På sykehjem?

Tante har begynt å tuste. Det er opplagt at hun ikke klarer å stelle seg selv, huset eller å ordne praktiske gjøremål. I tillegg er hun dårlig til bens, og det går mot vinter i et kaldt hus. Familien bidrar så langt det er mulig, men likevel - dette går bare ikke.

Behov for trygghet
Det vil alltid være en stor påkjenning å oppleve at mennesker man er glad i ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Selv om vi i Norge har et tilbud som omfatter både hjemmehjelp og hjemmesykepleie, vil ikke dette alltid være nok. Særlig vanskelig kan det være overfor pasienter som er rammet av demens (-senilitet-). For dem vil ofte behovet for trygghet og tilsyn være så stort at hjemmetjenester ikke strekker til.

Såret stolthetDe fleste mennesker har en sterk stolthet i forhold til det å klare seg selv. Mye av vår identitet er knyttet til hjem og daglige rutiner, og overgangen til en institusjon er selvsagt ikke enkel.

Et liv på sykehjem vil kunne oppleves som et farvel til hus, naboer og eget nærmiljø. For noen vil likevel hensynet til egen helse tilsi at man ikke har noe valg, mens andre vil være villige til å ofre svært mye for å kunne bo hjemme.

Pasientens ønske kommer førstPå tross av at eldre som er aktuelle for sykehjem både kan være fysisk syke og mentalt forvirrede, har de fortsatt rett til å ta egne avgjørelser. Svært få mennesker i Norge er umyndiggjorte. Dette betyr at både pårørende, leger og pleiepersonal i første rekke må ta hensyn til hva pasienten selv ønsker, selv om dette strider mot egne vurderinger og forestillinger om hva som kjennetegner et godt og verdig liv.

Uavhengig av pasientens egne ønsker er det ikke en selvfølge å få plass på et sykehjem. Sykehjemsplass tildeles på bakgrunn av søknad fra pasienten, som behandles i helse- og sosialetaten i kommunen.

Tilbud om sykehjemsopphold kan inndeles i tre kategorier:

  1. Korttidsplass. Institusjonsopphold innvilges for en tidsavgrenset periode. Vedtaket kan være begrunnet i forventning om bedring i helsetilstand, eller at behovet har sammenheng med ytre faktorer (kulde om vinteren f. eks.).
  2. Langtidsplass. Institusjonsopphold innvilges uten tidsbegrensning.
  3. Avlastningsopphold. Institusjonsopphold innvilges for en tidsavgrenset periode. Begrunnelsen for vedtaket vil være å gi avlastning til pasientens daglige omsorgspersoner i hjemmet (ektefelle, barn, etc.).

Hva kan pårørende gjøre?Søknaden innvilges eller avslås på bakgrunn av pasientens aktuelle helsetilstand, og det eksisterer ikke noen form for ventelister. Det har altså liten hensikt å søke om sykehjemsplass før behovet faktisk er tilstede.

Pårørende, som ofte har fulgt pasienten over tid, har kanskje likevel en følelse av at tiden snart er inne. En viktig oppgave i denne fasen er å påse at pasienten får regelmessig medisinsk oppfølging, slik at svingninger i helsetilstanden kan registreres fortløpende.

Ofte vil pasienten trenge praktisk hjelp i kontakten med omsorgsavdelingen og i formuleringen av selve søknaden. Pårørende vil i denne sammenheng inneha unik kunnskap om pasientens aktuelle livssituasjon og historie. Ved et eventuelt avslag vil pasienten ha behov for hjelp til å formulere klage. Klagen behandles i helse- og sosialstyret i kommunen.

Før og nåEn innleggelse på sykehjem vil for de fleste være en delt opplevelse. Gleden og lettelsen over å få dekket sine daglige behov og bli tatt vare på, avløses tidvis av savn og sorg over tapt frihet. Det å få besøk av pårørende og andre kjente vil selvsagt alltid være verdifullt. Disse kan også bidra til å redusere skillet mellom -før- og -nå-, som lett oppstår i en slik situasjon.

Pårørende og pasienten har et felles historie som det kan føles godt å mimre over. Like viktig er det imidlertid å bruke dette utgangspunktet til å fokusere på det positive som er her og nå, og det som skal skje i fremtiden. Avveksling gjennom turer, besøk og lignende er kanskje ennå viktigere for pasienten enn tidligere.

Dersom pasienten er ute av stand til å håndtere sin egen privatøkonomi eller trenger hjelp til å fatte større beslutninger, er kanskje behovet for hjelpeverge tilstede. Spørsmålet bør da drøftes med lege, eventuelt overformynderiet.

Legg forholdene til retteDe fleste av oss har behov for å ta oss godt ut og gi et positivt inntrykk overfor andre. Selv om sykehjemspasienter ikke så klart uttrykker dette behovet, betyr det ikke at omgivelsene forholder seg likegyldig til hvordan man fremstår. Ved å bruke litt ekstra tid og ressurser på hårstell, klær, osv. kan man bidra til fremheve det normale hos pasienten. Pleiepersonalet kvier seg imidlertid ofte for å påføre beboerne kostnader. Pårørendes oppgave bør være ganske enkel; legg forholdene til rette, og gjør det lett for de ansatte å gjøre litt ekstra stas på den enkelte.

Personalet på sykehjemmet vil være opptatt av å yte best mulig omsorg og skape en mest mulig trygg og god atmosfære. For å oppnå dette er en åpen og konstruktiv dialog med pårørende helt vesentlig. Personalet mangler i utgangspunktet den felles historien som pårørende og pasient har. Ved at man bruker tid sammen med personalet, forteller, viser bilder osv. får disse atskillig bedre forutsetninger for å forstå pasientens ønsker og behov.

Tøft for ektefellenI mange tilfeller får en pasient tildelt institusjonsplass etter lang tids sykdom, hvor ektefellen kanskje har hatt de tyngste omsorgsoppgavene. Andre familiemedlemmer bør være oppmerksomme på at ektefellen kan oppleve en like dramatisk omveltning i livet som pasienten selv.

Man opplever med ett seg selv som besøkende til et menneske man har delt store deler av livet med, og dagene som før var fylt med oppgaver overfor den syke, skal gis nytt innhold.