Hva er allergi?

Allergi er en reaksjon som skjer når kroppens immunsystem reagerer unaturlig på stoffer (allergener) som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende.

Allergier ER blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden. Vanligst i Norge er pollenallergi, mer enn én million nordmenn er allergiske mot pollen. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Allergi er en samlebetegnelse for allergiske plager i øyne, nese, luftrørsgreiner, hud og tarm. Allergiske plager skyldes en allergisk reaksjon. Og en allergisk reaksjon forutsetter alltid at kroppens forsvarssystem (immunforsvaret) har reagert. I dagligtalen blir «allergi» brukt om alt fra høysnue og skalldyrsallergi til forklaring på uklar tretthet eller pustebesvær etter nærkontakt med parfyme.

LES OGSÅ: Kan du forebygge allergi hos barnet ditt?

En allergisk reaksjon

Den vanligste allergiske reaksjon er slik: Hos noen reagerer immunforsvaret på stoffer som egentlig ikke er farlige, og som de fleste mennesker ikke reagerer på, for eksempel pollen, skalldyr eller nikkel. Stoffene kan kalles antigener. Når kroppens forsvarssystem reagerer på antigenene, danner det seg motstoffer i kroppen, som kalles antistoffer. Antigenene er i kontakt med kroppen i kort tid. Antistoffene blir i kroppen. Mange av antistoffene sitter fast på spesielle celler, mastcellene.

Neste gang personen kommer i kontakt med det hun eller han ikke tåler, binder antistoffene seg til antigenene. Bindingen gjør at mastcellene går i stykker og slipper ut stoffet histamin. Histaminet virker på slimhinnen og blodårene. Det fører til nysing, kløe i øynene, tung pust, kløe i huden eller diaré, alt etter hvor i kroppen histaminet er frigjort. Det har skjedd en allergisk reaksjon.

LES OGSÅ: Utlett – hva kan årsaken være. Se bilder.

Pollenallergi

Pollenallergi skyldes en allergisk reaksjon mot proteiner i forskjellige typer pollen. Pollen er små partikler som spres med vinden for å bestøve planter av samme art. Vi kommer i kontakt med pollen når vi puster pollen inn, eller når pollen setter seg fast i hår, klær, hud eller øyne. Dette fører til nysing, rennende eller tett nese, og kløe i øynene. Man kan også bli trett og uopplagt og få kløe i halsen.

Dyrehårsallergi

Hund, katt og hest er de vanligste former for allergi for dyr. De fleste pelskledde dyr kan utløse allergiske reaksjoner, og det er ikke bare pelsen, men også allergener (proteiner) i dyrets talg- og spyttkjertler, samt urin, som man kan reagere på. Disse luftbårne partiklene blander seg sammen med støv i luften, og når dette pustes inn, kan det gi allergiske reaksjoner.

Allergi mot hund, katt eller andre dyr

ALLERGI MOT KATT: Svært vanlig allergi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ALLERGI MOT KATT: Svært vanlig allergi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Matvareallergier

Det er en rekke matvarer man kan være allergisk mot. Matvareallergi kommer av at immunforsvaret overreagerer på allergener i visse matvarer, og utløser en allergisk reaksjon. Typiske symptomer på matvareallergi Symptomene kan komme fra nesten alle organsystemer, men symptomer fra hud og mage/tarm er vanligst.

Les mer om matallergier

Noen av de vanligste matallergiene:

NØTTEALLERGI: Mennesker med nøtteallergi kan oppleve en heftig reaksjon hvis man spiser nøtter. Mange har behov for epipenn ved akutt allergianfall. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NØTTEALLERGI: Mennesker med nøtteallergi kan oppleve en heftig reaksjon hvis man spiser nøtter. Mange har behov for epipenn ved akutt allergianfall. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kontaktallergier

Kontakteksem opptrer når huden blir irritert over stoffer den har blitt utsatt for eller er allergisk mot. Hender er ofte rammet. Noen av de vanligste kontaktallergiene er nikkelallergi, kromallergi og lateksallergi.

Les mer om kontakteksem

Allergi mot husstøvmidd

Allergi mot husstøvmidd, er ved siden av dyrehold den vanligste årsaken til allergiske plager utenom pollensesongen. Høysnue er den vanligste formen for allergi. Husstøvmidd er så små at vi ikke kan se de, med en størrelse på mellom 0,2-0,4 mm, og de finnes i mange boliger. De liker seg spesielt godt i senger og i sengetøy.

Allergi mot husstøvmidd

Allergi mot biestikk og vepsestikk

Allergi mot biestikk eller vepsestikk er en alvorlig form for allergi hvor man bør ha med seg adrenalinsprøyte hvis man er ute der det kan være risiko for å bli stukket.

Allergi mot bistikk eller vepsestikk

VEPS OG BIE: Veps til venstre. Ved biestikk vil brodden ofte sitte igjen i huden. Både vepsestikk, bistikk og humlestikk kan gi allergi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VEPS OG BIE: Veps til venstre. Ved biestikk vil brodden ofte sitte igjen i huden. Både vepsestikk, bistikk og humlestikk kan gi allergi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Allergi mot myggstikk

Noen kan også reagere allergisk på myggstikk. Noen kan være ekstra følsom mot myggstikk, uten at det betyr at personen er allergisk. Allergi mot myggstikk kan føre til svimmelhet, kvalme og tungpust, blodtrykksfall og hovne luftveier.

