Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse er ikke noe man vokser av seg, men mange tåler laktose i små mengder. I dag finnes det mange gode alternativer til melk og melkeprodukter.

Laktoseintoleranse: Inntaket av laktose bør begrenses, men ikke nødvendigvis kuttes helt ut. Foto: NTB Scanpix
Laktoseintoleranse: Inntaket av laktose bør begrenses, men ikke nødvendigvis kuttes helt ut. Foto: NTB ScanpixVis mer

Personer med laktoseintoleranse bør begrense inntaket av laktose, melkesukkeret som finnes i melk og melkeprodukter fra alle dyreslag. Det er ikke farlig for kroppen å få tilført laktose, men ufordøyd melkesukker kan skape ubehag, luftsmerter og diaré.

I Norge har 2-8 prosent av befolkningen laktoseintoleranse, mens andelen er veldig mye høyere i land ved ekvator, der bortimot 100 prosent har det. Det skyldes arvelige forhold.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Jacob Juel Christensen

Jacob Juel Christensen

KOST OG ERNÆRING

Send inn spørsmål

– Alle tåler laktose fra de blir født, men så avtar laktaseaktiviteten, og det oppstår laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse debuterer vanligvis når barnet har begynt på skolen, da er det vanlig å få symptomer, sier Torbjørn Øien.

Øien er spesialist i allmennmedisin, har doktorgrad i samfunnsmedisin med tittel «Utfordringer i forebygging av allergiske sykdommer» og jobber som fastlege ved Hallset legesenter.

Ikke alle vet forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse. Det er to helt forskjellige tilstander. Ved melkeallergi reagerer kroppens immunforsvar på protein i melk og meieriprodukter, mens de som har laktoseintoleranse reagerer på melkesukkeret.

Spesialist i allmennmedisin: Torbjørn Øien Foto: Privat
Spesialist i allmennmedisin: Torbjørn Øien Foto: Privat Vis mer

Symptomer på laktoseintoleranse

  • Rumling i magen
  • Oppblåsthet
  • Raping
  • Promping
  • Diaré
  • Ubehag knyttet til melk eller melkeprodukter

Symptomene kan opptre 15 minutter etter melkeinntaket, eller seks timer senere – dette varierer, og derfor kan det være vanskelig å stille diagnosen.

– Hvis man har langvarige plager med typiske symptomer, bør man kontakte lege. Det anbefales ikke å selvdiagnostisere, gjør det i samråd med legen, råder Øien.

Det er veldig viktig at man ikke fjerner deler av kosten til et barn uten å ha grunn til det. Det kan være lurt å kutte ut laktose fra kosten i to uker, for å se om det blir bedring. Men slike utprøvinger skal gjøres i samarbeid med lege.

Ved mistanke om laktoseintoleranse, vil legen vanligvis ta en blodprøve for genetisk testing. Det kan gi svar på om man har arveanlegget for utvikling av laktoseintoleranse. Dersom blodprøven er positiv, vil videre utredning være nødvendig, dersom barnet har andre symptomer enn bare diaré.

LES OGSÅ: Hvis du ikke spiser melkeprodukter kan du være utsatt for jodmangel

Sekundær laktoseintoleranse

Noen får sekundær laktoseintoleranse. Dette er en forbigående tilstand, som kan komme av en kraftig infeksjon i tarmen. Også andre sykdommer i tarmen kan gi sekundær laktoseintoleranse.

– Annen sykdom, slik som for eksempel cøliaki, kan debutere med laktoseintoleranse. Symptomene på laktoseintoleranse vil forsvinne når man får riktig behandling for cøliaki, sier Øien.

Hvor mye melk eller melkeprodukter en person med laktoseintoleranse tåler, vil variere. De fleste tåler litt melk, for eksempel en yoghurt daglig.

Cøliaki må ikke selvdiagnostiseres

Laktosefritt kosthold

Ved laktoseintoleranse bør man redusere hovedkildene til melkesukker i kosten, for eksempel drikkemelk, melk i frokostblanding, grøt eller mye yoghurt.

Klinisk ernæringsfysiolog: Mari Oppegård Foto: Privat
Klinisk ernæringsfysiolog: Mari Oppegård Foto: Privat Vis mer

– Det finnes laktosereduserte og laktosefrie varianter av de aller fleste melk- og melkeprodukter, og det kommer stadig nye varianter på markedet, sier Mari Oppegård, klinisk ernæringsfysiolog ved Bergen PT-senter.

Den laktosefrie melken er helt fri for laktose (mindre enn 0,01 gram laktose per 100 gram vare), mens laktoseredusert melk kan inneholde små mengder laktose de fleste tåler.

– Soya–, havre– og rismelk er vegetabilsk melk, som er naturlig fri for laktose og kan brukes som drikke og i matlaging. Vanlig fast hvitost er naturlig laktosefritt, mens brunost og prim har et høyt laktoseinnhold og bør unngås.

Hva kan årsaken til magesmerter være?

Fordel inntaket utover dagen

Melkesyrebakteriene i syrnet melk og yoghurt hjelper til med fordøyelsen av melkesukkeret, og derfor tåler mange dette bedre enn melk. Smør og margarin har et lavt innhold innhold av laktose, noe de fleste vil tåle.

Noe kan spises: Det er ikke alle matvarer som må kuttes ut - hvitost kan man fortsatt spise til tross for laktoseintoleranse. Foto: NTB Scanpix
Noe kan spises: Det er ikke alle matvarer som må kuttes ut - hvitost kan man fortsatt spise til tross for laktoseintoleranse. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– Fordeler man inntaket av melkeprodukter utover dagen, og inntar det sammen med annen mat, vil laktosen komme i mindre porsjoner til tarmen, og toleransen økes, sier Oppegård.

Man kan benytte produkter som inneholder laktase, enzymet som hjelper på fordøyelsen av laktose. Det finnes både tabletter og dråper, som kan fås reseptfritt på apoteket. Tablettene tas til måltidet, og fører til at du kan spise og drikke melk uten å få ubehag.

– Disse produktene kan være nyttige å ha med seg på reise eller når man skal ut og spise, og ikke har helt kontroll på hva maten inneholder, eller dersom man ønsker å innta mat som inneholder melk.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.