Dette er de vanligste ALLERGIENE. Allergier blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

Hva er allergi?

Allergi er en reaksjon som skjer når kroppens immunsystem reagerer unaturlig på stoffer (allergener) som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende.

Allergi er en samlebetegnelse for allergiske plager i øyne, nese, luftrørsgreiner, hud og tarm. Allergiske plager skyldes en allergisk reaksjon. Og en allergisk reaksjon forutsetter alltid at kroppens forsvarssystem (immunforsvaret) har reagert.

I dagligtalen blir "allergi" brukt om alt fra høysnue og skalldyrsallergi til forklaring på uklar tretthet eller pustebesvær etter nærkontakt med parfyme. Men hva innebærer egentlig denne tilstanden - allergi?

LES OGSÅ:Kryssallergi

De vanligste allergier
KONTAKTALLERGIER:
DYREHÅR:
STIKK
NATUR:
MAT:
  • Nøtteallergi
  • Melkeallergi
  • Allergi mot skalldyr
  • Allergi mot fisk
  • Allergi mot egg
HUSSTØV:
LEGEMIDLER:
  • Legemiddelallergi (sulfa, aspirin og penicillin er vanligst)

En allergisk reaksjon

PRIKKTEST: En allergitest som vanligvis settes på underarmen. Etter 15 minutter kan resultatet avleses. Vis mer

Den vanligste allergiske reaksjon er slik: Hos noen reagerer immunforsvaret på stoffer som egentlig ikke er farlige, og som de fleste mennesker ikke reagerer på, for eksempel pollen, skalldyr eller nikkel. Stoffene kan kalles antigener. Når kroppens forsvarssystem reagerer på antigenene, danner det seg motstoffer i kroppen, som kalles antistoffer. Antigenene er i kontakt med kroppen i kort tid. Antistoffene blir i kroppen. Mange av antistoffene sitter fast på spesielle celler, mastcellene.

Neste gang personen kommer i kontakt med det hun ikke tåler, binder antistoffene seg til antigenene. Bindingen gjør at mastcellene går i stykker og slipper ut stoffet histamin. Histaminet virker på slimhinnen og blodårene. Det fører til nysing, kløe i øynene, tung pust, kløe i huden eller diaré, alt etter hvor i kroppen histaminet er frigjort. Det har skjedd en allergisk reaksjon.

LES OGSÅ: Utlett - hva kan årsaken være. Se bilder.

Men overømfintlighet er noe annet...

Hvis vi puster inn iskald luft, lukter på salmiakk eller oppholder oss i et sterkt røykfylt rom, begynner vi å hoste og kan kjenne ubehag i luftveiene. Luften som pustes inn er for tøff for slimhinnen på innsiden av luftveiene. Den reagerer med å forsvare seg og å melde i fra. Hos noen er imidlertid slimhinnene alt for ømfintlige. De reagerer voldsomt på nesten ingenting. Reaksjonen fører til tett nese eller astma, men reaksjonen er ikke allergisk - den er en overømfintlighetsreaksjon. Det skjer ingen bindinger mellom antigener og antistoffer og det frigjøres ikke histamin.

Overømfintlighetsreaksjoner utløses av irritanter. De vanligste irritantene for luftveiene er ammoniak, asfaltstøv, betongsstøv, blomsterduft, røyk fra bål, eksos, fotokopilukt, gipsstøv, glassvattstøv, industrirøyk, kald luft, lakklukt, limlukt, løsemidler, malinglukt, melstøv, ovns- og peisrøyk, parfyme, papirstøv, salmiakk, sandstøv, stearinos, steinmelstøv, terpentin, tobakksrøyk, treskestøv, trestøv og tusjpenner. Fordi det ikke har skjedd en allergisk reaksjon, vil allergimedisiner som blokkerer histaminets virkning ikke virke.

Utredning av allergi

NØTTEALLERGI: Mennesker med nøtteallergi kan oppleve en heftig reaksjon hvis man spiser nøtter. Mange har behov for epipenn ved akutt allergianfall. Vis mer

Hvis du har symptomer som tyder på at du har allergi bør du kontakte fastlegen din. På bakgrunn av din sykdomshistorie vil det bli avgjort om det er nødvendig med en allergiutredning med blodprøve og eventuelt en prikktest.

Total IgE kan ikke brukes til å påvise eller avkrefte allergisk sykdom, men gir en pekepinn på hvor disponert du er for allergi.

Spesifikke IgE Hvis det er mistanke om at du har allergi, for eksempel matallergi, tar legen blodprøve for å sjekke spesifikke IgE‐antistoffer. Blir det påvist spesifikke IgE‐antistoffer i blodet gir dette hovedsakelig samme informasjon som en positiv prikktest.

Prikktest er en allergitest hvor allergenene prikkes inn i huden. En liten dråpe med ekstrakt (allergen) fra for eksempel bjørk, gress eller katt blir lagt på underarmen din. I tillegg legges det en dråpe med saltvann for negativ kontroll, og en dråpe med histamin for positiv kontroll. Deretter stikkes det et lite hull i huden gjennom dråpen.

Lappetest: Kan være aktuelt å bruke hvis det er mistanke om kontaktallergi mot ulike stoffer. Ved en lappetest blir du eksponert for små mengder av allergifremkallende stoffer via plasterlapper som settes på ryggen eller overarmen. Lappen må vanligvis sitte på i 48 timer. Resultatet leses av lege etter den 4., 5. og 7. dag.

Kilde: Lhl.no

Mer om allergi:

Denne saken ble oppdatert i sin helhet og utvidet 14.02.2017 av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus. Saken ble opprinnelig skrevet torsdag 27. april 2006 av lege Cecilie Arentz-Hansen.