Laserkirurgi

Til nå har millioner av mennesker i verden fått utført permanent synskorreksjon med synskorrigerende kirurgi. Laserkirurgi ansees som trygt, men som ved all annen kirurgi er det alltid en viss risiko for komplikasjoner.

KORT PROSESS: Synskorrigerende laserkirurgi er et kortvarig inngrep, som hos de aller fleste gjør at man slipper å bruke briller eller linser, og har liten risiko for komplikasjoner. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KORT PROSESS: Synskorrigerende laserkirurgi er et kortvarig inngrep, som hos de aller fleste gjør at man slipper å bruke briller eller linser, og har liten risiko for komplikasjoner. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvem kan opereres?

I dag er teknikkene for permanente synskorreksjoner svært avanserte, og det finnes mange ulike metoder. De aller fleste synsfeil kan korrigeres, men det finnes begrensninger. For eksempel kan ikke skjeling rettes opp med de teknikkene som beskrives her. Det er heller ikke alltid at høye styrker kan rettes fullstendig opp - da finnes det andre metoder som er bedre. Synsfeilen bør dessuten ha vært stabil i noen år, og øyets ytterste del (hornhinnen) bør ha en jevn fasong og en viss minimumstykkelse.

Noen øyesykdommer vil også kunne gjøre at man er uegnet for laserkirurgi. Derfor må man oppsøke optiker og/eller en øyelaserklinikk for å få endelig svar på om man egner seg for operasjon. Laserkirurgi kan heller ikke rette opp såkalt presbyopi, som inntreffer hos mennesker i 45-årsalderen. Presbyopi medfører at man ikke klarer å fokusere skarpt på nært hold, og dermed må bruke lesebriller/progressive briller.

Før man kan opereres må man slutte å bruke kontaktlinser en stund før operasjonen, avhengig av linsetype.

LES OGSÅ: Seks symptomer fra øynene du bør ta på alvor.

Synsskarphet og styrke

Synsskarphet og styrke

Hva går laseroperasjoner ut på?

Det finnes tre hovedtyper av synskorrigerende laseroperasjoner:

  • LASIK (laser in situ keratomileusis),
  • Overflatelaserbehandlinger (som PRK og LASEK).
  • SMILE (small intrastromal lenticule extraction)

Alle hovedtypene har lignende resultater med lite komplikasjoner, men noen kan være bedre egnet ved hvert enkelt tilfelle - behandleren din vil vurdere hva som er egnet operasjon i ditt tilfelle, blant annet med tanke på brillestyrke, og hornhinnens fasong og tykkelse.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

LASIK

Ved LASIK endres hornhinnens fasong ved at deler av den fjernes med laser. Først fjerner man delvis en ytre lapp av hornhinnen med en spesiell automatisert kniv eller med en annen type laser. Deretter formes hornhinnen med korrigerende laser, og lappen legges tilbake.

Prosedyren tar noen minutter, og er smertefri, fordi man er lokalbedøvet med øyedråper. Noen opplever ubehag ved at øyet holdes åpent med en klemme. Det kan forekomme mild smerte og lysømfintlighet etter operasjonen, men dagen etter er det vanlig å være helt symptomfri. Mange ser godt allerede dagen etter, mens de fleste ser enda bedre etter en uke.

PRK OG LASEK

Ved PRK lages ingen lapp, men det ytterste cellelaget på hornhinnen skrapes av med kniv eller laser. Deretter er teknikken som ved LASIK - hornhinnens form endres ved at laserlys fjerner deler av den. Siden det ytterste cellelaget er fjernet, benyttes en kontaktlinse som ”bandasje” de første dagene etter operasjonen.

Det første døgnet er det vanlig å ha ganske vondt i øynene, og man må ta smertestillende tabletter og øyedråper. Fordelen med PRK er at man kan operere noe høyere styrker. Dessuten regner noen kirurger det for å være en fordel at man ikke har kuttet dypt i hornhinnen, men kun behandlet overflaten.

LASEK kan sies å være en mellomting av PRK og LASIK. Det ytterste cellelaget fuktes med alkohol, slik at det kan løftes forsiktig av. Etter laserinngrepet legges dette cellelaget tilbake.

SMILE

Ved den moderne metoden SMILE bruker man laser til å lage en linseformet liten flik av den sentrale delen av hornhinnen, noe som tar under ett minutt. Denne fliken dras så ut gjennom en millimeterstor åpning i hornhinnen. Prosedyren er skånsom og gir lite symptomer.

LES OGSÅ: Dobbeltsyn - hva kan årsaken være?

Etterkontroller

Etter laserkirurgi skal man følges nøye opp, og det er vanlig med flere kontroller i ettertid, med litt varierende oppfølging avhengig av type kirurgi. Noen ganger er det optikeren som utfører disse kontrollene.

Selv om synet blir godt etter operasjonen, er selve øyet fremdeles ”nærsynt” eller ”langsynt”, og risikoen for enkelte øyesykdommer er fremdeles den samme. Synsstyrken vil også endre kunne seg. Det er derfor viktig å få utført jevnlige synsundersøkelser hos optikeren/øyelegen resten av livet, selv om man klarer seg uten synshjelpemidler i det daglige.

NULL: Målet med laserkirurgi er å oppnå brillestyrken null, og at man ser like bra som man gjorde med beste korreksjon. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NULL: Målet med laserkirurgi er å oppnå brillestyrken null, og at man ser like bra som man gjorde med beste korreksjon. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

«Brillestyrke»

Målet med laserkirurgi er oftest å oppnå brillestyrken ”null”. Hvis ikke ønsket brillestyrke oppnås med det samme, er det vanlig å tilby en ny operasjon etter at synet har stabilisert seg, men det er ikke mulig for alle. Resultatene for lavere brillestyrker er bedre enn for svært høye styrker. Noen kan få behov for briller eller linser i ettertid om den nye brillestyrken ikke kommer nærme nok null.

Komplikasjoner

De ulike typene laserkirurgi har lignende resultater, og de aller fleste, rundt 90 prosent, får et syn som er like bra eller bedre enn det de hadde med briller, før operasjonen. Det er likevel en viss risiko for små synstap, og en liten andel vil få et dårligere syn enn de hadde med beste korreksjon før operasjonen, men da vanligvis bare en liten forverring.

Vanlige bivirkninger etter laserkirurgi inkluderer tørrhet og ruskfølelse, mindre synsforstyrrelser som ringer rundt lys og nedsatt kontrast- og nattsyn, og røde streker på det hvite i øyet. Alvorlige komplikasjoner som medfører betydelige synstap etter laserkirurgi er sjeldne.

Ingen kirurgi er risikofri, og man må tenke nøye igjennom dette i forkant av operasjon. Kan du leve med at du kanskje får et litt dårligere syn selv om du slipper briller/kontaktlinser, eller er det viktigst for deg å være sikker på at du har et perfekt syn – med eller uten synskorrigerende hjelpemidler?

De aller fleste øyne med synsfeil kan korrigeres med kontaktlinser i dag, og kontaktlinser kan tilpasses alle aldersgrupper. Det er nesten ingen begrensninger når det gjelder styrke, og om styrken endrer seg er det enkelt å korrigere.

LES OGSÅ: Symptomer fra øynene - skal du gå til lege eller optiker?

Hvor mange blir fornøyde?

Over 90 prosent av dem som får utført laserkirurgi er veldig fornøyde med sitt nye syn. Resultatene må veies opp mot hvordan synssituasjonen var før operasjonen.

Forskning tyder på at de som får mest informasjon om hva de kan forvente av resultatet, blir mest fornøyde.

Noen råd

Let opp god informasjon om prosedyren du vurderer før du får utført laserkirurgi. Optikeren din kan gi deg nyttig informasjon om synet sitt og hva du kan forvente. Oppsøk gjerne også en laserklinikk for en forundersøkelse, og diskuter forventningene dine med kirurgen. Velg en erfaren kirurg som kan dokumentere resultater.

Spør deg selv om hvorfor du vil gjennomgå en operasjon, hva du forventer, undersøk nøye om dine forventninger kan oppfylles, og få et pristilbud. Deretter kan det anbefales å ta en tenkepause.

Kilder

Saken ble opprinnelig skrevet i 2008 av Bente Monica Aakre, optiker. Oppdatert 09.09.19. av Rune Erlandsen, lege.

Opprinnelige kilder:

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder til revisjon:

  • NHS (National institute for health and clinical excellence): Photorefractive (laser) surgery for the correction of refractive errors, March 2006: http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/ip/IPG164publicinfo.pdf
  • Alio JL, Muftuoglu O, Ortiz D, et al. Ten-year follow-up of laser in situ keratomileusis for myopia of up to -10 diopters. Am J Ophthalmol 2008; 145:46-547
  • NHS, Laser Eye Surgery
Alle vil utvikle langsynthet

Alle vil utvikle langsynthet