De beste juletrær for allergikere

De med allergi og astma kan merke forverring når juletreet kommer i hus, og noen får mer hudplager. Men visste du at det kan være forskjell på hvor mye plager ulike trær gir?

EDELGRAN OG STUEGRAN: To tresorter som gir mindre allergiplager. Men husk å skylle treet! Foto: Vikkin / Magdanatka / Shutterstock / NTB
EDELGRAN OG STUEGRAN: To tresorter som gir mindre allergiplager. Men husk å skylle treet! Foto: Vikkin / Magdanatka / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke nødvendigvis selve juletreet man reagerer på, man kan reagere på diverse stoffer som blir dratt inn med treet som gammel pollen, muggsporer eller insekter. Barnålstrær avgir terpentinlignende gasser som kan irritere slimhinnene.

Allergikere og astmatikere er spesielt utsatt for slike reaksjoner og kan oppleve allergiplager fra nese og øyne.

Noen får også hudproblemer, og dette skyldes at kvaen fra slike nåletrær inneholder terpentinharpiks, såkalt kolofonium, har hudlege Jan Øivind skrevet om på Lommelegen.

Viktigst av alt!

Langt viktigere enn valg av tretype er forberedelsene du gjør før du tar juletreet inn i huset ditt.

Hvis du reagerer på juletre, og likevel ønsker levende tre innomhus, så bør du spyle treet godt med vann før du trekker det inn i huset. Da fjerner du gammel pollen, muggsporer og insekter. Noen juletreforhandlere tilbyr også spyling når du kjøper treet. La det stå og tørke i kjelleren eller garasjen noen dager, slik at den verste gassingen gir seg.

Det er helt innafor å kjøpe et sammenleggbart plasttre, slik veldig mange velger å gjøre. Hvis du er superallergisk bør du imidlertid sjekke hva plasttreet er laget av. Mer om det lenger ned i saken.

Tre allergivennlige juletre

Hvis man tidligere har reagert på juletre, er disse artene mest «allergivennlig» ifølge Universitetet i Bergen, Universitetshagene:

  • Edelgran Edelgran lukter ikke like mye som vanlig juletre og er et godt valg for de fleste, men det finnes noen få som reagerer også på dette.
  • Stuegran: (Araucaria heterophylla) er egentlig en stueplante. Planten gir ingen kjente allergier.
  • Kristtorn som juletre er ikke veldig vanlig, men det selges noen gjennom blomsterbutikker. Det er ikke kjente allergier mot kristtorn.

Mer viktig enn trevalg – husk rådet om å skylle juletreet før du tar det inn i huset.

Er et plasttre mer allergivennlig?

Hvis du reagerer på muggsporer og gammel pollen på levende juletrær, eller får mer eksem og hudproblemer, vil et kunstig juletre være et bedre alternativ. Men tro det eller ei – noen kan faktisk reagere på plasttrær også.

American College of Allergy, Asthma, and Immunology (ACAAI) advarer om at kunstige trær også kan være en allergiutløser, siden de også inneholder støv og mugg. De påpeker også at mange kunstige trær er laget av PVC, som avgir giftstoffer til inneluften og kan irritere lungene. (2)

Det finnes også plasttre som er laget av andre stoffer enn PVC. Uansett – allergisk reaksjon på selve plasten hører sannsynligvis til sjeldenhetene.

FURU: Ikke så vanlig i Norge. Unngå slike juletrær hvis du sliter med allergi. Foto: Zoran Photographer / Shutterstock / NTB
FURU: Ikke så vanlig i Norge. Unngå slike juletrær hvis du sliter med allergi. Foto: Zoran Photographer / Shutterstock / NTB Vis mer

Juletrærne som kan gi mer allergi

Arter flere reagerer allergisk på disse tresortene:

  • Gran (Picea abies). Astmatikere og personer med allergisk snue kan få plager av duften av gran innendørs. Det kan også forekomme hudproblemer av kontakt med grankvae.
  • Furu: Kan gi overfølsomhetsreaksjoner. Furukvaen kan også gi hudproblemer.
  • Einer: Forårsaker normalt ikke allergiske reaksjoner utendørs, men de stikkende nålene kan ved direktekontakt gi hudirritasjon. Duftoverfølsomme kan få problemer med einer innendørs. (1)

Kilder:

1) Universitetet i Bergen, Universitetshagene 2) Verywellhealth.com 3) ACAAI.org: Pine tree allergy

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer