Denne saken handler om matallergi og matintoleranse hos voksne. For informasjon om barn, les her:
- Spedbarn: Hvis du har barn 0-1 år : Matallergi det første leveåret
- Barn 1-12 år: Matvareallergi og matintoleranse hos barn
Hva er matallergi?
Ved allergi oppstår plager fordi kroppen reagerer med en allergisk reaksjon fra immunforsvaret på en (eller flere) bestemt(e) stoff(er) (1). Kroppens immunsystem overreagerer ved kontakt med det stoffet man er allergisk imot (2).
Enhver matvare som inneholder protein har i utgangspunktet potensialet til å kunne utløse en allergisk reaksjon. De vanligste proteinene som kan gi allergi finnes i disse matvarene:
- Melkeallergi
- Eggeallergi
- Nøtteallergi
- Allergi mot reker og skalldyr
- Hveteallergi
- Allergi mot soya (1), (3)
Matvareallergier oppstår ofte tidlig i barneårene, men kan hos barn gå over med alderen. Dette gjelder særlig kumelkallergi og eggallergi (1).
Hva er matvareintoleranse?
Ved en matvareintoleranse kan man få symptomer som ligner på en allergi, men immunforsvaret er ikke involvert (4).
Symptomene opptrer ofte forsinket og intensiteten av symptomene har som regel en sammenheng med mengde mat som ble inntatt i motsetning til en allergisk reaksjon der også sporer av det allergiske stoffet kan utløse kraftige reaksjoner.
Intoleranse kan skyldes at tarmen for eksempel mangler et bestemt enzym helt (1) eller delvis eller dersom enzymet som trenges for å bryte ned matvaren har lav aktivitet (3). Et eksempel her er laktoseintoleranse. Matvareintoleranser kan oppstår både hos barn og hos voksne (1).
Intoleranse kan også skyldes noen stoffer som er i maten som kroppen reagerer på. Eksempler på dette er tomater, sitrusfrukter og jordbær (3).
Matallergi det første leveåret
Hvor vanlig er det?
I følge Folkehelseinsituttet anslås forekomsten av matallergi i Europa å ligge ved 3-4 % hos voksne (2). Matallergi forekommer enda hyppigere hos barn der tallene anslås å ligge mellom 6 og 8 % (2).
Norges Astma- og Allergiforbund anslår at det forekommer matvarereaksjoner hos 5 - 8 % av barna som er mellom ett og tre år gammel (4). Resten av befolkningen antas å ligge rundt 5 % når det gjelder matvarereaksjoner (4).
Hva er kryssallergi?
Matvareallergi og matvareintoleranse er assosiert med atopisk eksem, astma og pollenallergi (2).
Nøtter, frukt og grønnsaker kan føre til umiddelbar kløe og opphovning i og rundt munnen hos pollenallergikere på grunn av en kryssreaksjon med pollen (1).
Dette skyldes at proteiner i maten og proteiner i pollen kan ligne på hverandre.
Nøtter, epler, pærer, kiwi, selleri og steinfrukter kan for eksempel føre til problemer hos personer som har en kjent allergi mot bjørk, or, hassel eller salix (4), (5).
Gresspollenallergikere kan reagere på hvete, rug, bønner, erter og linser (1), (4).
Burotallergikere kan få kryssreaksjon dersom de spiser løk, hvitløk, selleri, persille, purreløk, paprika, honning eller ulike krydder (1), (4).
Reaksjonen kan utebli dersom matvaren er kokt, stekt eller hermetisert (1).
Allergi for nøtter, mandler, peanøtter
Symptomer på matintoleranse
Symptomer kan variere veldig i intensiteten fra å være milde til å være livstruende.
Ved matvareintoleranse kan man få følgende symptomer:
Symptomer på matallergi
Ved matvareallergier får man som regel kraftigere reaksjoner som kan være livstruende og der også andre organsystemer kan være involverte (2).
Symptomer på matvareallergi kan for eksempel være:
- Oppblussing av eksem
- Utslett
- Elveblest
- Kløe rundt munnpartiet eller i halsen
- Hevelse i ansiktet, rundt munnen eller i svelget
- Pustevansker
- Magesmerter
- Diaré
Den mest alvorlige formen for matvareallergi er anafylaktisk sjokk som krever akutt behandling fra lege.
Slik sjekker du deg for allergi
Hvordan settes diagnosen?
Diagnosen baserer seg på anamnesen (= sykehistorien) og de kliniske symptomer. I tillegg tas det allergitester som kan består av blodprøver og prikktesting. Det kan også gjøres kostholdforsøk der man prøver en periode å kutte ut enkelte matvarer.
For barn er det viktig at diagnosen revurderes regelmessig siden barn ofte blir kvitt reaksjoner på matvarer under oppveksten (3).
For diagnoser som laktoseintoleranse eller cøliaki finnes det per i dag gode tester. Det er viktig at diagnosen stilles før man begynner å kutte ut matvarer.
Disse allergitestene skal du ikke stole på
Finnes det behandling som hjelper?
Ved matvareallergi bør allergenet unngås helt, det vil si man bør kutte ut den matvaren man er allergisk imot.
Ved matvareallergi bør man vurdere om pasienten bør være utstyrt med et akutt-medikament (for eksempel EpiPen®).
Ved matvareintoleranse kan man i samråd med legen finne ut hvor terskelen ligger før man utvikler symptomer. Som regel tåler man å spise maten i lite mengder. Det er viktig å merke seg at dersom man kutter ut enkelte matvarer, bør man sørge for at inntaket av vitaminer, mineraler og andre stoffer som kroppen trenger ikke blir påvirket.
For eksempel bør man finne en annen kilde til inntak av kalsium, jod og B-vitaminer dersom man kutter ut melk (4).
Kilder:
1) original artikkel. Denne artikkelen er basert på en artikkel fra 2003 på Lommelegen, med ukjent forfatter, men den nye artikkelen er betydelig utvidet og oppdatert av lege Rieger. 2) www.fhi.no 3) www.helsenorge.no 4) www.naaf.no 5) www.lhl.no
LES MER OM ALLERGI:
- Allergivaksinering
- Pollenallergi hos barn
- Pollenallergi hos voksne
- Symptomer på pollenallergi
- Når skal jeg begynne med medisinene mot pollenallergi?
- Allergi mot husstøvmidd
- Allergi mot dyrehår: hund, katt, hest, kanin
- Mange reagerer på parfyme
- Allergisk sjokk
- Kryssallergi
- Allergi kan utløse eller forverre astma
- Matvareallergi
- Laktoseintoleranse
- Atopisk eksem
- Allergiplager i øyne og nese