Mange blir oppringt fra optikerkjeder og minnet på at det er på tide med en synsundersøkelse, men hvor nødvendig er det egentlig?
Sliter du med symptomer fra øynene eller hodepine, kan det være en god idé å først oppsøke fastlegen din.
– Ved mistanke om en øyesykdom, skal man oppsøke en lege, som videre kan henvise til øyelege om det er nødvendig, sier Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefssvarlege på Lommelegen.
– For å måle synet, og få hjelp til å velge briller eller linser, er det nødvendig å dra til optiker. På grunn av deres avanserte instrumenter kan optikere identifisere personer med mulig øyesykdom, og be disse oppsøke lege for diagnostikk og behandling, sier allmennlege og sjefsvarlege i Lommelegen, Brynjulf Barexstein.
Øynene tar ikke skade av feil brillebruk
Å bruke briller eller kontaktlinser er først og fremst et komfort-spørsmål, ifølge øyelege ved MEDI 3 Ålesund, Jon Ståle Ritland.
– Øynene til ungdom og voksne tar ikke skade av å gå med feilkorrigerte briller eller linser, så det er derfor ikke nødvendig å gå til synsundersøkelser av helsemessige årsaker. Imidlertid kan man for eksempel få hodepine av ukorrigerte astigmatisme (skjeve hornhinner).
Det kan oppdages mistanke om øyesykdom hos optiker, men det vil ikke si at alle skal gå regelmessig til optiker.
– Noen ganger ber øyelegen om at optiker for eksempel kaller inn personer til øyetrykk-kontroller, og dersom en slik avtale foreligger, er optikerkontrollen helsemessig begrunnet, sier Ritland.
Øyesykdom: Ser du prikker, lysglimt eller stjerner i synsfeltet?
Slik foregår en synsundersøkelse
Ifølge Karin Lund, fagsjef i Brilleland, er det lurt med rutinesjekk av synet, da mange tilstander ikke gir symptomer i starten.
– Det er viktig for prognoser av mange øyesykdommer at man behandles så tidlig som mulig. Det er også viktig å ha den korrekte brillekorreksjonen så man unngår unødvendige plager med smerter, tretthet og hodepine.
Først blir det tatt forprøver, og såkalt anamnese. Øynenes status og helsetilstand generelt, symptomer, vurdering av samsyn og perifert syn blir kartlagt. Det blir også testet hvor godt man ser uten briller/linser, eller med de brillene/linsene man har fra før.
– Basert på disse opplysningene og målingene, vil man gå videre med mer spesifikke undersøkelser og bestemmelse av eventuell brillestyrke.
Til slutt vil man se på øyehelsen og undersøke med forskjellige typer forstørrede instrumenter for å vurdere eventuelle forandringer i øyets fremfre del eller i øyebakgrunnen.
Les også: Rødt øye - hva kan årsaken være?
Så ofte bør du gå til synsundersøkelse
Dersom du ikke har spesielle plager med synet, anbefaler Lund å ta en synstest hvert andre eller tredje år. Fra 45-årsalder bør du ta en årlig test.
– Barn og unge som bruker synshjelpemiddel bør sjekkes opftere fordi synet endrer seg raskere i denne perioden, og eldre mennesker hvor det er høyere forekomst av øyesykdom bør sjekkes oftere. Gjerne årlig, sier Lund.
Det er viktig å snakke med optiker eller øyelege om individuell oppfølging basert på symptomer, alder og synsstatus.
Les også: Derfor får du sprengt blodkar på øyet
Mange vet ikke at de har dårlig syn
Det er mange som ikke er klar over at de har øyeproblemer før de oppsøker optiker. De store gruppene er barn og unge som har lav brillestyrke, eller voksne som har øyesykdommer i tidlige stadier som ikke har symptomer ennå.
– Mange barn vet ikke hvordan synet egentlig skal være, hvis de aldri har brukt briller. Man har bare seg selv som referanse, og først når mennesker rundt deg reagerer på at de ikke ser skilt eller tavle, blir man oppmerksom på redusert syn, forklarer Lund.
Ofte oppdages ikke nærsynhet hos barn før de har en brillestyrke på -1,00 til 1,50. Det kan også være lav grad av langsynthet som gjør at barnet ikke er utholdende med skolearbeid, eller plages med hodepine.
– Typisk for disse barna er at de er urolige når de gjør skolearbeid, og prøver å snike seg unna. Dette blir ofte mistolket som andre problemer relatert til atferd.