En allergi er en overfølsomhet der kroppen reagerer unormalt mye på et fremmedstoff. Dette kaller vi et allergen. Nå kroppens immunsystem husker og kjenner igjen et allergen svarer den med en allergisk reaksjon. (1)

Det finnes ulike typer allergier. For eksempel pollenallergi, dyrehårsallergi, nikkelallergi, matallergi.

Hva skjer i kroppen ved allergi?

Allergiske reaksjoner (såkalte IgE medierte reaksjoner) blir formidlet av antistoffer som fører til at histamin frigjøres. Histamin er et stoff som kan trigge frem alle kjente symptomer av en allergisk akutt reaksjon som for eksempel:

• Rødme
• Hevelse
• Sammentrekning av den glatte muskulaturen (som kan føre til pustevansker)
• Økt sekresjon av slimhinnene
• Kløe
  (1)(2)

Histamin utløser disse symptomene ved å binde seg til en reseptor (bindingssted i en celle) som heter H1-reseptor. H1-reseptor er en histaminreseptor som sitter på blodkar, glatt muskulatur, kjertler og nerver. (4)

Ulike allergimedisiner

Det finnes ulike typer allergimedisiner, både i form av øyedråper, nesespray og tabletter. Denne artikkelen omtaler utelukkende allergimedisiner i tablettform og da spesifikk antihistaminer. Dette er den mest brukte behandlingen for allergi.

For ordens skyld skal det bemerkes at det også kan brukes kortisonpreparater dersom annen behandling ikke gir effekt eller ikke kan brukes. Men dette er mer sjeldent.

Allergivaksinering er også en type medisinering. Her brukes allergenekstrakter som kan brukes i behandling av allergi.

LES OGSÅ: Hjelper allergimedisin mot fyllesyke?

Hva gjør anithistaminer i kroppen?

Når allergiske reaksjoner skyldes frigjøring av histamin kan antihistaminer brukes. Antihistaminer blokkerer histamin-reseptorer slik at histamin ikke kan binde seg til disse.

LES OGSÅ:

Allergi: Hvilken behandling hjelper best?

Hvor fort og hvor lenge virker antihistaminer?

Antihistaminer virker best dersom man tar tablettene før den allergiske reaksjonen starter (3). Vanligvis virker de rask, ofte innen en til to timer etter inntaket. Virkningstiden varierer fra 12 til 24 timer (4).

Hvilke antihistaminer finnes?

Man skiller mellom første generasjons-, annen generasjons- og tredje generasjons-antihistaminer hvorav tredje generasjons antihistaminer er de nyeste.

Første-generasjons antihistaminer:

Her finner man tre ulike virkestoffer som kan brukes mot allergi (3):

• Alimemazin (Vallergan®)
• Deksklorfeniramin (Deksklorfeniramin NAF®, Polaramin®, Polaramine®)
• Prometazin (Prometazin®, Phenergan®)

Felles for første-generasjons antihistaminer er at de kan komme seg gjennom blod-hjerne-barrieren og dermed utløse bivirkninger fra det sentrale nervesystemet (3). Slike bivirkninger er for eksempel trøtthet (3), særlig hos barn. Dette kan medføre negative kognitive effekter og dermed kan det også opptre vansker til å lære i den tiden man har behov for å bruke tablettene. (4)

De negative kognitive effekter fører til at evnen til å kjøre bil eller store maskiner kan være påvirket. En annen bivirkning som skyldes at første-generasjons antihistaminer kan passere blod-hjerne-barrieren er munntørrhet. (3) (4)

Hos eldre kan også psykomotorikken være påvirket (4).

LES OGSÅ:

Kan man bli sur, sint og trett av allergimedisin?

Annen-generasjons antihistaminer:

Her finner man seks ulike virkestoffer (3):

• Cetirizin (Cetirizin®, Zyrtec®)
• Loratadin (Loratadin®, Clarytin®) • Bilastin (Zilas®)
• Ebastin (Ebastin®, Kestine®) • Feksofenadin (Telfast®) • Rupatadin (Rupatin®)

Annen-generasjons antihistaminer klarer også å passere blod-hjerne-barrieren, men i mindre grad enn førstegenerasjons antihistaminer (3).

Dette fører dermed til mindre bivirkninger på nervesystemet. Denne typen antihistamin kan fortsatt gi trøtthet, men gjør det som regel i betydelig mindre grad. Evnen til å kjøre bil kan fortsatt være påvirket. (4)

I denne gruppen er det Zyrtec® og Rupatin® finnes som flytende mikstur (3).

Allergiplager i øyne og nese

Tredje-generasjons antihistaminer:

I denne klassen finner man følgende virkestoffer (3):

• Desloratadin (Aerius®)
• Levocetirizin (Xyzal®)

Tredje-generasjons antihistaminer har en økt bindingstid til histamin1-reseptorene. Den kliniske betydning av ulikhetene mellom antihistaminer fra annen generasjon og tredje generasjon er dog omdiskutert. (3) (4)

I motsetning til første- og annen-generasjons antihistaminer ser det ut at denne gruppen ikke påvirker kognitive evner eller våkenhet. Det ser ut at denne typen antihistamin heller ikke går utover evnen til å kjøre bil eller store maskiner (4).

I denne gruppen finnes Aerius® som mikstur i flytende form. (3).

Oppsummering

Allergi medfører at histamin frigjøres og dette gir allergisymptomer. Antihistaminer er allergimedisiner som reduserer frigjøring av histaminer. Det finnes tre ulike grupperinger av antihistaminer; første, andre og tredjegenerasjon antihistaminer. Medisinene gir noe ulike bivirkninger. De nyeste medisinene, tredjegenerasjons-antihistaminer, gir mindre tretthet og søvnighet som bivirkning.

Kilder:

1) felleskatalogen.no 2) Ernst G. Jung (Hrsg), „Dermatologie“, MLP Duale Reihe, 4. Utgave, 1998, s. 49 ff. 3) legemiddelhandboka.no 4) tidsskriftet.no/2006/10/legemidler-i-praksis/antihistaminer-til-nytte-og-besvaer