Allergi mot myggstikk

Men overømfintlighet er noe annet …

Hvis vi puster inn iskald luft, lukter på salmiakk eller oppholder oss i et sterkt røykfylt rom, begynner vi å hoste og kan kjenne ubehag i luftveiene. Luften som pustes inn er for tøff for slimhinnen på innsiden av luftveiene. Den reagerer med å forsvare seg og å melde ifra. Hos noen er imidlertid slimhinnene alt for ømfintlige. De reagerer voldsomt på nesten ingenting. Reaksjonen fører til tett nese eller astma, men reaksjonen er ikke allergisk – den er en overømfintlighetsreaksjon. Det skjer ingen bindinger mellom antigener og antistoffer og det frigjøres ikke histamin.

Overømfintlighetsreaksjoner utløses av irritanter. De vanligste irritantene for luftveiene er ammoniakk, asfaltstøv, betongsstøv, blomsterduft, røyk fra bål, eksos, fotokopilukt, gipsstøv, glassvattstøv, industrirøyk, kald luft, lakklukt, limlukt, løsemidler, malingslukt, melstøv, ovns- og peisrøyk, parfyme, papirstøv, salmiakk, sandstøv, stearinos, steinmelstøv, terpentin, tobakksrøyk, treskestøv, trestøv og tusjpenner. Fordi det ikke har skjedd en allergisk reaksjon, vil allergimedisiner som blokkerer histaminets virkning ikke virke.

PRIKKTEST: En allergitest som vanligvis settes på underarmen. Etter 15 minutter kan resultatet avleses. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
PRIKKTEST: En allergitest som vanligvis settes på underarmen. Etter 15 minutter kan resultatet avleses. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Kryssallergi

Når personer med pollenallergi opplever at de får ubehag ved å spise rå frukt og grønnsaker skyldes dette en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i frukten og grønnsakene. Dette kalles da kryssallergi. Det er særlig bjørkepollenallergikere som blir rammet opptil 70 prosent av alle bjørkepollenallergikere reaksjoner på en matvare – oftest nøtter, kiawi eller rå gulrøtter, epler og pærer. Burot-allergikere kan reagere på selleri og flere typer urtekrydder.

Les mer om ulike kryssallergier

RÅ: Særlig rå frukt og grønnsaker kan frambringe allergiske reaksjoner. Foto: Studio R. Schmitz
RÅ: Særlig rå frukt og grønnsaker kan frambringe allergiske reaksjoner. Foto: Studio R. Schmitz Vis mer

Utredning av allergi

Hvis du har symptomer som tyder på at du har allergi bør du kontakte fastlegen din. På bakgrunn av din sykdomshistorie vil det bli avgjort om det er nødvendig med en allergiutredning med blodprøve og eventuelt en prikktest.

  • Total IgE gir en pekepinn på hvor disponert du er for allergi.
  • Spesifikke IgE Hvis det er mistanke om at du har allergi, for eksempel matallergi, tar legen blodprøve for å sjekke spesifikke IgE‐antistoffer.
  • Prikktest er en allergitest hvor allergenene prikkes inn i huden. En liten dråpe med ekstrakt (allergen) fra for eksempel bjørk, gress eller katt blir lagt på underarmen din. I tillegg legges det en dråpe med saltvann for negativ kontroll, og en dråpe med histamin for positiv kontroll. Deretter stikkes det et lite hull i huden gjennom dråpen.
  • Lappetest: Kan være aktuelt å bruke hvis det er mistanke om kontaktallergi. Ved en lappetest blir du eksponert for små mengder av allergifremkallende stoffer via plasterlapper som settes på ryggen eller overarmen.

Les mer om testing av allergi

Behandling av allergi

Å unngå allergenet – hvis mulig – er den beste måten å unngå symptomer på allergi. Antihistaminer, øyedråper, nesespray og ev. astmamedisiner er i dag de vanligste behandlingsformene for allergi.

Pollenallergikere trenger bare bruke medisiner om våren og ev. sommeren, når det er pollen i lufta.

Allergivaksinering

Allergivaksinasjon er et behandlingsalternativ som kan tilbys spesielt ved langvarig og alvorlig allergi der vanlig medikamentell behandling av allergien ikke gir en tilfredsstillende effekt.

Les mer om allergivaksinering

Allergi og astma

Allergi kan både utløse og forverre astma. Det er en klar sammenheng mellom astma og allergi – 60–80 prosent av alle astmatikere har også en form for allergi. Astma kan forverres av allergier. Det kalles allergisk astma, og betennelsen utløses og vedlikeholdes av en allergisk reaksjon

Les mer om astma hos allergikere

Allergi og atopisk eksem

Mennesker som har allergi har også økt risiko for også å ha atopisk eksem. Atopisk eksem kalles ofte for barneeksem, men mange har eksemet også i voksen alder. Det er en tilstand med tørr, kløende og betent hud.

Les mer om atopisk eksem

Mer om allergi:

Kilder

Denne saken ble oppdatert i sin helhet og utvidet 08.05.2019 av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus. Saken ble opprinnelig skrevet torsdag 27. april 2006 av lege Cecilie Arentz-Hansen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer