Normale tegn på aldring

Ikke sjeldent gir symptomer på normal aldring bekymring for sykdom. Andre ganger avfeies alvorlige tegn på sykdom som en del av det å bli eldre. Her kan du lese mer om hva alderdommen innebærer.

MUSKLER OG HJERNE: Tap av muskelmasse og redusert hukommelse er to vanlige alderstegn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
MUSKLER OG HJERNE: Tap av muskelmasse og redusert hukommelse er to vanlige alderstegn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Grunnet høyere levestandard, medisinske fremskritt og sunnere livsstil blir vi stadig eldre. Forventet levealder for kvinner i Norge er nå hele 84,5 år, tilsvarende tall for menn er 81 år. Det gjør Norge til det 14-ende landet i verden med høyest forventet levealder. En befolkning som blir stadig eldre innebærer at skille mellom normal aldring og sykdom er viktigere enn noen gang. Normale aldringsprosesser starter allerede i ung alder og påvirker alle organsystemer.

Les også: Tidlige tegn på demens

Mange ulike faktorer påvirker aldring

Det heter at «alder kun er et tall» og forskning har i stor grad underbygget dette. Aldring varierer mellom personer, men også mellom de ulike organsystemene i en person. Hjertet kan for eksempel være mindre preget av livet man har levd enn leveren. Mange ulike faktorer påvirker aldringsprosessen, blant annet gener, livsstil og miljøet rundt oss. Studier av tvillinger har avdekket at livsstil er den viktigste faktoren for livslengde (75%) og deretter gener (25%). For de som oppnår svært høy alder (over 90 år) er gener viktigere.

image: Seks helseskader forårsaket av røyking

Seks helseskader forårsaket av røyking

Slik eldres kroppen fra hode og nedover:

Hukommelse

Når vi blir eldre er det vanlig med litt redusert hukommelse og det kan bli vanskeligere å gjøre flere ting på en gang. Slike endringer er først vanlig fra og med 70-års alder, men som ved annen aldring er det store individuelle forskjeller. Både hjernens størrelse og blodforsyning reduseres noe med økende alder.

Mange eldre opplever at de kan rote bort gjenstander i huset eller forveksle navn. Dette er likevel normalfenomener som også mange yngre opplever. Evnen til å gjenkjenne ansikter og objekter er uforandret gjennom hele livet. Opplever du derimot et redusert funksjonsnivå er det grunn til å mistenke sykdom. Noen klarer ikke lenger å lage mat, handle eller dra på reiser. En manglende evne til å lære nye ting er et varseltegn på Alzheimers sykdom. Du kan lese mer om dette i saken «Tidlige tegn på demens».

Følgende faktorer er gunstig for hjernehelsen:

  • Et sunt hjerte-karsystem: Hjernen påvirkes av de samme forandringene i blodårer som hjertet, derfor er mange av rådene for god hjertehelse like relevant for å bevare hukommelsen. Fysisk aktivitet, røykeslutt, et sunt kosthold og et kontrollert kolesterol og blodtrykk er gunstig.
  • Tren hjernen: Undersøkelser har vist at mental trening kan redusere effektene av økende alder og redusere risikoen for Alzheimers sykdom. Hjernen kan stimuleres med å bli værende lengre i jobb, engasjere seg i frivillig arbeid, skaffe seg en ny hobby eller ved lære et nytt språk. På samme måte kan enklere aktiviter som kryssord, puslespill og sudoku være gunstig. For de aller eldste kan det å bo hjemme så lenge som mulig motvirke funksjonsfall.
  • Vær sosial: Noen eldre opplever sosial isolasjon. Dette kan være på grunnet tap av arbeid, fysisk funksjon, nervøsitet, at ektefelle eller venner går bort eller en kombinasjon av flere faktorer. Forskning har vist at ubehandlet hørselstap i stor grad medfører tap av sosial funksjon. Sosiale relasjoner gjør det enklere å være aktiv og motvirker både ensomhet, depresjon og stress. En aktiv og sosial livsstil i høy alder kan bidra til en sunnere hjerne.
ARBEIDSKAR: Å bli værende lenger i jobb kan ha mange helsefordeler. Foto: Scanpix.
ARBEIDSKAR: Å bli værende lenger i jobb kan ha mange helsefordeler. Foto: Scanpix. Vis mer

Syn

Flere sanser påvirkes av aldringsprosessen. Fra rundt 45-årsalder vil de aller fleste ha behov for lesebriller. Dette er på grunn av en tilstand som kalles «presbyopi», også kalt «gammelmannssyn». De fleste omtaler det ganske enkelt som «langsynthet», selv om det strengt tatt ikke er det samme. Gammelmannssyn kommer av at linsen i øyet blir stivere med alderen, dette medfører at øyet blir dårligere til å fokusere på ulike avstander og man får behov for lesebriller. Ved «ekte» langsynthet er øyet for kort (lyset brytes slik at det samles bak netthinnen). Slike synsforandringer er altså normalt.

Redusert fargesyn, redusert synsfelt, synsflekker eller at rette linjer ses som krokete er derimot ikke normalt og er tegn på sykdom. For eksempel grå stær, grønn stær eller makuladegenerasjon. Sistnevnte henger tett sammen med alder, men kan fortsatt kreve behandling og oppfølging.

Les også: Når er det nødvendig med synsundersøkelse?

Hørsel

Hørselen kan bli dårligere når vi blir eldre. Omtrent en av tre 60-åringer har noen grad av nedsatt hørsel. Årsaken er ofte tap av hørselsreseptorer i det indre øret. Støyskader disponerer for både nedsatt hørsel og øresus (tinnitus). Hvis du gradvis har fått redusert hørsel over en periode på år er det rimelig å anta at dette er grunnet aldring. Har hørselstapet derimot kommet over kort tid bør sykdom utelukkes.

LESEBRILLER: De aller fleste av oss vil ha behov for lesebriller når vi blir eldre. Foto: Scanpix.
LESEBRILLER: De aller fleste av oss vil ha behov for lesebriller når vi blir eldre. Foto: Scanpix. Vis mer

Les også: Nedsatt hørsel, hva kan være årsaken?

Hjerte

Hjerte- og karsystemet påvirkes av aldringsprosessen. Ved økende alder blir blodårene stivere og blodtrykket kan stige. Maksimal puls ved aktivitet synker, noe som kan gi mindre yteevne. Disse prosessene er svært avhengig av livsstil. Det er en glidende overgang mellom aldrende blodårer og sykdommen åreforkalkninger, tilsvarende for økt blodtrykk og sykelig forhøyet blodtrykk (hypertensjon).

I denne saken kan du lese hvordan du best tar vare på hjertehelsen. Viktige punkter er å stumpe røyken, ha kontroll på kolesterolet og opprettholde en sunn kroppsvekt. Regelmessig fysisk aktivitet er svært gunstig for hjertehelsen!

Les også: Hva er egentlig kolesterol?

image: Matgrep som kan senke kolesterolet

Matgrep som kan senke kolesterolet

Utholdenhet og styrke

Det er naturlig å miste muskelmasse ved økende alder. Tapet av muskelmasse går raskere jo eldre man blir og andelen muskler i forhold til kroppsvekt synker hos både menn og kvinner. Gjennomsnittspersonen har ved 80 år mistet over halvparten av gripekraften i hendene de hadde ved 30-årsalder. Skjelettet svekkes og man er mer utsatt for beinbrudd. Kvinner er særlig utsatt. Forandringer i muskel og skjelettsystemet er relater til aktivitet, styrketrening kan både bremse tapet av muskelmasse og delvis reversere det.

Noe reduksjon i utholdenhet er normalt med årene, men endringen er mindre enn mange tror. Det er ikke uvanlig at pasienter har opplevd redusert overskudd og yteevne i lang tid, men unngått å oppsøke lege, fordi de trodde «alderen hadde tatt dem igjen». Hvis du ikke lenger klarer å henge med jevngamle på tur kan en legesjekk være på plass. Kraftig andpustenhet, eller brystsmerter under aktivitet bør alltid undersøkes av lege.

Sykdommer som gir redusert overskudd og yteevne er blant annet anemi, hjerterytmeforstyrrelser og lavt stoffskifte.

Her er noen gode råd for å bevare utholdenhet og styrke:

  • Aktivitet: Det absolutt viktigste tiltaket du kan gjøre er å holde deg fysisk aktiv. Helsedirektoratets offisielle råd for fysisk aktivitet anbefaler eldre minimum 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med svært høy aktivitet. Relativt nylig ble også råd om styrketrening minimum 2 ganger per uke innført. Dersom du har redusert bevegelse eller balanse anbefales du i tillegg balansetrening minimum 3 dager per uke.
  • Kalsium og vitamin D: Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er særlig viktig for å forebygge beinskjørhet og beinbrudd. Et benbrudd innebærer ofte en lengre periode med redusert aktivitet. I løpet av denne tiden mister mange eldre mye muskelmasse som kan være vanskelig å få tilbake. Et sterkt skjelett og bruk av brodder på vinterstid kan gi flere ekstra leveår. I Norge anbefales alle tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret på grunn av lite naturlig sollys.
Personlig trener Beate Torset demonstrerer syv enkle styrkeøvelser du kan gjøre fra din egen stue. Øvelsene krever lite plass, og kan gjøres uten utstyr: Knebøy, bulgarske utfall, ettbeins markløft, armhevinger, diagonalhev, dips, foldekniv. Video: Lommelegen/Nora Lindtner Vis mer

Les også: Å knekke lårhalsen (Lårhalsbrudd)

Kilder: