Undersøkelser har vist at opptil 40% av oss tror vi reagerer på en eller flere matvarer (1), men ved objektiv testing viser det seg at det egentlig er kun 2-3% (2). Hvordan kan det ha seg at så mange feilaktig tror de reagerer på matvarer? Noe av svaret kan være alle tilbudene om tester for allergi og intoleranse hos alternative behandlere.

Les også: Helsemyter om ingefær.

LES OGSÅ

Matallergi det første leveåret

Alternative behandlere tilbyr råd og testing

Mange ulike alternative aktører hevder de kan diagnostisere allergi og intoleranse. Her er noe av det vi fant på deres nettsider:

• Et selskap reklamerer for at alle deres tester kan brukes på barn fra 3 måneders alder.
• Anbefaling til foreldre om å teste sine barn for allergi eller intoleranse hvis barnet stadig er forkjølet og snørrete.
  Forkjølelse er den aller vanligste sykdommen hos barn og over dobbelt så hyppig hos barn som går i barnehagen.(3).
• Anbefaling om at babyer som ikke vil sove om natten eller barn som sliter med sengevæting bør testes for matvareallergi.
• Anbefaling om å først teste seg for matvareintoleranse og deretter for allergi, siden intoleranse er hyppigere.
• Påstand om at det ved intoleranse dannes antistoffer mot maten i blodet som de kan teste ved hjelp av sine prøver.
• Påstand om at det er 2 forskjellige antistoffer i blodet ved allergi og intoleranse.
• Påstand om at vi utvikler matvareintoleranse på grunn av sukker, raske karbohydrater og mye fett.
• Påstand om at vi utvikler matvareintoleranse på grunn av p-piller, betennelsesdempende medisiner og infeksjoner
• Påstand om at man burde bestille deres tester, selv om man har vært til full allergiutredning hos lege
• Påstand om at leger ikke sjekker for matvareintoleranse
• Instruksjon om å fylle ut en lang symptomsjekkliste som spør om alt fra luft i magen og magesmerter, til tegn på potensielt alvorlig sykdom; sløret eller sterkt begrenset syn, nattesvette og brystsmerter.

Hvilke tester tilbyr egentlig disse aktørene og hva er vitenskapen bak testene de tilbyr? Det er særlig to tester som går igjen:

Hårprøve

En lang rekke aktører tilbyr testen hårmineralanalyse. De ber deg sende inn litt hår i posten og lover en grundig tilbakemelding på hva du er allergisk for, hva du er intolerant for, hvilke mangelsykdommer du har og noen ganger helsetilstanden for øvrig. Ofte forteller aktørene at analysen utføres i utlandet.

Blodprøve

Flere aktører tilbyr IgG mattest. En enkel bloddråpe sendes inn på testpapir. Aktørene hevder den gir deg svar på en lang rekke mulige allergier eller intoleranser, opptil 600 forskjellige.

Les også:

Hva er allergi?

• Et selskap tilbyr begge testene og sier kombinasjonen gir den alle beste oversikten over din helsetilstand.
• Ofte selger de samme aktørene vitaminkurer eller kostholdsveiledning på bakgrunn av testresultatene.
• De fleste aktørene oppgir ikke pris på sine sider, men ved henvendelse opplyste et selskap at deres matvareintoleransetest koster 2800kr.

Hva sier forskningen? – Ingen av testene fungerer

Hva sier dagens forskning om testmetodene disse private aktørene tilbyr? American Academy of Allergy, Asthma and Immunology (Amerikansk forening for legespesialister som arbeider med allergi, astma og immunologi) har utarbeidet en liste over tester som mangler vitenskapelig grunnlag eller er direkte motbevist. Her finner vi håranalysen (4).

De skriver at hårmineralanalyse er en metode som hyppig blir markedsført for å avdekke matintoleranse, men at metoden ikke fungerer.

• Testen gir mange falske positive (mange friske får feilaktig beskjed om at de er syke)
• Testen er ikke reproduserbar, det betyr at om du sender inn samme prøven flere ganger får du forskjellige resultater.

På listen over uegnede testmetoder finner vi også IgG mat test. I motsetning til håranalysen er denne testen reproduserbar og kan på en nøyaktig måte påvise en type antistoffer i blodet, men testen er uegnet til å konkludere i henhold til både allergi og intoleranse. I en uttalelse fra the EuropeanAacademy of Allergy and Clinical Immunology sies det at prøven er «irrelevant for utredning av matallergi og intoleranse og burde ikke utføres ved matrelaterte plager» (4).

På sykehuset ser legene de alvorlige konsekvensene

Overlege Martin Sørensen leder det regionale senteret for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) for barn og voksne i helseregion nord. Han ser daglig konsekvensene av feilinformasjonen fra de useriøse aktørene:

- Det er et stort problem at det benyttes tester for allergi og intoleranse som ikke er egnet til å stille slike diagnoser. Resultatet blir at mange barn feilaktig fratas viktige næringsmidler som er viktig for normal vekst og utvikling. De fleste som gjennomgår disse testene får råd om å eliminere en eller flere matvarer fra sitt kosthold. Til sammenligning får de fleste som gjennomgår adekvat utredning hos allergispesialist hos oss på sykehuset råd om å gjeninnføre matvarer som feilaktig er blitt eliminert fra kostholdet.

Les også:

Vær kritisk til disse fem diettene

- Så problemet er så omfattende at din rolle som «allergilege» ofte blir å reintrodusere matvarer istedenfor å fjerne dem?

- Ja, det kan du si. Det er spesielt vanlig at det blant tilbydere innenfor alternativ allergidiagnostikk gis råd om å eliminere melkeprodukter og hvete. Dette er to av de viktigste næringsmidlene for barn på verdensbasis. Melk og melkeprodukter er viktige leverandører av kalsium og Jod. Kalsium er viktig for utviklingen av skjelettet og Jod er viktig for hjernens utvikling. Hvete og kornprodukter er blant de viktigste energikildene på verdensbasis og inneholder også viktige vitaminer og mineraler, sier den engasjerte legen.

- Hva syns du om praksisen til disse selskapene?

- Måling av antistoffet IgG. som markedsføres som allergitest, har ingen plass i allergidiagnostikk. Håranalyser har absolutt ingen plass i diagnostikk av intoleranse eller allergi og kan ikke ses på som noe annet enn kvakksalveri.

Hva er egentlig matvareallergi og intoleranse? Hva sjekker legen?

Allergi: Matvareallergi er plager som oppstår etter inntak av mat som personens immunsystem feilaktig oppfatter som en trussel. Symptomene kan variere fra kun magesmerter og diaré til akutt kløe og hevelse som gir pustestans (anafylaksi). Immunsystemet danner spesifikke antistoffer (IgE) mot proteinene i maten eller spesialiserte immunceller aktiveres (cellemediert allergi) og det er dette som gir opphav til plagene. De vanligste allergiene er mot sjømat og nøtter. Diagnostisering av allergi er likevel kompleks da man kan ha antistoffer mot mat (sensitivisering) uten og ha symptomer på allergi, - da er det heller ingen grunn til å holde seg unna matvaren (5). Den sikreste måten å diagnostisere matvareallergi på er en kombinasjon av sykehistorie, prikktest og dobbelt blinde provokasjonstest. I helsevesenet gjøres denne vurderingen av en legespesialist som Dr. Sørensen.

Les også: Matvareallergi

Intoleranse: Matvareintoleranse er plager etter inntak av mat uten at immunsystemet er involvert. Det dannes altså ingen antistoffer mot mat ved intoleranse, - selv om noen aktører hevder at deres test måler dette. Intoleranse kan i motsetning til allergi ikke være livstruende og symptomene samsvarer i større grad til mengden man har inntatt. Den vanligste formen er laktoseintoleranse, som gir plager etter inntak av melkeprodukter. Mange alternative behandlere fremstiller det ofte som om intoleranse ikke er noe leger forholder seg til, «det sjekker ikke legen» skrev en aktør.

Det stemmer heller ikke. Matvareintoleranser er en naturlig del av utredningen når man mistenker symptomer i forbindelse med matinntak. Det er også vanlig praksis å utelukke andre sykdommer som inflammatoriske tarmsykdommer, cøliaki og en rekke andre differensialdiagnoser (6).

Ta kontakt med fastlegen om du mistenker at du lider av en matvareallergi eller intoleranse, da unngår du å bli satt på tvilsomme dietter helt uten grunn. - Det er også langt billigere.

LEGEN SVARER: Soneterapeut har diagnostisert "slim i tarmen" hos barnet mitt

Kilder:

1. Zuberbier, T. , Edenharter, G. , Worm, M. , Ehlers, I. , Reimann, S. , Hantke, T. , Roehr, C. C., Bergmann, K. E. and Niggemann, B. (2004), Prevalence of adverse reactions to food in Germany – a population study. Allergy, 59: 338-345. doi:10.1046/j.1398-9995.2003.00403.x
2. Osterballe, M. , Hansen, T. K., Mortz, C. G., Høst, A. and Bindslev‐Jensen, C. (2005), The prevalence of food hypersensitivity in an unselected population of children and adults. Pediatric Allergy and Immunology, 16: 567-573. doi:10.1111/j.1399-3038.2005.00251.x
3. Folkehelseinstituttet [Internett]. Smittevernsveilederen; 11. Barnehager og smittevern – veileder for helsepersonell. 2010.
4. Kelso, J. Unproven and disproven tests for food allergy. Uptodate 2018.
5. Commins, S. Food intolerance and food allergy in adults: An overview. Uptodate 2017.
6. Burks, A. , Bird, J. Food allergy: Differentials. BMJ best practice