Hva kan vi gjøre for vår demente mor på 92 år?

Spørsmål

Jeg har en mor på 92 år som er blitt glemsk og hallusinerer. Slik hun er i dag har hun vært siste året. Hun er full av angst. Tenker på mor si som er død for 50 år siden. Redd ho går ute og fryser ihjel. Vi forklarer at ho er død. Greit i øyeblikket, men et minutt etter er det det samme. Bebreider seg selv for å ikke ha passet bedre på. Flerret andre ting og, men dette er det verste. Vi blir ganske utslitt. Er tre barn som deler på omsorgen. Har lyst ho skal få bo heime lengst mulig. Ho får 1 Lyrica pr dag mot fibromyalgi, 75 mg. Om ettermiddagen får ho en Quetiapin for å roe seg, 10 mg. Så får ho 1 sobril 10 mg. Synes ikke dette har noen virkning. Eneste Lyrica mot fibromyalgi. Ho hadde voldsom verk og den dempar det. Ho kan hugse mange ting og og ho kjenner oss alle. Ho bli helt utslitt av å gå og engste seg for folk som er døde. Ho er ikke blitt utredet for demens. Hva mer kan vi gjøre? Ho er dårlig til beins og gruer seg hver gang hun skal til legen. Hadde det ikke vore for det intense pratet om de som er døde og som ho trur lever, så hadde det ikke vært så ille. Hva mer kan vi gjøre?

Kvinne 92

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.


Her er mye som kan sies om dette, og mange innfallsvinkler. Det første og viktigste er å involvere fastlegen mest mulig, og da må dere forklare situasjonen og problemene slik du har gjort her. Bestill gjerne en time for din mor, som du bruker selv på å samtale med legen hennes om din mors situasjon. Legen hennes kan da involvere demens-team i kommunen du bor, om det finnes, for å karlegge og tilrettelegge hennes situasjon best mulig. Kanskje hun bør innlegges på en psykogeriatrisk avdeling for kartlegging og utprøving av medisiner. Hvordan og hvor hun skal bo resten av livet er også et avgjørende viktig spørsmål, for det høres jo virkelig ut som at det knapt går, slik det er nå. Vi snakker altså om å eventuelt søke fast plass på et sykehjem. Det er godt mulig at justeringer av medisiner kan bidra til å dempe hennes symptomer, forøvrig, så det er ikke gitt at hun må ha det like ille som nå. Men det finnes ikke ett stk enkel oppskrift på hvordan hun skal medisineres, det må en finne ut ved å prøve seg frem med forskjellige doser og kombinasjoner, og det gjøres nok best i form av en innleggelse. Et avlastningsopphold på et sykehjem, altså ikke en permanent plass foreløpig, er også noe som ofte benyttes i slike situasjoner. Hør med legen om hvordan formalia er omkring dette i deres kommune, men det handler vel å ta kontakt med Omsorgstjenesten i kommunen. 

Det å være pårørende til en person med demens er meget krevende, både praktisk og emosjonelt. Derfor arrangeres det kurs for pårørende med demens svært mange steder, kanskje også i deres kommune eller på lokalsykehus. Det kan sterkt anbefales, for jo mere dere vet om sykdommen og hvordan dere kan håndtere dette og hjelpe henne, jo mere dere vet om hvilke tilbud som finnes, jo bedre hjelp kan hun få.

Følg disse rådene, for dette er uansett aldeles for vanskelig å håndtere alene, uten betydelig hjelp fra helse- og omsorgstjenestene. Lykke til.

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn