Blir du trett av allergimedisiner? Da bør du gjøre dette

Hvis du opplever det, er det lurt å gå en tur til legen. Nyere allergitabletter gir mye mindre trøtthet enn de gamle medisinene.

VANLIG Å BLI TRØTT? Svaret er både ja og nei. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB
VANLIG Å BLI TRØTT? Svaret er både ja og nei. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Allergimedisiner kan, som alle andre medisiner, gi noen bivirkninger. Men bivirkningene som man fikk av de første allergitabletter som kom på markedet, og de som brukes mest i dag, er ganske forskjellige. Heldigvis!

Nesespray og øyedråper gir ikke tretthet

Allergimedisiner er så mangt. Mange bruker bare øyedråper og nesespray mot allergi – dette kalles lokalbehandling.

– Disse medisinene hjelper best på symptomer fra nese og øyne. Man blir ikke trøtt av lokalbehandling med øyedråper og nesespray mot allergi, forteller allmennlege Brynjulf Barexstein.

Noen allergitabletter kan gi tretthet

Men mange med allergier bruker også allergitabletter, såkalte antihistaminer.

– Er det vanlig å bli trett av allergitabletter?

Vi får svar av Anna Bistrup, Seniorrådgiver helsefag og samfunnskontakt, i Norges Astma og Allergiforbud.

– Både ja og nei. De første allergimedisinene, såkalte førstegenerasjons antihistaminer blir jo i dag primært brukt som sovemedisin nettopp på grunn av denne bivirkningen. Men nå finnes det 2–3 generasjons antihistaminer som ikke skal gi denne effekten. Det er derfor viktig å vite at man kan bytte merke hvis man opplever en slik trettende effekt, sier hun.

– Disse gir uttalt trøtthet, forteller Barexstein.

Allergitabletter som gjør deg mindre trett

Nyere allergimedisiner kalles andre- og tredje generasjons-antihistaminer.

Barexstein forteller at det er disse medisinene som det som i all vesentlighet brukes nå, gir vesentlig sjeldnere trøtthet. De fleste blir ikke trøtte av moderne antihistaminer.

Noen eksempler:

Andre- og tredjegenerasjons allergimedisin:

Virkestoff Handelsnavn Generasjon
Cetirizin:Zyrtec, Cetimax, Cetirizin2
Feksofenadin:Telfast2
Loratadin:Clarityn, Loratadin2
Ebastin:Kestine, Ebastin2
Bilastin:Zilas2
Desloratadin:Aerius, Caredin, Desloratadin glenmark3
Levocetirizin:Xyzal3

(1)

Men det betyr ikke at tretthet aldri er en bivirkning av de nyere allergimedisinenene. Det oppgis i Norsk legemiddelhåndbok at man kan også bli trett av de nyere allergimedisinene, men ofte midre uttalt. Tretthet og søvnighet opptrer oftest ved forhøyet dosering. (1)

– Grunnen til at andre og tredje generasjon gir vesentlig mindre og sjeldnere trøtthet, er at de i betydelig mindre grad passerer blod-hjerne barrieren enn det første generasjons antihistaminer gjør, og derfor gir de mindre effekt på det sentrale nervesystemet, i form av trøtthet., sier Barexstein.

Brynjulf Barexstein, lege. Foto: Aller Media
Brynjulf Barexstein, lege. Foto: Aller Media Vis mer

Allergi i seg selv kan gjøre deg trett

Det er også viktig å påpeke at allergi i seg selv kan gjøre deg trett og uopplagt.

Så hvordan kan man vite om det er medisinen eller allergien i seg selv som gjør deg trett? Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med å vurdere. Hvis det er allergien i seg selv som gjør deg trett kan faktisk å øke dosering eller bytte til annen medisin hjelpe.

Bytte medisin?

Har du mistanke om at allergimedisinene gjør deg trett, er det en god grunn for å be fastlegen å vurdere om du bør bytte til et annet merke.

– Spesielt de gamle medisinene, kan gi tretthet. Da er det mulig å bytte til et annet preparat, forteller Helle Grøttum som er sykepleier og generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Noen ganger kan tretthet være en ønskelig bivirkning

Grøttum påpeker også at noen ganger kan tretthet være en ønsket bivirkning.

– Barn som klør mye om natta kan ha nytte av at de blir trøtte og sover godt.

Noen av de gamle allergimedisinene brukes også som kvalmestillende, eller mot reisesyke og vestibulære sykdommer med svimmelhet. (1)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer