hjelper det derfor ikke å drikke økologisk melk i stedet.
Det samme gjelder ikke-homogenisert og upasteurisert melk. Proteinene i melken endrer seg ikke ved homogenisering. Homogenisering fordeler fettet i melken i mindre stykker, så det ikke klumper sammen i melken. Pasteuriseringen dreper eventuelle skadelige bakterier i melken, da melken varmes opp, men påvirker bare en liten del av proteinene.
Hvis du eller barnet ditt er allergisk mot melkeproteinet, skal du derfor unngå alt av melkeprodukter, også selv om de er økologiske.
Myte 2: Hvis man er allergisk mot kumelk, kan man drikke geitemelk i stedet.
Svar: Feil!
Proteinene i kumelk likner proteinene i geitemelk og sauemelk. En person med allergi overfor kumelk vil også reagere allergisk overfor melk fra geit, sau eller hest. Hold deg derfor unna disse melketypene hvis du har melkeallergi.
Men hva med havredrikk, kokosmelk eller risdrikk, tenker du kanskje?
Ingen av disse drikkene inneholder særlig mange næringsstoffer sammenliknet med morsmelkerstatning. De skal derfor ikke brukes som erstatning for den melk som barnet skal ha å drikke, eller som erstatning for melken i barnets grøt eller mos.
Kokosmelk inneholder dessuten mye usunt mettet fett. De siste åra er det også funnet tungmetallet arsen i risdrikk, og Mattilsynet anbefaler derfor ikke å erstatte all kumelk med risdrikk hos barn.
Hos større barn og voksne kan plantedrikker tilsatt kalsium og vitaminer være gode alternativer til melk.
Detox for leveren kan gå forferdelig galt
Toksoplasmose hos gravide
Melkefritt kosthold
Det er anbefalt at barn bare får morsmelk til de er omkring seks måneder gamle, og deretter sammen med annen mat til barnet er minst ett år gammelt. Hvis barnet ikke får morsmelk er det behov for morsmelkerstatning.
Barn med melkeallergi bør bruke allergivennlig melkeerstatning fra apoteket de første tre leveårene.
Fra ett års alderen kan barnet få plantedrikker tilsatt kalsium og vitaminer, både til drikke og i matlaging. Soyadrikk har samme innhold av protein som kumelk, og er et godt valg for barn som ikke får vanlig melk.
Melkeallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse skyldes at tarmenes evne til å bryte ned melkesukker (laktose) er redusert, på grunn av mangel på enzymet laktase. Man er altså ikke allergisk mot melkeproteinet ved laktoseintoleranse.
Ved laktoseintoleranse begrenser symptomene seg til magen, og blir aldri farlige for pasienten, slik som melk kan bli for melkeallergikere.
Les mer om forskjellen på laktoseintoleranse og melkeallergi her.
Laktosefri eller laktoseredusert?
