Alvorlige bivirkninger av kosmetikk kan gi varig skade på øyet

Det er viktig å melde fra dersom du reagerer på kosmetikk eller kroppspleieprodukter.

KRISTIN FIKK BLEMME PÅ ØYET: Ved en slik reaksjon på øyet, bør man oppsøke primærhelsetjenesten for å få evaluert om det er noe som trenger behandling. Foto: Privat
KRISTIN FIKK BLEMME PÅ ØYET: Ved en slik reaksjon på øyet, bør man oppsøke primærhelsetjenesten for å få evaluert om det er noe som trenger behandling. Foto: Privat Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vet du hva sminken din inneholder? Det finnes mange stoffer i kosmetikk som kan gi bivirkninger.

Kristin Glistrup opplevde nylig en kraftig reaksjon på øyesminkefjerner. Det sved i øynene rett etter bruk, og den tredje dagen begynte øynene å renne konstant på dagtid.

Dagen etter våknet hun opp med knallrøde øyne og en stor blemme i øyet.

– Jeg ble kjemperedd! Tenk hvis jeg blir blind? Det var ikke noe hyggelig opplevelse, forteller Glistrup.

– Det var så vondt i øynene! Det var nesten som et sår på øyet, sier Glistrup, som gikk rett til fastegen.

Legen fortalte at hun aldri hadde sett noe lignende før.

– Jeg måtte først skylle øyet for å få bort alle produktrester. Deretter måtte jeg smøre på en betennelsesdempende krem tre ganger daglig i ti dager, helt til blemmen forsvant, opplyser Glistrup.

Etter den ubehagelige opplevelsen fjerner hun heretter sminken med vann, og vegrer seg for å bruke et sterkere middel.

– Produktet jeg brukte var beregnet for sensitive øyne og kontaktlinsebrukere, derfor trodde jeg at det var et mildt produkt. Det er skremmende at butikker kan selge slike produkt, sier Glistrup.

LES OGSÅ: 10 vanlige bivirkninger av medisin

Okuløær allergi (allergisk konjunktivitt)

Anna Bistrup, rådgiver helsefag ved Astma- og Allergiforbundet, får sett på bildet av Glistrups øye. Hun tror blemmen skyldes en reaksjon i øyets bindehinne (konjunktiva).

– Ved en reaksjon på øyet, spesielt slik man ser på bildet bør man oppsøke primærhelsetjenesten for å få evaluert om det er noe som trenger behandling. Å få stoffer på øyet kan i noen tilfeller gi reaksjon. Når man bruker sminkefjerner er dette noe som lett kommer inn på øyet og kan skape irritasjon og en eventuell allergisk reaksjon da det er så tyntflytende, forklarer Bistrup.

Det finnes flere former for okuløær allergi.

– Noen av disse typene reaksjoner kan gi skader på synet hvis det går ubehandlet, påpeker Bistrup.

Symptomer på allergisk konjunktivitt er:

Kilde: Legevakthåndboken

Som regel oppstår allergisk konjunktivitt når et allergen som virvler omkring i luften fester seg i øynenes slimhinner.

Allergisk konjunktivitt er gjerne midlertidig og lett å behandle, men hvis plagene ikke går over, kan du be legen din om en henvisning til en øyelege som kan gjøre en ordentlig utredning og eventuelt skrive ut sterkere medisiner. Du må ikke akseptere å måtte gå rundt med slike plager i øynene, råder NAAF.

RØDHET PÅ ØYET: Røde, kløende og irriterte øyne – vanlige symptomer på allergi. Foto: Shutterstock
RØDHET PÅ ØYET: Røde, kløende og irriterte øyne – vanlige symptomer på allergi. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Medisiner kan gi hudreaksjoner i solen

Vanlige bivirkninger forbrukere melder fra om

– Har dere eksempler på hva som kan skje når øyet reagerer på kosmetikk?

– Noen opplever allergisk reaksjon på øyelokk og rundt øyet ved bruk av for eksempel øyesminke som concealer, eyeliner og øyeskygge. Da får man ofte eksem på øyelokket, hevelser og kløe /rennende øyne, forklarer Bistrup.

Bivirkningene som oftest har blitt meldt inn til Mattilsynet er hudreaksjoner i form av eksem/utslett, rødhet, kløe, svie og hevelser.

– Det er bedre å melde ifra en gang for mye, enn en for lite. Det er viktig at forbrukere som opplever ubehag ved bruk av et kosmetisk produkt melder fra. Jo flere som melder fra om bivirkninger de opplever, jo bedre oversikt får vi over hvilke produkter som kan gi problemer, opplyser Rune Jemtland, seniorrådgiver, seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet.

Hvis flere forbrukere melder fra, vil det hjelpe Mattilsynet med å gjøre produktene folk kjøper tryggere.

LES OGSÅ: Rødt øye - hva kan årsaken være?

Store mørketall

Internasjonale studier viser at det er svært vanlig å oppleve bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter, ifølge Mattilsynet.

Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter ble etablert i 2008, og er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Våren 2015 ble det også opprettet et forbrukerbasert meldesystem hvor forbrukeren kan melde inn produkter de har reagert på.

I 2016 mottok bivirkningsregisteret 183 meldinger om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter. 121 meldinger ble sendt fra helsepersonell, mens 62 meldinger kom fra forbrukere.

– Det fryktes store mørketall på grunn av underrapportering, sier Jemtland.

HAR DU REAGERT PÅ KOSMETIKK? Da er det viktig at du melder fra om dette til Mattilsynet, slik at de kan gjøre produkter tryggere for oss forbrukere.  Foto: Shutterstock
HAR DU REAGERT PÅ KOSMETIKK? Da er det viktig at du melder fra om dette til Mattilsynet, slik at de kan gjøre produkter tryggere for oss forbrukere. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Derfor får du sprengt blodkar på øyet

For få melder inn produkter til registeret

Leger, tannleger, farmasøyter og helsesøstre er pålagt å melde fra ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk. Helsepersonell vil fylle ut meldeskjemaet på vegne av forbruker for deretter å rapportere videre til Folkehelseinstituttet.

– Det er altfor få som melder produkter inn til registeret, dette fører igjen til at det er vanskelig å identifisere potensielt farlige produkter på markedet, sier Anna Bistrup ved Astma- og Allergiforbundet.

– Mange opplever nok at innmeldingssystemet kan være litt tidkrevende, men samtidig er det viktig at det gjøres ordentlig slik at man får all relevant informasjon, understreker Bistrup.

Astma- og Allergiforbundet ønsker større fokus på at man skal melde inn reaksjoner på kroppspleieprodukter.

LES OGSÅ: Hovne øyne: Hva kan være årsak?

En halv million bivirkninger

Én av ti har i løpet av det siste året fått uønskede bivirkninger av kosmetiske produkter, ifølge en forbrukerundersøkelse utført av Synovate (publisert desember 2011) , på oppdrag fra Mattilsynet.

– Det utgjør en halv million bivirkninger årlig. Bare 0,1 promille av disse blir rapportert videre til Bivirkningsregisteret. Det er en stor utfordring for vårt arbeid med å trygge kosmetiske produkter, sier Jemtland.

Kartlegging av rapporterte bivirkninger er et av de viktigste verktøyene Mattilsynet har for å finne ut hvilke produkter eller ingredienser som kan gi helseskader.

– Hvorfor er det viktig å melde fra når man opplever bivirkninger av kosmetikk?

– For at Mattilsynet skal kunne følge opp saken mot produsentene/importørene av produktet er vi avhengig av at bivirkninger rapporteres. Flere registrerte bivirkningstilfeller på samme produkt eller meldinger om alvorlige reaksjoner vil kunne gi Mattilsynet et grunnlag for å reagere mot produktet, sier Jemtland.

Meld fra om bivirkninger her: Folkehelseinsituttet (FHI): Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer