Kan du forebygge allergi hos barnet ditt?

Det er noe du kan gjøre for å forebygge allergi eller astma hos barnet ditt, ifølge ekspertene.

FOREBYGGE ALLERGI: Ekspertene jobber med å finne ut hvordan man kan forebygge allergi i svangerskapet, og når barnet er født. FOTO: NTB Scanpix
FOREBYGGE ALLERGI: Ekspertene jobber med å finne ut hvordan man kan forebygge allergi i svangerskapet, og når barnet er født. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Cirka 25 prosent av barn i skolealder har allergisk sykdom. Ofte er det samsykelighet mellom astma og allergi, ifølge FHI.

- Hvis én av barnets foreldre har en allergi, er det i overkant av 40 prosent sannsynlighet for at barnet får det. Om begge foreldrene er allergiske, vil risikoen for at barnet også får allergi, være mellom 70-80 prosent. Om barnet får den samme allergien, kan man ikke forutsi. Allergimanifestasjoner varierer også i ulike aldre, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder ved øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus.

Amming forebygger allergi

Steinsvåg sier at det ikke finnes sikre allergiforebyggende tiltak under svangerskapet, og at diskusjonen om amming er forebyggende, stadig er aktuell.

- Nå anbefales fullamming i fire måneder – også i et allergiforebyggende perspektiv, sier Steinsvåg.

- Amming er veldig viktig. Men det er ikke gitt at fullamming frem til barnet er seks måneder er det beste for barnet med tanke på allergiutvikling, og vi undersøker nå om det kan være gunstig å introdusere tilleggskost tidligere enn seks måneder, sier Karin C. Lødrup Carlsen.

Carlsen er professor ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus.

- Selv om noen typer studier (observasjonsstudier) antyder at tidlig snarere enn senere introduksjon av tilleggskost kan være gunstig med hensyn til allergi, har vi ikke tilstrekkelig dokumentasjon til en slik anbefaling.

LES OGSÅ: Allergi – slik tester du deg

Røyking og fuktskader i huset kan påvirke

Ifølge Carlsen har det blitt gjort forskjellige randomiserte studier på om man kan gjøre noe for å forbygge allergi hos barnet under svangerskapet, men disse har ikke vist redusert allergiforekomst.

- Det har blitt gjort flere studier, blant annet en der gravide kvinner gikk på diett for å unngå å spise allergifremkallende matvarer, men dette hadde ingen effekt på å forebygge allergi. Det vi med sikkerhet vet, er at røyking i svangerskapet øker risikoen for særlig astma, og bør absolutt unngås. Og fuktskader i huset bør tas tak i så fort som mulig, da det kan ha negative konsekvenser for barnet.

Det har også blitt gjort mange studier på om tilførsel av melkesyrebakterier (laktobasiller) under graviditet og amming, kan forebygge allergi hos barnet.

- Resultatene tyder på at det kan redusere forekomsten av eksem noe, men det har ikke vist effekt på andre sykdommer, sier Carlsen.

Når bør allergifremkallende matvarer introduseres?

Ifølge NAAF er matallergi et stadig økende problem i den vestlige verden, og barn i alderen to måneder til tre år, er mest utsatt.

Professor og overlege: Karin C. Lødrup Carlsen. Foto: Privat
Professor og overlege: Karin C. Lødrup Carlsen. Foto: Privat Vis mer

Helsemyndighetene har hittil anbefalt å drøye introduksjon av potensielt allergifremkallende matvarer (slik som egg, kumelk, skalldyr, fisk og gluten) i kostholdet til spedbarn, og være varsom med introduksjonen.

- Nyere studier tyder på at det ikke er økt risiko for matallergi ved å introdusere tilleggskost fra fire måneder. En nyere studie (EAT-studien) antydet at introduksjon av seks allergifremkallende matvarer i barnets kosthold fra tre måneders-alder, i tillegg til amming, kunne forebygge matvareallergi dersom alle matvarene blitt gitt i bestemte mengder hver uke, men ikke dersom protokollen ikke ble fulgt nøye.

Carlsen forklarer at det gjenstår mye forskning før man kan konkludere om tidspunktet for introduksjon av allergene matvarer i barnets kosthold, ved siden av amming, påvirker allergiutvikling.

- Observasjonsstudier tyder på at det å vente med introduksjon av disse matvarene, til barnet er over seks måneder, kan gi økt risiko for matvareallergi. Men igjen; mye forskning gjenstår før vi kan si noe med sikkerhet.

Venter på resultater fra nyere forskning

Carlsen forklarer at det forskes mye på barn og allergi både i Norge og internasjonalt, og forskerne jobber med å finne ut om det er noe man kan gjøre under svangerskapet, eller tidlig i barnets liv, for å forebygge allergi.

- Vi vil få noen viktige resultater av forskningen i løpet av ett eller to år som kan gi grunnlag for å gi oppdaterte anbefalinger.

Det kan være utfordrende å forholde seg til mengden av råd og anbefalinger som finnes på nett og i sosiale medier, forklarer Carlsen.

- Mange mener mye, ofte på sviktende grunnlag. Derfor kan det være lurt å følge generelle råd som de fleste jo kjenner godt; spis variert og sunt, mye frukt og grønnsaker, vær fysisk aktiv, og unngå tobakksprodukter. Råd som er gode for mor, er også gode for barnet.

Oppsummering

  • Fullamming forebygger allergi
  • Fullamming i minst 4 måneder anbefales, men hvorvidt man skal introdusere mat til barnet fra 4 eller 6 måneders alder for å forebygge allergi, er det fortsatt usikkerhet rundt. Mer forskning vil gi oss svaret innen 1-2 år.
  • Man kan ikke forebygge allergi hos barnet ved at gravide går på diett for å unngå å spise allergifremkallende matvarer.
  • Røyking hos mor i svangerskapet og fuktskader i bolig øker risiko for astma og allergi hos barnet

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer