Matvareallergi og matvareintoleranse

Det er lett å mistenke maten når kroppen er i ulage, tarmen tuller og vi klør både her og der. Men hva er egentlig matvareallergi? Og hva er forskjellen på matvareallergi og matvareintoleranse? Kan jeg plutselig reagere på enkelte matsorter i voksen alder?

Allergi betyr plager som oppstår fordi det skjer en allergisk reaksjon i kroppens immunforsvar.

Intoleranse vil si at kroppen ikke tolererer et bestemt stoff, men uten at det skyldes en reaksjon i immunforsvaret. Intoleranse kan skyldes at tarmen mangler et enzym, som ved laktoseintoleranse (melkesukkerintoleranse). Intoleranse kan også skyldes at spesielle matvarer har særlig irriterende virkning på tarmen hos enkelte.

Eksempler på en normal reaksjon på næringsmidler kan for eksempel være hvis du får diaré etter inntak av mengder med kaffe, sur frukt, fruktsaft eller alkohol.

De fleste matvareallergier starter tidlig i barneårene. Matvareintoleranse kan oppstå både hos barn og voksne. Matvareallergier hos barn kan gå over med alderen, det gjelder særlig kumelkallergi (går gjerne over i 3 års alder) og eggallergi (ofte overstått ved 7 års alder).

All mat som inneholder protein kan i prinsippet føre til matvareallergi, men egg, kumelk, fisk, skalldyr, nøtter, peanøtter, soya og hvete er klart de vanligste proteinene som kan gi allergi.

KryssallergiBær og frukt og grønnsaker kan føre til umiddelbar kløe og opphovning i og rundt munnen hos pollenallergikere på grunn av kryssreaksjon med pollen. En kryssreaksjon vil si at antistoffene som er rettet mot pollen, også reagerer med enkelte andre stoffer. Bjørkepollenallergikere kan få problemer når de spiser plommer, fersken, nektariner, kirsebær, kiwi, pærer, epler, gulrøtter, poteter, sellerirot, nøtter eller mandler.Gresspollenallergikere kan reagere på appelsiner, melon, bønner, erter og linser. Burotallergikere kan få kryssreaksjon dersom de spiser bananer, melon, selleri, persille,
purreløk og ulike krydder. Reaksjonen kommer ofte ikke hvis grønnsaken eller frukten er kokt, stekt eller hermetisert. Reaksjonene er ofte verst i pollensesongen.

Sitrusfrukter, tomater, jordbær og sjokolade kan hos noen gi utslett, elveblest, opphovning i luftveiene eller diaré. Disse matvarene kan hos noen frigi stoffet histamin direkte - uten at det skjer en allergisk reaksjon - der matvaren kommer i kontakt med hud eller slimhinne.

SykdomstegnDiaré, magesmerter, oppblåsthet, oppkast, elveblest, astma, kløe eller hodepine er plager som kan oppstå på grunn av matvareintoleranse eller matvareallergi. Allergi- eller intoleransereaksjoner fra tarmen (diaré, magesmerter, oppblåsthet) kommer ofte 4 - 6 timer etter at du har spist det du ikke tåler.

Den mest alvorlige reaksjonen er allergisk sjokk. Allergisk sjokk er livstruende på grunn av blodtrykksfall og opphovning i luftveiene.

KAN JEG REAGERE PÅ NOE I MATEN?Hvis du eller barnet ditt får noen av disse sykdomstegnene (se over), hver gang etter inntak av en bestemt matsort, kan det dreie seg om matvareallergi eller matvareintoleranse. Hvis du vil finne mer ut av hva du reagerer på, kan du følge opplegget nedenfor. Dette opplegget gjelder ikke hvis du har reagert med allergisk sjokk, se egen utredning og behandling av allergisk sjokk.

Du bør skrive ned alt hva du spiser, når du spiser, og når symptomene opptrer i 14 dager. Husk å ta med hver minste lille ting! Når du er ferdig, kan du svare på disse spørsmålene:

  • Fikk du plager etter hvert måltid? Hvis svaret er ja, dreier det seg sannsynligvis ikke om allergi eller intoleranse. Som oftest spiser du ikke det samme til hvert måltid. Plagene kan skyldes andre former for fordøyelsesbesvær, sykdom i magen og tarmen eller annen sykdom.
  • Fikk du plager etter enkelte måltider? Hvis svaret er ja, må du tenke gjennom om disse måltidene hadde felles ingredienser, som ikke befant seg i maten da du ikke ble syk.
  • Fikk du ingen plager i testperioden? Hvis svaret er ja, kan det tenkes at du reagerer på noe du spiser sjeldent. Hvis du reagerer igjen, senere, kan du skrive ned alt du spiste det siste døgnet før reaksjonen.

BehandlingKanskje har spørsmålene over avklaret om det er noe i maten du reagerer på eller ikke.

  • Unngå det du reagerer på hvis det er enkelt. Det er for eksempel ikke nødvendig å spise peanøtter, jordbær, nøtter eller østers.
  • Kontakt lege hvis du har sterk mistanke om at du reagerer på noe som er en viktig del av kostholdet, for eksempel mel eller melk. Fortell om når du reagerer og hvordan du reagerer, dette er sentral informasjon for at diagnosen skal kunne stilles. Ta med 14-dagers-registreringen. Blodprøver kan supplere disse opplysningene, men er sjelden nok til å stille diagnosen alene. Det samme gjelder hudtesting (prikktest) som utføres av enkelte spesialister. Hvis det viser seg at du reagerer på et viktig næringsmiddel, er også da det viktigste å unngå det du ikke tåler. Du trenger grundig informasjon og litteratur om ernæring og praktiske råd for hvordan du kan gjennomføre dietten. Mange har nytte av opplæring hos en klinisk ernæringsfysiolog, som kan hjelpe deg med å sette sammen et sunt, variert og velsmakende kosthold.
  • Spesialistundersøkelse. Ved mistanke om spesielle allergier eller intoleranser kan du bli henvist videre til spesialist. Det gjelder for eksempel ved mistanke om reaksjoner mot gluten (sykdommen cøliaki): En spesialist i mage- og tarmsykdommer undersøker den øverste delen av tynntarmen gjennom en tynn, bevegelig slange med kikkert (gastroskop). Fra slimhinnen tas vevsprøver. Ved cøliaki er slimhinnen sykelig forandret.

    Mer informasjon:

  • Statens ernæringsråd, postboks 8187 dep, 0033 OSLO, tel: 22 24 90 61.
  • Norges Astma- og Allergiforbund, Hegdehaugsveien 31, 0352 OSLO, tel 22 93 37 30.
  • Norsk Cøliakiforening, Arbeidersamfunnets plass 1, 5. etg., 0181 OSLO, tel: 22 99 48 60. Det finnes flere kokebøker (hos vanlige bokhandlere), tilrettelagt for spesielle dietter.

    AllergisenteretHer på allergisenteret kan du særlig lese om de plagene som skyldes en allergisk reaksjon. Ved 15 års alder er det omtrent 40 % av befolkningen som har hatt eller har en form for allergi. Det er mange! Vi håper at bedre kunnskap gir bedret mestring av plagene. Klikk for mer informasjon om allergi, allergi i øyne og nese, allergisk sjokk, astma, elveblest og kontakteksem.