Matallergi det første leveåret

Når spedbarnet har eksem, spør ofte foreldrene om barnet kan være allergisk - først og fremst mot mat. Kumelk og egg er de vanligste matvarene spedbarn kan reagere allergisk på.

EKSEM: Eksem eller utslett i ansikt og på kroppen kan være et tegn på matallergi hos baby. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
EKSEM: Eksem eller utslett i ansikt og på kroppen kan være et tegn på matallergi hos baby. FOTO: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Matallergi er hyppig hos små barn, men forekomsten avtar med alderen. Kumelk, egg og peanøtter er de vanligste matvarene som de minste barna kan reagere på.

Matallergi hos små barn kan presentere seg som utslett eller forverring av eksem, eller på andre måter. Når spedbarnet har atopisk eksem, spør ofte foreldrene om barnet kan være allergisk - først og fremst mot mat. Når eksemplagene er beskjedne, trenger man vanligvis ikke være bekymret for dette. Allergi er bare en av flere faktorer som skaper eksem og holder det ved like. Om man derimot finner eksemforandringer over hele kroppen, kan det være fornuftig av legen å vurdere om det kan foreligge en matallergi. I tillegg til forverring av eksem, er elveblest-aktig utslett, kløe, oppkast og diaré vanlige straksallergiske reaksjoner, mens mage-/tarmsymptomer, mistrivsel og veksthemming er mulige langvarige konsekvenser ved matallergi.

KUMELK: Morsmelkerstatning er basert på kumelk, noen barn kan reagere på dette. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KUMELK: Morsmelkerstatning er basert på kumelk, noen barn kan reagere på dette. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kumelkallergi

Ved kumelkallergi reagerer barnet på proteinene i kumelken. Dette innebærer alle produkter laget av kumelk, som hel- og lettmelk, laktoseredusert melk, surmelk, yoghurt, oster, med mer. Melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse), er noe helt annet enn kumelkallergi, og er svært sjelden hos små barn.

Les mer om melkeallergi

Eggallergi

Ved eggallergi reagerer barnet først og fremst på proteiner i eggehvite. Allergien er ofte sterkest mot rå egg, som i eggedosis. Egg finner man i mange matvarer, og ofte kan selv små mengder egg i en rett eller et bakverk være tilstrekkelig for å gi en allergisk reaksjon.

ALLERGI MOT EGG: Noen spedbarn kan reagere på eggedosis eller egg i bakverk. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ALLERGI MOT EGG: Noen spedbarn kan reagere på eggedosis eller egg i bakverk. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Matallergi hos ammende barn

Morsmelk har normalt viktige beskyttende egenskaper, blant annet med tanke på utvikling av infeksjoner og allergier, og er noe som anbefales hvis dette er mulig. Om den ammende moren spiser mat som inneholder for eksempel kumelk eller egg, vil små mengder av dette kunne gå over i morsmelken. Dette kan i noen tilfeller være tilstrekkelig til å gi symptomer hos allergiske barn, og i samråd med legen kan det være nødvendig at mor unngår mat som barnet reagerer på.

LES OGSÅ: Kolikk hos baby

Påvising av matallergi

Diagnostikken av matallergi kan noen ganger være ganske lett, eller mer utfordrende i noen tilfeller. Til den innledende utredningen inngår en detaljert sykehistorie om barnets kosthold og eventuell sammenheng med symptomer, familiær forekomst av allergi, eksem og mage-/tarmlidelser, samt en undersøkelse av barnet. Videre har man flere strategier og tester man kan benytte seg av for å komme nærmere en spesifikk diagnose, i samråd med lege.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Johannes Rolin

Johannes Rolin

BARNEHELSE

Send inn spørsmål

Prikktesting og antistoffmålinger:

Ved prikktesting, der man får en liten mengde av et gitt stoff barn ofte reagerer på (allergen), for eksempel kumelkprotein, prikket inn i huden. Ved antistoffmåling måler man mengde antistoffer i blodet mot det gitte allergenet. Disse testene kan begge gi en indikasjon om hvilke allergener det er sannsynlig at barnet reagerer på, men sier lite om symptomgrad/alvorlighet av allergien, og disse testene kan noen ganger være misvisende.

Les mer om testing av allergi

Eliminasjon og provokasjon:

Dersom barnet er allergisk, vil symptomene som regel forsvinne i løpet av noen dager eller en uke etter at den aktuelle matvaren er fjernet fra kosten, og eventuelt også fra morens kost om barnet blir ammet. Tiden det tar varierer med type allergi. I denne perioden, som minimum bør vare 7-10 dager (enda lengre for kumelk), kan man ty til erstatningsprodukter ved behov. Om symptomene raskt markant bedres, skal man reintrodusere matvarene én og én med noen dagers mellomrom, for å se om symptomene kommer tilbake. Om symptomene ikke bedres ved eliminasjon, har de ingen betydning for symptomene og skal reinnføres. Allergisymptomer kan også systematisk fremprovoseres under kontrollerte forhold hos noen barn gitt visse kriterier, såkalt provokasjon, ved at mat inneholdende det mistenkte allergenet gis til barnet og symptomer bemerkes.

LES OGSÅ: Allergi kan utløse eller forverre astma

Allergier blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden.Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

Behandling og prognose

Ved en sikker allergisk reaksjon på en matvare må denne fjernes helt fra kosten. Når dette gjelder næringsmessig viktige matvarer som melk, fisk og hvete, vil det være særlig viktig å finne gode erstatninger for disse. Ikke alle matvarene har ernæringsmessig betydning, men det kan være sosialt utfordrende å være allergisk mot for eksempel egg.

Et problem kan for noen være at det ikke alltid er åpenbart hvilke sammensatte matprodukter som inneholder mindre mengder av det ene eller det andre allergenet, og dette krever årvåkenhet hos foreldrene og god informasjon fra behandler.

Matvarer skal aldri fjernes fra kosten uten at en diagnose er stilt sikkert. Matallergier hos barn har en stor tendens til å gå over etter hvert, eller bli så milde at barnet kan spise mat som inneholder den aktuelle matvaren. At barnet har matallergi, kan noen ganger være et forvarsel på at barnet er disponert for å utvikle flere typer allergier og eventuelt astma senere.

Kilder:

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert og utvidet av lege Rune Erlandsen, 25.05..18. Kilder til revisjon: 1) Helsebiblioteket 2) NAAF
Artikkelen var opprinnelig skrevet av Anders Alme, lege, 25.02.05