Betennelse i regnbuehinnen

Regnbuehinnebetennelse skyldes antakelig en feilreaksjon i immunforsvaret. Klumper med antistoffer hefter seg til regnbuehinnen og til kjertelen som lager kammervannet foran i øyet.

VONDT OG RØDT ØYE: Ved regnbuehinnebetennelse blir øyet smertefullt og betent. Synet kan bli uklart. Foto: Ntb Scanpix / Shutterstock
VONDT OG RØDT ØYE: Ved regnbuehinnebetennelse blir øyet smertefullt og betent. Synet kan bli uklart. Foto: Ntb Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Medisinsk betegnelse: iridosyklitt

Sykdommen forekommer ofte hos personer med revmatiske sykdommer og kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Betennelse i regnbuehinnen har en tendens til å komme igjen, også på motsatt øye. Uten rask behandling kan regnbuehinnen (iris) klistre seg fast til andre deler av øyet. Da blir pupillen ujevn og kantete, og åpning og lukking av pupillen fungerer dårlig. Synet blir da varig svekket.

LES OGSÅ: Øyebetennelse (konjunktivitt)

Symptomer

Det er som regel bare ett øye som blir betent. Øyet gjør vondt og kan bli rødt. Synet blir uklart.

Behandling

Kontakt lege. Ved mistanke om nyoppdaget regnbuehinnebetennelse blir du vanligvis henvist til øyelege snarlig. Hvis du har regnbuehinnebetennelse ofte, og kjenner symptomene godt, kan det være den faste legen din som styrer behandlingen.

Behandlingen består av øyedråper som inneholder et glukokortikoid og en annen type øyedråper som får pupillen til å utvide seg (atropin). Når pupillen utvides, hefter ikke regnbuehinnen så raskt fast til andre deler av øyet. Ved kraftig regnbuehinnebetennelse kan du få tabletter med glukokortikoider for å dempe betennelsesreaksjonene.

Oppdatert 14.11.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Oppdatert 17.18.18: Lagt til bilde, lagt inn forfatternavn som hadde falt ut ved siste oppdatering.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer