Slik beskytter du deg mot hjortelusflua

Uønskede små kryp kan bli med deg hjem fra tur i norsk natur. I verste fall kan du bli bitt, og enkelte kan klø i månedsvis på bittstedet.

HJORTELUSFLUE: Hjortelusflua er en blodsugende parasitt som livnærer seg på blod fra hjortedyr, slik som hjort, rådyr og elg. FOTO: NTB Scanpix
HJORTELUSFLUE: Hjortelusflua er en blodsugende parasitt som livnærer seg på blod fra hjortedyr, slik som hjort, rådyr og elg. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nordmenn elsker å gå tur i skog og mark på høsten. En fin skogstur kan allikevel by på mindre hyggelige opplevelser. Det er nemlig ikke umulig at hjortelusflua lander på deg, kryper inntil hodebunnen, inni skjegget ditt eller under klærne, og blir med deg hjem.

Hjortelusflua er en blodsugende parasitt som livnærer seg på blod fra hjortedyr, slik som hjort, rådyr og elg. Flua bruker kun én vert. Når den lander på verten, kaster den vingene sine, og der blir den. Der kan den faktisk overleve om vinteren, selv om det er 30 minusgrader.

Du kan bli bitt

Om du er skikkelig uheldig, kan du få så mange som 50 hjortelusfluer på deg. Og de er noen robuste små kryp: De har en flat kropp, som gjør at de ikke dør om du klemmer dem mellom fingertuppene. Og de kan fint være med på en lang dusj med sjamponering etter skogsturen, og kravle ut av håret ditt noen timer senere.

Aller verst er det hvis den biter deg – det kan føre til at du klør på stikkstedet i månedsvis. Det er få som blir stukket, men det kan skje.

Symptomene etter bitt varierer veldig, noen utvikler en kul som klør intenst og kan sitte i huden i ukevis, for så gradvis bli borte.

Forekomsten øker

Hjortelusflua etablerte seg i Norge på 80-tallet. Flua ble oppdaget første gang i 1983 på en elg ved Halden. Forekomsten har vært økende, i tråd med rask stigende bestand for elg, rådyr og hjort. Den er nå vanlig forekommende i Sør-Øst Norge, særlig Østfold og østlige deler av Akershus. Sørlandet har økende forekomst, og med høy hjortebestand på Vestlandet vil tiden vise om flua blir et problem der også.

Det er mest hjortelusfluer i norske skoger i perioden fra august til oktober. Bestanden av hjortedyr bestemmer hvordan en sesong med disse fluene blir. Det er ingen holdepunkter for at det økende problemet med disse fluene skyldes klimaendringer. Allikevel vil det kunne tenkes at med varmere klima mot nord, så vil modningstemperaturen for puppene bli mer optimal.

Pupper er god fuglemat

I Finland har man sett at puppene som blir liggende på snøen om vinteren av og til blir spist av meisene – da de er en god næringskilde for disse fuglene. Et rikt fugleliv er, også her, viktig for å holde fluebestanden nede.

Slik kan du beskytte deg

1. Bruk lyse klær

Finske undersøkelser viser at risikoen for å få hjortelusflue på seg, minskes om du bruker lyse klær. Bruk gjerne en hvit caps.

2. Ta med deg kam på tur

Har du mye hår og skjegg, så la en kam bli en god venn i ryggsekken. Hjortelusflua gjemmer seg godt og kan være vanskelig å plukke ut med fingrene.

3. Gå raskt eller løp

Det hjelper faktisk å bevege seg raskt – hjortelusflua er nemlig ganske treg. Av og til kommer fluene i svermer, noe som tyder på at du har passert et område elgen har hatt sin hvileplass, og der mange pupper har vokst frem.

4. Myggmidler hjelper ikke

Her er det kun årvåkenhet som gjelder.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer