Matvareallergi

- Det er mange flere som reagerer allergisk på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise, forteller forsker i Folkehelseinstituttet

Matvareallergi: Noen får allergiske reaksjoner av å spise enkelte matvarer. Foto: NTB Scanpix
Matvareallergi: Noen får allergiske reaksjoner av å spise enkelte matvarer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Matvareallergi kommer av at immunforsvaret overreagerer på allergener i visse matvarer, og utløser en allergisk reaksjon.

Typiske symptomer på matvareallergi

Symptomene kan komme fra nesten alle organsystemer, men symptomer fra hud og mage/tarm er vanligst.

Symptomene på matallergi vil variere avhengig av hva man er allergisk mot. Noen får plager over tid, mens andre får akutte symptomer.

– Ofte er ikke allergiplager alvorlig, men de kan være det. Er man veldig allergisk mot en matvare, kan man i verste fall få allergisk sjokk, sier Bente Krane Kvenshagen, spesialist i barnesykdommer ved Best Helse Nordstrand.

Dette er de vanligste ALLERGIENE. Allergier blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer Vis mer

Allergisk sjokk

Allergisk sjokk, også kalt anafylaktisk sjokk, er den mest uttalte allergiske reaksjonen man kan ha etter å ha blitt eksponert for noe man er allergisk mot. En kraftig betennelsesreaksjon oppstår, slik at hud og slimhinner hovner opp, og det samler seg væske under huden, rundt øynene og andre steder.

De fleste av kroppens organer blir rammet, men spesielt blodomløpet og luftveiene. Dette kan gjøre situasjonen livstruende, da man kan få alvorlig pustebesvær og sirkulasjonskollaps.

Matallergi bør diagnostiseres av spesialist

Ved mistanke om matvareallergi bør fastlegen henvise pasienten videre til en spesialist. Dette gjelder både barn og voksne.

– Vi vil hovedsakelig eliminere den mistenkte matvaren først, for så å provosere ved å gi pasienten denne maten for å se an reaksjonen. Det er viktig at dette blir gjort av en spesialist, råder Kvenshagen.

Blodprøver kan ikke påvise at man har en allergi, bare at den mistenkte matvaren bør undersøkes videre.

Allergi mot peanøtter: Mange vil vokse av seg matallergi, men peanøttallergi vil ofte vare livet ut. Foto: NTB Scanpix
Allergi mot peanøtter: Mange vil vokse av seg matallergi, men peanøttallergi vil ofte vare livet ut. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Langt flere har allergi enn det som lar seg avdekke ved prøver

Det finnes flere former for reaksjoner mot mat, og ettersom mekanismene er forskjellige har man ikke nøyaktige tall på forekomsten.

– Det er mange flere som reagerer allergisk på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med de metodene man har tilgjengelig, sier Ellen Namork, seniorforsker i Folkehelseinstituttet.

Seniorforsker i Folkehelseinstituttet: Ellen Namork Foto: Privat
Seniorforsker i Folkehelseinstituttet: Ellen Namork Foto: Privat Vis mer

Den «ekte» matvareallergien er en immunologisk betinget reaksjon, og avgrenses til reaksjoner mot mat som kan påvises ved spesifikke IgE-antistoffer i blodet.

– I Norge og land vi kan sammenligne oss med, regner vi med at 5-8 prosent barn og 1-3 prosent voksne har allergi mot mat som lar seg objektivt påvise.

Matvarene som oftest gir alvorlige allergiplager

Namork forklarer at ifølge innmeldte rapporter til Matallergiregisteret ved FHI, er de vanligste alvorlige reaksjonene hos barn mot egg, peanøtt, hasselnøtt og melk.

– De fleste barna vokser av seg egg- og melkeallergi før skolealder. Allergi mot nøtter, og særlig peanøtter, varer ofte livet ut.

Hos voksne er det reaksjoner mot hasselnøtt, peanøtt, hvete og selleri som er vanligst. Skalldyr er det også mange som reagerer på, mens reaksjoner mot fisk sjelden rapporteres.

– Reaksjoner mot hvete og selleri regner man med er kryssreaksjoner på grunn av allergi mot pollen fra henholdsvis timotei og bjørk, sier Namork.

LES OGSÅ: Allergi mot nøtter, mandler og peanøtter

Årsaken til matvareallergi er ukjent

Det er ingen som vet helt konkret årsaken til at noen utvikler matvareallergi, men det er mest sannsynlig en kombinasjon av arv og miljø.

Det foregår mye forskning på dette området, og det kan komme på grunn av svikt i immunsystemet i mage og tarm, eller «dårlig» hud.

– Matallergener penetrerer huden fordi den ikke har en normal hudbarriere, og vil initiere allergiutvikling fordi underhuden ikke er ment å skulle tåle matvarer, og dermed oppfatter disse allergenene som fremmede og farlige, sier Kvenshagen.

De vanligste matvareallergiene er melk-, egg- og nøtteallergi. Allergi mot frukt og grønnsaker er sjelden, det vil oftest være en allergisk kryssreaksjon.

– Man bør i hovedsak alltid få legehjelp for å diagnostisere matallergi, fordi dette er svært vanskelig. Det er veldig viktig at man ikke bare tar en allergitest og stoler på den. Mer enn halvparten av personene som slår ut såkalt positivt på en spesifikk matvare i en allergitest, har ikke allergi mot den bestemte matvaren.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

LES MER OM ALLERGI:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer