Allergi mot egg

Eggallergi oppstår oftest hos baby eller små barn. Symptomene er kløe og hevelse av luftveier, kvalme og diarè. I enkelte tilfaller kan reaksjonen bli svært alvorlig og trenger øyeblikkelig hjelp.

EGGALLERGI: Allergi mot egg er vanligst hos små barn, som gjerne vokser det av seg før skolealder. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
EGGALLERGI: Allergi mot egg er vanligst hos små barn, som gjerne vokser det av seg før skolealder. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Allergi , er en overreaksjon av kroppens immunsystem mot stoffer som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende. Den allergiske reaksjonen er avhengig av hvordan man inntar det såkalte allergenet (det allergifremkallende stoffet), og arter seg ulikt om det rammer luftveiene, huden, eller kommer inn i kroppen via munnen. Som ved annen matallergi får man ved eggallergi inntatt disse stoffene gjennom føden. (1)

LES OGSÅ:

Hva skyldes allergi mot egg?

Eggeplommen og eggehviten inneholder begge proteiner som er potensielt allergifremkallende. Det vanligste proteinet som forårsaker eggallergi har navnet ovalbumin, og er proteinet som utgjør størsteparten av proteinene som finnes i eggehviten. Ovalbumin endrer struktur ved varmebehandling, og derfor vil noen tåle bakte eller stekte egg, men reagere på rå egg. Allergisk reaksjon på flere andre proteiner i egg trenger dog ikke påvirkes av varmebehandling. (1)

LES OGSÅ: Melkeallergi

Hvor vanlig er det å være allergisk mot egg?

Eggallergi er vanlig hos små barn. Flesteparten vokser dog av seg problemet innen førskolealderen og kan spise egg senere i livet. Det er sjelden å utvikle eggallergi som voksen. Man anslår at rundt 0,2 prosent av den norske befolkningen har fått konstatert eggallergi, og rundt 1-2% norske barn reagerer på inntak av egg med allergiske symptomer. (1) (2)

Er det arvelig?

Både arv og miljø spiller viktige roller hva gjelder utvikling av allergi på generell basis. Desto mer allergi som finnes i barnets familie, jo høyere sjanse er det for at barnet utvikler en form for allergi. (4)

LES OGSÅ: Atopisk eksem hos barn

Hvilke symptomer gir eggallergi?

Ofte oppstår symptomene på eggallergi umiddelbart etter inntak, men de kan hos noen komme først etter noen timer. Noen barn er så følsomme at de kan reagere på stekedamp eller bestikk som tidligere har vært i kontakt med egg.

Typiske symptomer på inntak av egg hos en person med eggallergi er:

  • Kløe og eventuelt blemmer i munnen og/eller på huden
  • Hevelse på lepper og i svelget
  • Luftveissymptomer
  • Magesmerter
  • Oppkast og diaré.

Alvorlige symptomer

Matallergi kan i verste fall føre til et såkalt anafylaktisk sjokk, en svært kraftig allergisk reaksjon som er en potensielt livstruende tilstand som blant annet kan medføre vanskeligheter med å puste og sviktende sirkulasjon. Anafylaktisk sjokk er en medisinsk nødtilstand, og den rammede skal straks innlegges på sykehus. Akuttbehandling av anafylaksi innebærer hovedsakelig tilførsel av adrenalin så raskt som mulig, og videre sikring av luftveier, væskeinfusjon og intensiv monitorering på sykehus. For mer om anafylaktisk sjokk, se her. (1) (2)

Kan det være noe annet?

Ofte vil det være mistanke om at barnet reagerer på noe som inntas via maten, men ikke alltid. De viktigste differensialdiagnosene til matvareallergi er trolig ikke-allergiske matvarereaksjoner, som ofte er mer alvorlige enn de allergiske. Til disse hører tilstander som:

Når bør man oppsøke lege?

Ved mistanke om matvareallergi bør man oppsøke lege for allergitesting og diagnose av tilstanden, samt for å få råd om hvordan man skal forholde seg til allergien.

Hvordan settes diagnosen?

Fastlegen vil som regel få mistanke om diagnosen basert på de beskrevne symptomene som oppstår i forbindelse med matinntak. Ofte har familien selv funnet ut at det er egg som er årsaken. Man vil gå videre med allergitesting, enten i regi av fastlegen eller hos en spesialist.

Utredningen kan innebære blodprøvetaking for å påvise antistoffer forbundet med allergi, såkalt prikktest eller en lappetest, som tester for ulike allergifremkallende stoffer. En positiv test behøver likevel ikke nødvendigvis bety at man er allergisk mot et gitt stoff, og derfor må testresultatet sees i samhold med symptomene. (4)

Hvilken behandling er nødvendig?

Behandlingen av eggallergi innebærer i all hovedsak å unngå inntak av egg. Per i dag finnes det ingen medisin eller vaksine som kan kurere tilstanden eller sikkert forebygge en allergisk reaksjon. Å unngå egg forutsetter følgelig kunnskap om hvilke matvarer som inneholder egg. Noen av disse inkluderer:

  • Mange bakverk og desserter som kjeks og kaker, pai, iskrem, mousse og sufflé
  • Sauser, dressinger, remulade, majones
  • Pasta, gratenger
  • Noen ganger farseprodukter av kjøtt og fisk

Hvis et produkt inneholder egg skal det stå på varedeklarasjonen, men dette kan være skrevet på ulike måter: egg, eggehvite, eggeplomme, ovalbumin, albumin, med flere.

Bruk av allergimedisin som antihistaminer vil kunne hemme symptomene ved allergi om de skulle forekomme, for eksempel grunnet et uheldig inntak av produkter med egg i seg. Ved mistanke om en alvorlig reaksjon, et anafylaktisk sjokk, må man handle raskt og gi en adrenalinsprøyte hvis tilgjengelig, og ringe 113. (4)

Prognose: Vil man vokse det av seg?

Å unngå egg får ingen ernæringsmessig konsekvens, men kan for noen barn oppleves som utfordrende sosialt. De fleste barn vokser av seg tilstanden innen førskolealderen.

Kilder 1) Helsenorge 2) Naaf.no 3) naaf.no 4) lhl.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer