Allergisk mot jula

Føler du deg syk i julen? Da er du kanskje allergisk. Alt fra julegrana til julegodtet og og selve pynten kan være synderne.

MUGGSOPP OG STØV? Juletreet kan skjule kryp som noen er allergiske mot. FOTO: Kwangmoozaa / Shutterstock / NTB
MUGGSOPP OG STØV? Juletreet kan skjule kryp som noen er allergiske mot. FOTO: Kwangmoozaa / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Juletrær

Du grønne, glitrende...De færreste er allergiske mot selve juletreet. Men i juletreet kan det skjule seg mange slags små kryp, som er ufarlige, men som enkelte kan være allergiske mot.

Muggsopp og støv kan treet også være beheftet med - sørg for å riste godt av det før du tar det inn i stua!

Dersom du vet at det kommer til å være allergikere i nærheten av treet, kan det kanskje lønne seg å få treet forsiktig spylt og tørket før du tar det inn i stua, eller du kan eventuelt tørke av det med en fuktig klut.

Juleblomster

Lommelegen har skrevet at julestjernen er julas versting, når det gjelder allergi og luftveisplager.

Noen allergikere reagerer også på julegleder (som i plantene), så hvis du eller andre nyser mistenkelig mye i nærheten av dem, kan du se hvordan det går hvis planten flyttes.

Julepynt som støvtriggere?

Selve julepynten, juledukene, kransene og nissene ligger kanskje stuet ned i kasser fra år til år, og samler opp en del støv? Hvis du eller noen i nærheten får ubehagelige reaksjoner på støv, bør du kanskje rengjøre dem ekstra godt.

Matallergi

Mange av stoffene som hyppigst er årsak til matallergi, er vanlige ingredienser i julematen.

Nøtter av alle slag blir brukt i bakst og småkaker. Nøtteallergi kan gi ganske sterke reaksjoner hos dem som er allergiske. Erter og bønner brukes til julemiddagen. Egg er en naturlig del av mye julegodt.

Fargerikt julesnop kan inneholde stoffer som enkelte er allergiske mot, men som det på forhånd kan være vanskelig å vite at er der.

Når det gjelder dem som virkelig er allergiske mot stoffene, skal det lite til av matsorten for å utløse en kraftig allergisk reaksjon som kan bli farlig. Du kan lese mer om symptomene og hvordan du skal forholde deg ved allergisk sjokk.

For matallergikere gjelder det derfor som en generell regel at de bør være litt ekstra på vakt i jule- og nyttårstiden.

Kryssallergi

Bær, frukt og grønnsaker kan føre til umiddelbar kløe og opphovning i og rundt munnen hos pollenallergikere på grunn av kryssreaksjon med pollen. En kryssreaksjon vil si at antistoffene som er rettet mot pollen også reagerer med enkelte andre stoffer.

  • Bjørkepollenallergikere kan få problemer når de spiser plommer, fersken, nektariner, kirsebær, kiwi, pærer, epler, gulrøtter, poteter, sellerirot, nøtter eller mandler.
  • Gresspollenallergikere kan reagere på appelsiner, melon, bønner, erter og linser.
  • Burotallergikere kan få kryssreaksjon dersom de spiser bananer, melon, selleri, persille, purreløk og ulike krydder. Reaksjonen kommer ofte ikke hvis grønnsaken eller frukten er kokt, stekt eller hermetisert.

LES MER: Kryssallergi

Duftlys og parfyme

Det er nå kommet på markedet en mengde forskjellige duftlys som skal sette oss i deilig julestemning.

I juletiden er vi kanskje også ekstra rause med godlukten, både kvinner og menn?

Duftlys og parfymer gir sjelden opphav til rene allergiske reaksjoner, men heller overømfintlighetsreaksjoner, som rennende kløende øyne og nese, og nysing. Det er med andre ord ikke sikkert at all nysing i jula skyldes virus!

Publisert for første gang i desember 2003. Revisjon 22.12.2020

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer