Kul, utvekst eller forandring på det hvite i øyet - hva kan det være?

Sklera er senehinnen du ser som det hvite i øyet. Her kan du lese om tilstandene som kan ramme denne delen av øyet.

UNDERSØKELSE HOS ØYELEGE: Her ser du til venstre pterdygium og til venstre episkleritt. Foto: NTS Scanpix / Shutterstock.
UNDERSØKELSE HOS ØYELEGE: Her ser du til venstre pterdygium og til venstre episkleritt. Foto: NTS Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Selv om øyet er et lite organ, består det av flere ulike lag og strukturer som kan rammes av mange ulike sykdomsprosesser. Til de anatomiske strukturene hører bindehinnen (konjunktiva), hornhinnen (cornea), regnbuehinnen (iris), netthinnen (retina), med flere.

I denne saken ser vi nærmere på noen tilstander som hovedsakelig rammer sklera, også kalt senehinnen, som er den hvite beskyttende hinnen som danner øyets ytre lag og som vi kan se omslutte pupillen som det hvite i øyet. Sykdomsprosesser i senehinnen er ikke spesielt vanlige, men kan innebære betennelser eller utvekster.

LES OGSÅ: Rødt øye - hva kan årsaken være?

ØYET: Sklera er det ugjennomsiktelige, hvite du ser i øyet. Dette er et fibrøst bindevev som beskytter og støtter øyets form. Hornhinnen er det du ser som har din øynefarge. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
ØYET: Sklera er det ugjennomsiktelige, hvite du ser i øyet. Dette er et fibrøst bindevev som beskytter og støtter øyets form. Hornhinnen er det du ser som har din øynefarge. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Pterygium

Pterygium er en knuteaktig, trekantformig utvekst som utgår fra bindehinnen i øyet, typisk inn mot nesen, og som vokser sakte innover senehinnen og en sjelden gang over hornhinnen, som vil kunne påvirke synet. Knuten kan se flat og blek ut, eller være mer rosa og tykk.

Les mer om pterygium

PTERYGIUM: En vifteformet utvekst på øyet. Vokser sakte. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
PTERYGIUM: En vifteformet utvekst på øyet. Vokser sakte. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Pingvekula

Pingvekula er en annen, lignende utvekst som ofte forveksles med ovennevnte pterygium. Pingvekula er en mer gulig, lett hevet utvekst som oppstår i bindehinnen over det hvite i øyet.

Les mer om pingvekula

Skleritt

Skleritt er en smertefull, kronisk betennelse som karakteriseres av hevelse og immunreaksjon mot senehinnen og inntilliggende vev. Skleritt er sjelden, men sees hyppigst i 40-/60-årsalderen. Skleritt kan av og til oppstå alene, men er ofte forbundet med autoimmune tilstander der kroppen angriper eget vev.

Les mer om skleritt

Episkleritt

Episkleritt er en relativt vanlig betennelsestilstand som affiserer episkleralt vev, det vil si vevet mellom bindehinnen og senehinnen. Vanligvis er tilstanden selvbegrensende, men den kan ofte komme tilbake gjentatte ganger. Av symptomer og tegn sees rødhet på ett eller begge øyne, tåreflod og ubehag.

Les mer om episkleritt

GULSOTT: Det hvite i øyet er gulfarget. Dette er en tegn på sykdom, ofte fra lever eller galleveier. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
GULSOTT: Det hvite i øyet er gulfarget. Dette er en tegn på sykdom, ofte fra lever eller galleveier. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Gule øyne

Sklera er normalt hvit. Enkelte sykdomstilstander kan medføre en endret farge av sklera, som noen ganger kan være det første tegnet på tilstanden. Ved gulsott, også kjent som ikterus, får man en gulfarging av vev i kroppen, hovedsakelig huden og sklera. Denne gulfargen skyldes en økt konsentrasjon av stoffet bilirubin i blodet, som blant annet kan sees ved sykdommer i lever og galleveier.

Les mer om gulsott

Blå farge på det hvite i øyet

En blåfarget sklera er sjelden, men er et klassisk tegn assosiert med den genetiske sykdommen osteogenesis imperfecta, som også er kjent som arvelig beinskjørhet. (5)

Kilder: 1) Nei.nih.gov 2) uptodate.com 3) emedicine.medscape.com 4) emedicine.medscape.com 5) lvh.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer