MATVAREALLERGI: Melk, hvete og egg er blant de vanligste matvareallergiene i befolkningen. Foto: NTB SCAnpix / Shutterstock
MATVAREALLERGI: Melk, hvete og egg er blant de vanligste matvareallergiene i befolkningen. Foto: NTB SCAnpix / ShutterstockVis mer

De vanligste matallergiene

Mens noen får ubehagelige men ufarlige plager, kan situasjonen bli livstruende for andre.

Det å ha en matvareallergi kan være både slitsomt og utfordrende. Mens noen vet hva de reagerer på, strever andre med å forstå hva som gjør dem syke.

- De som kommer til oss har ofte en sammensatt problemstilling, med både astma, eksem og multiple allergier, sier Vibeke Østberg Landaas som er klinisk ernæringsfysiolog og spesialist på allergi hos barn ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer på Rikshospitalet. Dit kommer familier som sliter med allergi og som trenger hjelp til å finne ut hvordan de best kan leve med dette.

- Vi forsøker å hjelpe dem med å få en bedre forståelse av allergiene og finne ut hva som gir alvorlige reaksjoner og hva som kun gir milde symptomer, sier hun.

Melk og hvete
Hva vi reagerer på er individuelt, men enkelte matvarer skiller seg ut. Det de fleste av oss reagerer allergisk på er nemlig:

Hvilke matvarer vi ikke tåler henger ofte sammen med alder. Mens barn gjerne er allergiske mot melk, egg og hvete, er dette allergier som sjelden sees hos voksne. Årsaken er at de fleste vokser av seg disse allergiene i løpet av barne- og ungdomsårene. Men en allergi kan også vare gjennom hele livet, eller den kan komme i voksen alder.

- Dette gjelder nøtteallergi, og allergi mot fisk og skalldyr som vi ser både hos barn og voksne. I tillegg vil de fleste som utvikler pollenallergi, spesielt mot bjørk, få lokale munnhulesymptomer når de spiser for eksempel eple, rå gulrot og nøtter, sier Landaas. Hun legger til at mange ikke forstår hvorfor de får disse reaksjonene, siden dette er ting de tidligere har tålt. - Årsaken er at dette er kryssallergier - en type allergi som vanligvis ikke gir alvorlige symptomer.

VIBEKE ØSTBERG LANDAAS er klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet i Oslo. Foto: Ketil Jacobsen
VIBEKE ØSTBERG LANDAAS er klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet i Oslo. Foto: Ketil Jacobsen Vis mer

Prøv å kartlegge
Ved mistanke om allergi bør man i første omgang ta opp dette med fastlegen. Men i følge Landaas er det også mulig å gjøre en enkel kartlegging selv, før man starter en større utredning.

- Dersom man har konkret mistanke til en enkelt matvare, kan man forsøke å eliminere matvaren konsekvent i 4-6 uker, og deretter reintrodusere den. Så sant det ikke er snakk om alvorlige symptomer, er reintroduksjonsbiten viktig, siden flere opplever bedring ved eliminasjon uten forverring ved reintroduksjon, forklarer hun. Dette kan også gjøre at man unngår å kutte ut matvarer fra kostholdet for godt, uten å være sikker på at de gir allergiske reaksjoner. Det kan nemlig få konsekvenser.

- Ernæringsmessig er det å eliminere melk fra kostholdet den største utfordringen for de fleste siden melkeprodukter er en viktig kilde til flere næringsstoffer. Dette gjelder spesielt kalsium og jod, påpeker Landaas.

Påvirker livskvaliteten
En matvareallergi kan medføre mye engstelse, både for den som er allergisk men også for omgivelsene.

- Her er det nok nøtter og peanøtter som skaper mest bekymring, etter som flere assosierer disse med alvorlige reaksjoner, sier Landaas.

For den som har en alvorlig allergi kan selv ørsmå mengder føre til en allergisk reaksjon.

- Dette er en krevende situasjon for de det gjelder. De må ha god kontroll på alt som spises, og må også ha adrenalin-penn tilgjengelig til enhver tid.

For det viktigste ved alvorlig allergi er å vite hvordan man skal håndtere en reaksjon dersom den skulle komme. De fleste vil på ett eller annet tidspunkt ha uhell med allergener i mat, forklarer hun. Vissheten om dette kan for mange føre til såpass mye engstelse at det går ut over livskvaliteten.

- Noen unngår å dra på ferie, reise kollektivt, gå i bursdager eller på besøk hos venner, av frykt for å få en allergisk reaksjon. Da er det viktig å etablere et godt samarbeid med barnehage, skole og SFO for at både foreldre og barn skal oppleve trygghet i hverdagen. De aller fleste matallergikere reagerer ikke på luftbåren eksponering av matvarene. Dersom man likevel mistenker slike reaksjoner, og dette hemmer bevegelsesfriheten, kan en provokasjon med f.eks nøttestøv hos allergispesialist være svært nyttig.

HELLE GRØTTUM, sykepleier og leder av LHL Astma og allergi får mange henvendelser fra folk som har matvareallergi. Foto: Eirik Harstad
HELLE GRØTTUM, sykepleier og leder av LHL Astma og allergi får mange henvendelser fra folk som har matvareallergi. Foto: Eirik Harstad Vis mer

Må ha spesialprodukter
Helle Grøttum er sykepleier og leder av LHL Astma og allergi. Hun har tidligere jobbet ved Voksentoppen senter for astma og allergi. Grøttum får mange henvendelser fra personer som har en form for matvareallergi, og hun opplever at allergi mot melk og gluten er den største utfordringen for de fleste.

- Dette er allergier som krever at mange av de vanligste matvarene må byttes ut med spesialprodukter. Heldigvis er utvalget av glutenfrie ferdigretter og ingredienser langt mer tilgjengelig i dagligvarehandel og på serveringssteder enn for bare noen år siden. Det samme gjelder melkefrie produkter og retter, sier Helle Grøttum. Hun tror også at mange av dem som har en allergi for nøtter opplever dette som krevende.

- Svært mange produkter inneholder nøtter eller er merket med "kan inneholde spor av nøtter og/eller peanøtter". Det gir et snevrere utvalg når man skal handle mat.

Mer enn 80 % av sjokolade og kjeks i det norske marked er merket med spor av nøtter.

- Her bør matindustrien i større grad tilstrebe å tilby egnede produkter, påpeker hun.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Jacob Juel Christensen

Jacob Juel Christensen

KOST OG ERNÆRING

Send inn spørsmål

Blir ikke trodd
Mange av dem som kontakter LHL ønsker råd om hvor de kan bli utredet for allergi, ofte etter å ha prøvd å få hjelp flere steder.

- Det er mange voksne som føler seg som kasteballer i helsevesenet og blir møtt med manglende forståelse for at det er noe de ikke tåler, sier Grøttum.

- Vår oppfatning er at kunnskap om allergi er generelt bedre i samfunnet i dag enn tidligere. Det gjør at de fleste lever godt med sin allergi, sier Grøttum. Likevel tror hun mange opplever at allergien i stor grad påvirker livet i negativ retning.

- Å alltid måtte sjekke hva maten inneholder eller spørre venner og kjente om noe annet enn det som står på menyen kan gjøre at man føler seg annerledes og til bry.