MELKEALLERGI: Vanligst hos barn Foto: NTB Scanpix
MELKEALLERGI: Vanligst hos barn Foto: NTB ScanpixVis mer

Melkeallergi

Melkeallergi er den vanligste allergien blant barn. De aller fleste vil vokse det av seg før de begynner på skolen.

Melkeallergi fører til at kroppens immunforsvar reagerer på ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Immunforsvaret prøver å forsvare kroppen mot proteinet, og setter derfor i gang ulike reaksjoner.

– 5-8 prosent av alle norske barn har melkeallergi, og de fleste får det tidlig i første leveår. Det er sjelden voksne utvikler denne allergien, sier Torbjørn Øien.

Øien er spesialist i allmennmedisin, har doktorgrad i samfunnsmedisin med tittel «Utfordringer i forebygging av allergiske sykdommer» og jobber som fastlege ved Hallset legesenter.

Ikke alle vetforskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse. Det er to helt forskjellige tilstander.

Dette er de vanligste ALLERGIENE. Allergier blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

Symptomer på melkeallergi

Symptomene kan opptre forskjellige steder på kroppen – ofte vil hud, mage og luftveier reagere.

Symptomer: Ett av symptomene på melkeallergi er eksem. Foto: NTB Scanpix
Symptomer: Ett av symptomene på melkeallergi er eksem. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Avhengig av type allergisk reaksjon barnet har på melken, kan symptomene komme raskt, ofte i løpet av noen minutter eller timer. Det kan også komme noen dager etter inntaket.

– En sjelden gang kan barnet få allergisjokk, som vi ser i de mest alvorlige tilfellene, sier Øien.

Spesialist i allmennmedisin: Torbjørn Øien Foto: Privat
Spesialist i allmennmedisin: Torbjørn Øien Foto: Privat Vis mer

De aller fleste vokser melkeallergi av seg

Melkeallergi debuterer ofte tidlig – kumelk er den matvaren små barn reagerer hyppigst på. Ofte vil disse barna vokse det av seg i løpet av tre-fire-årsalderen, og nesten ni av ti blir kvitt det før de begynner på skolen.

– Det kan være vanskelig å finne ut om små barn har melkeallergi, og det kan være vanskelig å skille det fra laktoseintoleranse eller andre sykdommer, da det kan gi lignende symptomer, forklarer Øien.

For å stille diagnosen vil legen ofte gjøre en fysisk undersøkelse og foreta en test for å se om barnet har utviklet allergi mot melk, enten ved en prikktest på huden, eller ved hjelp av blodprøve.

– For å stille riktig diagnose vil en provokasjonstest være nyttig. Da vil barnet innta bestemte mengder melkeproteiner, under nøye observasjon. Dette foregår i spesialhelsetjenesten. Eliminasjon av ulike matvarer i kosten skal ikke gjøres på egenhånd av foreldre, det må gjøres i samråd med lege, råder Øien.

Springbrett til den allergiske marsjen

Melkeallergi kan være et springbrett til å utvikle flere allergier, den såkalte allergiske marsjen. Det kan for eksempel gi eksem, astma og høysnue senere i livet. Øien mener det er viktig å ikke unngå bestemte matvarer i kosten til barna.

– Barn bør introduseres for ulike matvarer tidlig. Forskning de senere årene har vist at tidlig introduksjon, gjerne fra fire-seksmånedersalder, under «morsmelkparaply», gjør at barnet utvikler toleranse, og forhindrer allergi, sier Øien.

Før var det anbefalt at barn ikke skulle spise for eksempel mat som inneholdt fisk eller egg før de var ett år.

– Dette er nå endret, og anbefalingene nå er at dette kan introduseres fra seksmånedersalder, helst mens barnet fortsatt dier.

LES OGSÅ: Enkoprese - barn med ufrivillig avføring

Mange foreldre tror barnet har allergi

Mange foreldre tror at barna reagerer på enkelte matvarer, men undersøkelser viser at mange barn ikke har en reell matvareallergi, selv om foreldrene tror det.

Å ekskludere melk fra kosten til et barn, kan føre til at barnet ikke får i seg en rekke viktige næringsstoffer, noe som for eksempel kan føre til dårligere vekst. Derfor er det viktig å være bevisst på at barnet får i seg de samme næringsstoffene gjennom alternative matvarer, hvis det er allergisk mot melk.

– Det er også viktig med jevnlig oppfølging av disse barna, slik at de ikke blir gående på melkefri diett unødvendig lenge, forklarer Øien.

LES OGSÅ: Cøliaki

Klinisk ernæringsfysiolog: Mari Oppegård Foto: Privat
Klinisk ernæringsfysiolog: Mari Oppegård Foto: Privat Vis mer

Morsmelkerstatning ved melkeallergi

Dersom spedbarn som ammes får påvist melkeproteinallergi, kan mor gå over til melkefri kost under ammeperioden.

– Det finnes også fullverdige morsmelkerstatninger til spedbarn med melkeallergi. Disse er beriket med vitaminer og sporstoffer, som dekker næringsbehovet til barn under tre år, så lenge barnet får i seg store nok mengder, sier Mari Oppegård, klinisk ernæringsfysiolog ved Bergen PT-senter.

Slike melkeerstatninger har en annerledes smak enn brystmelk og vanlig morsmelkerstatning. For noen barn er det uproblematisk, mens andre trenger tilvenning, slik at de aksepterer smaken. Dette gjelder spesielt eldre barn.

Melkeallergikere kan bli utsatt for jodmangel

Vær nøye med å se på varedeklarasjonene

Kumelkprotein finnes i melk og alle melkeprodukter, slik som syrnet melk, yoghurt, biola, rømme, fløte, smør/margarin og melkepulver.

– Mange blandingsprodukter inneholder melk, for eksempel barnegrøt og fruktpure. Det er viktig å lese på varedeklarasjonene, og oftere lage mat fra bunnen av. Dette krever litt ekstra planlegging.

Ifølge Oppegård bør også melk fra andre dyreslag bør unngås, da proteinene ligner på kumelksprotein.

Alternativer til melkeprotein

Oppegård anbefaler å gi fullverdig melkeerstatning basert på spaltet melkeprotein eller aminosyreløsninger, frem til barnet er tre år. Dette avhenger litt av hva barnet tåler.

– Erstatningsprodukter som soya- og havremelk kan gis til barn over tre år, hvor soyemelk er førstevalget. Dette er fordi soyamelk inneholder proteiner av god kvalitet, og ofte er beriket med B-vitaminer og kalsium.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Rismelk bør ikke gis som drikke til barn under seks år, da det har lite verdifull næringssammensetning.

Sammen med melkeerstatningsprodukter, kan et næringsrikt kosthold uten melkeprotein fint dekkes ved å innta råvarer som kjøtt, fisk, egg, korn, potet, frukt og grønnsaker.

– Behov for vitamintilskudd bør vurderes i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Ofte kan det være nødvendig med kalsiumtilskudd og vitamin- og mineraltilskudd. Én teskje med tran anbefales til alle barn.

Har du et helsespørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger her.

LES OGSÅ: