Solbriller beskytter mot øyesykdom

For mye sol kan skade øynene, på flere måter. Solbriller er et viktig verktøy for å beskytte øynene mot skadelig UV-stråling.

FAST FØLGESVENN: Solbriller, som solkrem og gjerne også en solhatt, er viktige verktøy for å beskytte kroppen mot skadelig UV-stråling.
FAST FØLGESVENN: Solbriller, som solkrem og gjerne også en solhatt, er viktige verktøy for å beskytte kroppen mot skadelig UV-stråling. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

For mye sol kan skade øynene - både i form av akutte problemer som kommer over kort tid, og i form av kroniske skader som kommer over lang tid. Akkurat som ved skade av huden grunnet UV-stråling fra solen, som man kan beskytte seg mot med solkrem, kan UV-stråling skade øynene våre. Et par gode solbriller kan dog utgjøre en effektiv beskyttelse av øynene dine mot UV-stråling.

LES OGSÅ: Soling og solbeskyttelse.

Om UV-stråling

I tillegg til det synlige lyset, kommer UV-stråling (ultrafiolett stråling) også naturlig fra solen. UV-stråling har både negative og positive helseeffekter - vi trenger det for å danne vitamin D, og sollys i moderate mengder er også bra for flere hudlidelser.

UV-strålingen, slik som synlig lys, er en form for elektromagnetisk stråling, men UV-strålingen har en kortere bølgelengde og et høyere energinivå enn det synlige lyset.

UV-stråling deles inn i:

  • UVA: Denne strålingen kan penetrere videre inn i øyet, til linsen og netthinnen.
  • UVB: Denne strålingen absorberes for det meste i hornhinnen, ytterst på øyet,
  • UVC: Denne strålingen er den mest energirike, og UVC når ikke jordoverflaten slik som UVA og UVB.

UV-stråling skilles også ut i store mengder i solarium. UV-stråling kan føre til skader på øyet. Disse skadene kan oppstå akutt etter korte perioder med mye sol, men skader fra UV-stråling kan også hope seg opp over tid, og kan føre til kroniske problemer.

Det er viktig å huske på at det kan komme mye UV-stråling fra sola selv på overskyede dager, og man bør derfor vurdere å bruke solbriller også da. Strålingen trenger heller ikke komme direkte fra solen eller en kunstig kilde, men kan også nå øynene indirekte ved å reflektere på for eksempel snø, vann, betong eller sand. Videre beskrives skadelige effekter som sollyset kan ha på øynene.

LES OGSÅ: Behandling av solskader (hud).

SOLLYS: I tillegg til det synlige lyset, avgir solen også UV-stråling. UV-stråling er usynlig, og mer energirikt enn det synlige lyset. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SOLLYS: I tillegg til det synlige lyset, avgir solen også UV-stråling. UV-stråling er usynlig, og mer energirikt enn det synlige lyset. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Akutte problemer som følge av soleksponering

Store doser av UV-stråling over kort tid kan føre til akutte øyeproblemer.

Snøblindhet og sveiseblink

Snøblindhet og sveiseblink er i prinsippet samme tilstand, kjent som fotokeratitt og fotokonjunktivitt på det medisinske fagspråket.

Fotokeratitt er betennelse i hornhinnen (det ytterste laget av øyet, over pupillen), mens fotokonjunktivitt er betennelse i bindehinnen (hinnen som kler det hvite i øyet og innsiden av øyelokkene), som følge av at man har blitt utsatt for UV-stråling, enten direkte fra solen, eller fra for eksempel en sveiseflamme eller refleksjoner fra snøen. Tilstandene skyldes at det oppstår små forbrenningssår på disse overflatene, som i prinsippet er en solforbrenning av øynene.

Tilstandene er ofte svært smertefulle. Symptomene kan inkludere røde øyne, ruskfølelse på øynene med mye tåreproduksjon, hevelse i øynene, lysskyhet, og eventuelt nedsatt eller sløret syn, men symptomene går som regel over etter en dag eller to. Skade av netthinnen (retina) dypt i øyet, er mer alvorlig, og kan oppstå hvis man ser direkte på solen uten beskyttelse, for eksempel under en solformørkelse.

RØDT ØYE: Snøblindhet og sveiseblink innebærer små forbrenninger på øyet, som medfører betennelse og rødme. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
RØDT ØYE: Snøblindhet og sveiseblink innebærer små forbrenninger på øyet, som medfører betennelse og rødme. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

LES OGSÅ: Rødt øye - hva kan årsaken være?

Kroniske problemer som følge av soleksponering

Den skadelige effekten av UV-strålingen på øynene hoper seg opp over tid, og vil være avhengig av hvor mye man har oppholdt seg ute i solen - og hvor godt man har beskyttet øynene sine.

Personer som arbeider mye ute i solen, har for eksempel større sannsynlighet for å utvikle grå stær eller andre synsproblemer i en tidlig alder, sammenlignet med noen som jobber innendørs. Mye sollys over tid kan resultere i flere mulige øyetilstander:

Grå stær

Grå stær er en kronisk øyesykdom. Linsen i øyet, bak hornhinnen, er en normalt helt gjennomsiktig struktur bestående av en geleaktig masse. Grå stær, eller katarakt, innebærer at linsen bak hornhinnen blir mindre og mindre gjennomsiktig. Dette er en naturlig prosess som skjer med alderen, og kan sees hos halvparten av 75-åringer, men UV-stråling er en mulig årsak til at man kan få dette tidligere, og mer uttalt.

Symptomer på grå stær inkluderer tåkete og nedsatt syn, og ringer rundt lys. Grå stær behandles med operasjon der man erstatter den gamle linsen med en ny, kunstig linse.

Pterygium

Pterygium er en bløt, knuteaktig og trekantformig blek eller rosaaktig utvekst som utgår fra bindehinnen i utkanten av øyet, og typisk vokser langsomt innover senehinnen (det hvite i øyet). Pterygium er assosiert med UV-stråling, og derfor sees tilstanden oftere i mer solfylte strøk.

Utveksten kan irritere, men gir vanligvis ikke symptomer. En sjelden gang kan utveksten vokse over hornhinnen, noe som vil kunne påvirke synet. Det er ofte ikke aktuelt med behandling i form av kirurgisk fjerning, gitt at den ikke gir symptomer eller vokser over synsfeltet.

PTERYGIUM: Bildet viser et pterygium som har vokst over hornhinnen, og påvirker derfor synet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
PTERYGIUM: Bildet viser et pterygium som har vokst over hornhinnen, og påvirker derfor synet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Pingvekula

Pingvekula er en gulaktig fettkul på bindehinnen (det hvite i øyet), og forveksles ofte med ovennevnte pterygium, men pingvekula vil ikke potensielt kunne vokse over hornhinnen. Pingvekula er som pterygium også assosiert med UV-stråling. Utveksten kan irritere, men gir vanligvis lite symptomer og trenger ikke nødvendigvis behandling.

Makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon er en tilstand som innebærer en langvarig degenerasjonsprosess (ødeleggelse) i øyets skarpsynsområde (makula), i netthinnen. Tilstanden rammer som regel kun eldre, men utsettelse for UV-stråling (spesielt UVA), er assosiert med utvikling av tilstanden. Symptomer på makuladegenerasjon er en langsom forverring av skarpsynet, med problemer med ting som lesing, ansiktsgjenkjenning og å se fine detaljer, mens sidesynet er bevart.

Kreft

UV-stråling er en kreftframkallende (ioniserende) form for elektromagnetisk stråling. På grunn av UV-strålingens lave gjennomtrengningsevne er det hud og øyne som i største grad utsettes for UV-strålingens helseskadelige effekter. Kreft i og rundt øynene er assosiert med UV-stråling, og sees i større grad hos de som har vært mye utsatt for sollys over tid, og da hyppigst hos eldre.

Eksempler på kreftformer i og rundt øynene er såkalt plateepitelkarsinom i øyets bindehinne, eller hudkreft på øyelokkene eller andre steder rundt øynene. Nyoppståtte, voksende, blødende eller ellers mistenksomme kuler eller flekker på huden bør undersøkes av lege for å utelukke kreft.

LES OGSÅ: Hudkreft.

SPESIELT UTSATT: Barn er mer ute, og øynene deres er også mer følsomme for UV-lys i forhold til voksne. Derfor er det hos barn bare enda viktigere med flittig bruk av gode solbriller. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SPESIELT UTSATT: Barn er mer ute, og øynene deres er også mer følsomme for UV-lys i forhold til voksne. Derfor er det hos barn bare enda viktigere med flittig bruk av gode solbriller. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan kan man beskytte øynene?

Gode solbriller kan effektivt forhindre UV-strålingens skadelige effekter på øynene. For at solbrillene skal være effektive, må de for det første hindre at UV-strålingen slipper igjennom. Alle solbriller som lovlig selges i Norge skal være merket med CE-merket, som indikerer at solbrillene beskytter tilstrekkelig. Man bør kjøpe solbriller av en seriøs forhandler - det finnes eksempler på falske CE-merkinger.

For at solbrillene skal beskytte effektivt, bør de også sitte nærme nok, og omslutte øynene. Dette er viktig for å hindre at direkte og reflektert UV-stråling slipper igjennom til øynene fra siden, ovenfra eller nedenfra.

Opphold i skyggen og bruk av brede hatter, er andre måter å betydelig redusere mengden UV-stråling som når øynene. Som nevnt er det også viktig å huske på at UV-stråling forekommer selv om det er overskyet, spesielt er dette viktig i sydlige strøk der UV-strålingen er sterkere. Det er spesielt viktig at barn er godt beskyttet - barn er mer ute, og barns øyne slipper inn mer UV-stråling og er mer utsatte for skade, sammenlignet med voksne.

Kilder

1) myDr.com.au, Eyes in the sun

2) WHO, The known health effects of UV

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer