Matvareallergi: Advarer mot selvdiagnostisering

En av tre foreldre rapporterer at barnet reagerer på en eller flere matvarer. Det faktiske tallet er betydelig lavere.

MELKEALLERGI: Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer.  Foto: NTB Scanpix/Samfoto
MELKEALLERGI: Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. Foto: NTB Scanpix/Samfoto Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

MAMMANETT.NO: Allergiske matvarereaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne, ifølge Helsedirektoratet. Likevel advarer de foreldre mot å trekke for raske slutninger på vegne av barna.

- Det er mange tilfeller av foreldre som stiller diagnose selv. Så mange som en av tre foreldre rapporterer at barnet reagerer på en eller flere matvarer. Men faktiske tall viser at andelen barn som har allergi eller annen overfølsomhet er betydelig lavere, sier Anna Bistrup, helsefaglig rådgiver ved i Norges Astma og Allergiforbund.

LES OGSÅ: Kan små barn spise nøtter og mandler?

Kan få for lite næringsstoffer

Folkehelseinstituttet opplyser at rapporter fra Europa og USA viser at seks til åtte prosent av små barn, og tre til fire prosent av voksne har symptomer på matallergi og samtidig positiv allergitest. Imidlertid er det mange flere som reagerer allergisk på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med de metodene man har tilgjengelig. Matvareallergi og matvareintoleranse opptrer som oftest før 2-årsalderen.

Det er imidlertid viktig at du har fått stilt diagnose hos legen før du begynner med en diett, skriver Helsedirektoratet på sine hjemmesider.

- Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer.

GIR OFTE ALLERGI: Blant barn er de vanligste allergiene kumelk, egg og nøtter. En del barn er heller overfølsomme og de reagerer gjerne på laktose, sitrus, tomat og jordbær.  Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library
GIR OFTE ALLERGI: Blant barn er de vanligste allergiene kumelk, egg og nøtter. En del barn er heller overfølsomme og de reagerer gjerne på laktose, sitrus, tomat og jordbær. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library Vis mer

Anna Bistrup er enig:

- I tillegg er det synd å sette barn på diettrestriksjoner hvis det ikke er nødvendig da dette igjen kan gi hindringer rent sosialt sett på skole og fritid.

Ifølge Bistrup skilles det mellom allergi og annen matvareoverfølsomhet.

- Blant barn så er de vanligste allergiene kumelk, egg og nøtter. En del barn er heller overfølsomme og de reagerer gjerne på laktose, sitrus, tomat og jordbær.

Ved allergi må man kutte ut helt de matvarene som gir reaksjoner. Ved intoleranse er det ofte tilstrekkelig å begrense mengdene.

LES OGSÅ: Slik vet du at babyen får nok melk

De fleste vokser allergi av seg

Helsedirektoratet opplyser at matallergi er immunologisk betingede reaksjoner rettet mot proteiner i maten, for eksempel melkeprotein eller eggeprotein.

- Reaksjonene kan innebære alt fra milde symptomer i mage-tarmkanal og hud, til allergisk sjokk. Kløe og hevelse i munn og svelg er vanlige reaksjoner ved pollenrelaterte kryssallergier med frukt og grønnsaker.

De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart, skriver Helsedirektoratet videre, og at det derfor er viktig med regelmessige utredning for å revurdere diagnosen, slik at en unngår unødvendig lange kostrestriksjoner.

Ved intoleransereaksjoner må den enkelte i samråd med lege finne fram til sin egen toleranseterskel.

LES OGSÅ: Allergi mot fisk

Denne saken har tidligere blitt publisert hos mammanett.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer