Kuldeallergi er egentlig ingen allergi, men en overfølsomhet for kulde. Det forekommer over hele verden, men personer som bor i land som Norge, vil naturligvis være mer plaget, grunnet det kalde klimaet på vinterstid.
- Personer med kuldeallergi får plager når de blir utsatt for temperaturendringer. Man bruker ofte uttrykket kuldeelveblest, som er en fysikalsk form for elveblest. Det er mange undergrupper av kuldeelveblest, alt ettersom hvor lett og hvordan man reagerer på kulde eller reduksjon av temperatur, sier Teresa Løvold Berents, spesialist i hud og veneriske sykdommer, ved hudavdelingen, Oslo universitetssykehus.
Symptomer
Vanlige symptomer er kløe og vablete utslett. Personen kan også være plaget med dypere hevelser (ødem), ifølge Berents.
- Utslettet kan være lokalt på en liten del av kroppen, mens andre har mer uttalte plager, slik at større hudområder er påvirket.
Ifølge Astma- og allergiforbundet kan noen oppleve at lepper, øyne, hender og ledd hovner opp. I de mest alvorlige tilfellene kan man også hovne opp i munnen, halsen og luftveiene, som kan gi astmasymptomer og pusteproblemer.
De fleste har milde plager
Man vet ikke hvor mange som har kuldeelveblest i Norge. Berents forklarer at mange av de som har kuldeelveblest, også har vanlig elveblest (kronisk spontan elveblest). Tilstanden oppdages vanligvis hos yngre voksne.
Allergisk sjokk
- De aller fleste har milde plager, og opplever plagene på avgrensede områder. Noen ytterst få er svært plaget, med utbredt og uttalt utslett. Ved en plutselig temperaturendring vil noen få av de som er svært plaget kunne oppleve sirkulasjonssvikt og blodtrykksfall, sier Berents.
Plagene kan oppstå relativt brått – for eksempel om man skal gå fra huset til bilen uten å ha kledd seg godt, dersom det er kaldt ute.
Viktig å ta forholdsregler
Berents forklarer at det er viktig å ta forholdsregler, og dekke til hud som skal eksponeres.
- Personer som er veldig plaget vil få behandling med allergitabletter (antihistaminer). Akutt behandling avhenger av hvilke symptomer man opplever. Noen få pasienter får EpiPen (injeksjonspenn med en engangsdose adrenalin, mot anafylaktisk sjokk).
Utslett - hva kan årsaken være?
- Hvordan håndtere tilstanden best mulig?
- Det er viktig å være klar over hva slags eksponering som skal til for å få elveblest, og ta gode forholdsregler ut ifra dette. Om man reagerer med utslett hvor huden eksponeres for kald luft, er det viktig å dekke til huden før man for eksempel går ut. Hvis man reagerer ved kalde bad, er det svært viktig å bare dyppe hånden i vannet før man skal bade, for å se om det utvikler seg utslett før man hopper uti, sier Berents.
LES OGSÅ: Trær og planter som kan gi allergi
Fikk brått symptomer
Jorunn Haugen (53) forklarer at hun fikk symptomer på kuldeallergi over natten, for 18 år siden.
- Jeg var ute og trillet min datter i Oslo. Det var cirka seks minusgrader og noe vind. Da jeg kom inn, kjente jeg at det brant og svidde i kinn og øyelokk, og da jeg så meg selv i speilet fikk jeg sjokk. Jeg hadde store vabler i hele fjeset, og øynene mine var nesten borte, fordi jeg hadde hovnet opp så mye.
På denne tiden jobbet Jorunn i barnehage og var mye utendørs, derfor ble hun veldig sjokkert da hun plutselig ikke tålte kulden lenger.
Hun bestilte en legetime raskt, og fastlegen kunne konkludere med at hun hadde kuldeallergi.
- Jeg fikk Zyrtec som skulle tas daglig, men det hadde ikke god nok effekt. Deretter prøvde jeg Aerius. I fjor fikk jeg prøve sprøyter mot elveblest (Xolair), men dessverre hjalp ikke det heller.
LES OGSÅ: Hvorfor nyser man?
Fikk alvorlige symptomer
Ettersom ingen behandling har hatt god nok effekt for Jorunn, har hun lært seg å leve med kuldeallergien. Hver gang hun er ute i kaldt vær, hovner hun opp og får problemer med pusten.
- En gang var jeg på Gran Canaria, og temperaturen var god, med 17 varmegrader. Så kom det en regnskur, og da ble jeg såpass nedkjølt at jeg besvimte på grunn av oksygenmangel, såkalt anafylaktisk sjokk. Det var en veldig skremmende opplevelse, spesielt da det skjedde i varmere omgivelser. Det viser hvor alvorlig tilstanden kan være.
Etter denne hendelsen fikk Jorunn EpiPen som hun må ha med hver gang hun skal ut døra.
Marmorert hud: Normalt eller tegn på sykdom?
For å unngå plagene, må Jorunn oppholde seg innendørs så å si hele vinterhalvåret. Hun kjører fra dør til dør med bil om hun skal noe sted.
- Det er veldig hemmende, da vinteren i Norge er lang. Jeg er glad i være ute i skog og mark, men det er jo helt uaktuelt, så jeg blir veldig innestengt i vinterhalvåret. Det setter store begrensinger på aktivitet. Jeg kan også få problemer om sommeren, dersom jeg blir utsatt for kjølig vind, eller at temperaturen er for lav, noe som ofte kan skje i vårt land.