Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse er en permanent tilstand som man ikke vokser av seg, men mange vil tåle laktose i små mengder. I dag er det heldigvis mange gode alternativer til melk og melkeprodukter som er laktosefri.

LAKTOSEINTOLERANSE: Inntaket av laktose bør begrenses, men ikke nødvendigvis kuttes helt ut. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock
LAKTOSEINTOLERANSE: Inntaket av laktose bør begrenses, men ikke nødvendigvis kuttes helt ut. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er laktoseintoleranse?

Ved laktoseintoleranse har man problemer med å fordøye laktose, og man får derfor symptomer når man inntar mat med mye laktose, slik som melk og melkeprodukter. Ofte tåler man mindre mengder laktose, samt enkelte melkeprodukter slik som vanlig hvitost og ofte yoghurt.

Man skiller mellom primær og sekundær laktoseintoleranse, i tillegg finnes det en svært sjelden variant av laktoseintoleranse som er medfødt. Denne artikkelen vil hovedsakelig fokusere på primær laktoseintoleranse, som er det vanligste. Laktoseintoleranse er ikke det samme som melkeallergi, du kan lese mer om forskjellen mellom laktoseintoleranse og melkeallergi i her. (1, 2, 3, 4)

Andre navn

  • Det engelske navnet på laktoseintoleranse er lactose intolerance.
  • Laktose er et annet navn for melkesukker.

Årsak

Laktoseintoleranse oppstår fordi tynntarmen ikke produserer tilstrekkelige mengder av et enzym som heter laktase. Enzymet laktase er nødvendig for å kunne fordøye melkesukker og utvinne melkesukker til energi.

Når man ikke har tilstrekkelige mengder av laktase vil mat som inneholder laktose ikke bli tilstrekkelig fordøyd i tynntarmen, og maten forflytter seg til tykktarmen uten å være fullstendig prosessert. I tykktarmen har vi bakterier som er en del av vår normalflora. Normalflora er bakterier som bor i kroppen vår, uten å gjøre skade, og bidrar til funksjoner i kroppen. Når dårlig fordøyd mat med laktose møter disse bakteriene i tykktarmen fører det til symptomene man opplever ved laktoseintoleranse. (1, 2, 3, 4)

image: Symptomer på sykdom i magen eller tarmen

Symptomer på sykdom i magen eller tarmen

Primær laktoseintoleranse

Primær laktoseintoleranse er den vanligste formen for laktoseintoleranse. Ved primær laktoseintoleranse mister man med alderen muligheten til å fordøye laktose, dette skjer gradvis fra man er rundt 3 til 4 år, men man opplever ikke plager og symptomer før rundt 12-års alderen eller senere. Oftest kommer tilstanden til uttrykk i voksen alder.

Primær laktoseintoleranse er ikke noe man er født med. Babyer får all sin næring fra melk, og det ville fra naturens side være svært ugunstig hvis man ikke tåler laktose som baby. Tilstanden rammer derfor ikke små barn. (1, 2, 3, 4)

LES MER OM: Matallergi og matvareintoleranser hos barn

NOEN MELKEPRODUKTER KAN SPISES: Det er ikke alle matvarer som må kuttes ut - hvitost kan man fortsatt spise til tross for laktoseintoleranse. Foto: NTB Scanpix
NOEN MELKEPRODUKTER KAN SPISES: Det er ikke alle matvarer som må kuttes ut - hvitost kan man fortsatt spise til tross for laktoseintoleranse. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Sekundær laktoseintoleranse

Sekundær laktoseintoleranse er en tilstand som er et resultat av sykdom eller skade på tarmen. Eksempelvis vil betennelsestilstander i tarmen, eller ubehandlet cøliaki, kunne gi sekundær laktoseintoleranse.

Sekundær laktoseintoleranse er som oftest forbigående, når det underliggende tilstanden eller sykdommen er behandlet vil den sekundære laktoseintoleransen gå over av seg selv. (1, 2)

Medfødt laktasemangel

Medfødt laktasemangel er en svært sjelden sykdom som nærmest ikke forekommer. Ved medfødt laktasemangel har man ikke laktase fra man er født, og man kan som baby ikke fordøye morsmelk. Medfødt laktasemangel skyldes en genfeil. (1, 2)

image: Matallergi det første leveåret

Matallergi det første leveåret

Utbredelse

Forekomsten av laktoseintoleranse varierer veldig mellom forskjellige etnisiteter. I den etnisk norske befolkningen er forekomsten på rundt 2–3 %. Generelt i Nord-Europa er forekomsten av laktoseintoleranse også lav, rundt 5 til 15 %. Mens i andre deler av verden er forekomsten langt hyppigere, eksempelvis i Asia er den på rundt 80 – 100 %. (1, 3, 4)

Arvelighet

Primær laktoseintoleranse er arvelig.

Symptomer

Symptomene oppstår rundt 30 minutter etter man har inntatt mat som inneholder laktose. Det vil variere fra person til person hvor mye mat med laktose man tåler, oftest tåler man små mengder uten å få særlige symptomer. Vanlige symptomer er:

Symptomene ved laktoseintoleranse kommer bare fra magen, grunnen til dette er at symptomene oppstår, som beskrevet over, som et resultat av at bakteriene i tykktarmen får mat fra tynntarmen som ikke er tilstrekkelig prosessert. Man får derfor lokale symptomer fra magen, og ikke symptomer fra andre plasser i kroppen. Får man symptomer fra andre områder på kroppen, eksempelvis utslett på huden, må man mistenke at det foreligger en annen tilstand. Forstoppelse er heller ikke et vanlig symptom på laktoseintoleranse. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Matråd ved diaré

Forløp

Når primær laktoseintoleransen begynner å gi symptomer, ofte i voksen alder, vil tilstanden vedvare. Primær laktoseintoleranse går ikke over og vil være til stede resten av livet.

LAKTOSEINTOLERANSE: Inntaket av laktose medfører symptomer fra mage-tarm systemet ved laktoseintoleranse. Foto: Sorapop Udomsri / NTB
LAKTOSEINTOLERANSE: Inntaket av laktose medfører symptomer fra mage-tarm systemet ved laktoseintoleranse. Foto: Sorapop Udomsri / NTB Vis mer

Hva annet kan det være

Andre tilstander og sykdommer som rammer mage-tarm systemet kan ligne på laktoseintoleranse. Noen slike tilstander er:

Oppsøke lege

Ved mistanke om laktoseintoleranse bør man oppsøke lege slik at man får en god utredning og diagnosen kan fastsettes. Man bør ikke selvdiagnostisere laktoseintoleranse.

Det kan være lurt å fjerne laktose fra kosten i 2 uker, for å se om man blir bedre, da fører man gjerne også en dagbok over symptomene. Slik utprøving bør gjøres i sammen med lege. (1, 2, 3)

Diagnostisering

Det finnes flere måter man kan diagnostisere laktoseintoleranse på, det er vanlig at utredningen gjøres hos fastlege.

  • Gentest: Gentesten er en blodprøve som viser om man har genet som gjør at man har arveanlegget for utvikling av laktoseintoleranse.
  • Laktosebelastning: Ved laktosebelastning inntar man væske som har store mengder laktose i seg. Man måler så blodsukkeret for å se om kroppen klarer å fordøye laktosen og omgjøre den til energi. Hvis blodsukkerverdien ikke stiger når man drikker væsken med laktose i, er det et tegn på at kroppen ikke klarer å fordøye laktose.
image: Løs mage? Råd om mat og trening

Løs mage? Råd om mat og trening

Utredningen av laktoseintoleranse kan også gjøres på sykehus, både med en såkalt pusteprøve og/eller ved å ta en vevsprøve (biopsi) fra tynntarmen. Dette er ressurskrevende undersøkelser og er som regel ikke nødvendig for å fastsette diagnosen. (1, 2, 3)

Behandling

Behandlingen er å unngå produkter med laktose i. Det er dessverre ingen medisiner eller tabletter som kan behandle tilstanden.

Heldigvis finnes det mange produkter som er laktosefri eller laktoseredusert. En laktosefri- eller laktoseredusert diett ligner litt på melkefri-kost, men ved laktoseintoleranse kan man spise vellagrede hvite oster, slik som vanlig hvitost, og produkter som er enzymbehandlet.

image: Laktosefri eller laktoseredusert?

Laktosefri eller laktoseredusert?

Behandlingen vil altså være en laktoseredusert eller laktosefri diett. Ved laktoseredusert diett spiser man mat som inneholder mindre enn 3 gram laktose pr. 100 gram. For mange er dette tilstrekkelig og gjør at symptomene forsvinner. Enkelte vil være i behov av en strengere diett – en laktosefri diett, da bør man spise matvarer som inneholder mindre enn 0,5 gram laktose pr. 100 gram. (1, 2, 3)

Prognose

Primær laktoseintoleranse er en tilstand man vil ha resten av livet. Men så lenge man har laktoseredusert- eller laktosefri diett vil symptomene og tilstanden holdes i sjakk.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 399,-
Annonse

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Få svar innen 3 dager for 399,-

Du kan være anonym.

Still et spørsmål

Kilder

1) Mayo Clinic, Lactose intolerance 2) Melk.no, Hva er laktoseintoleranse? 3) Helsenorge, Laktoseintoleranse og allergi mot melk 4) Store medisinske leksikon, Laktoseintoleranse

Delvis basert på Lommelegen-sak fra 2016, skrevet av Ida H. Bergersen.