Mange av oss har en eller annen gang våknet på morgenen med gjenklistrede, pussfylte øyne som følge av en øyebetennelse. Øyebetennelse skyldes i all hovedsak en normalt harmløs infeksjon med virus eller bakterier som medfører en betennelse i bindehinnen i øyet. Infeksjonen går som regel alltid over av seg selv og varigheten er normalt 1-2 uker.
LES OGSÅ: Øyekatarr hos barn
Hva er øyebetennelse?
Øyebetennelse, kjent som konjunktivitt på fagspråket og også omtalt som øyekatarr, er en betennelse i bindehinnen (konjunktiva), som er hinnen som kler innsiden av øyelokket og det hvite i øynene. Den absolutt vanligste årsaken til betennelse i bindehinnen er infeksjon, en såkalt infeksiøs konjunktivitt, og det er det som videre i saken blir omtalt som “øyebetennelse”.
Rødt øye - hva kan årsaken være?
Hva er årsaken?
En øyebetennelse kan skyldes virus eller bakterier av flere ulike typer, og ofte kan det utseende- og symptommessig være vanskelig å skille disse årsakene fra hverandre. De vanligste bakteriene er av typene stafylokokker og streptokokker. De vanligste virusene er typiske luftveisvirus som adenovirus, og da kan man samtidig ofte se symptomer fra luftveiene i tillegg til øyesymptomene.
Andre årsaker til konjunktvitt enn infeksjon:
- Bindehinnen kan bli betent som følge av andre årsaker som allergiske reaksjoner
- Irritasjon av ulike typer (for eksempel uttørking)
- UV-stråling
- Kjemisk skade
- Traumatisk skade, med flere. (1) (2)
Hvor vanlig er det?
Et nøyaktig tall på hvor ofte øyebetennelse forekommer, er vanskelig å fastslå da mange ikke går til legen for denne problemstillingen. Man anslår at legebesøk grunnet akutte røde øyne står for 1-4% av alle konsultasjoner i allmennpraksis, noe som betyr at dette er en ganske vanlig problemstilling. (1)
Symptomer og tegn på øyebetennelse
En øyebetennelse begynner vanligvis på ett øye, men det andre øyet blir ofte smittet etter 1-2 døgn. Typisk opplever man symptomer i form av ruskfølelse, lett svie, tåreflod og kløe. Videre blir øynene røde og betente, og man vil kunne oppleve at de blir gjenklistret av puss på morgenen (særlig ved bakteriell infeksjon). Rødheten er som regel mest uttalt under øyelokkene og i kantene av det hvite i øyet.
Bakteriell og viral infeksjon er som nevnt vanskelige å skille fra hverandre, men en viral øyebetennelse gir typisk mer tyntflytende sekret og er mer irriterende, og virusinfeksjonen kan ofte gi samtidige luftveissymptomer.
Sløret syn kan forekomme, men synet skal ikke påvirkes i stor grad ved en øyebetennelse da bindehinnen ikke strekker seg over synsfeltet. Feber er ikke typisk, men kan forekomme, særlig ved samtidige luftveissymptomer. Symptomene ved øyebetennelse går som regel alltid over av seg selv i løpet av 1-2 uker. (1) (2)
LES OGSÅ: Smerter i og rundt øyet, hva kan årsaken være?
Kan det være noe annet?
Øyebetennelse kan noen ganger være vanskelig å skille fra annen sykdom i øyet, og dette er noe en lege bør vurdere ved enhver tvil. Videre følger noen tilstander som kan ligne på øyebetennelse, og disse bør spesielt utelukkes dersom rødheten ikke sprer seg til begge øyne:
- Hornhinnebetennelse (keratitt): Betennelse i hornhinnen vil gi en mer uttalt sentral rødhet, lysskyhet og ofte nedsatt syn.
- Regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt): Betennelse i regnbuehinnen vil gi en mer uttalt sentral rødhet, lysskyhet og smerter. Tilstanden er ofte forbundet med revmatiske og autoimmune sykdommer.
- Fremmedlegeme i øyet eller perforerende skade på øyet. (2)
- Tilstander som rammer sklera, den hvite bindevevshinnen. For eksempel skleritt eller episkleritt
Episkleritt
Når bør man oppsøke lege?
Ved lett røde og sviende øyne uten øvrige plager, og særlig om man har hatt tilstanden tidligere og gjenkjenner symptomene, kan man som regel forsøke å behandle dette selv med god hygiene og vasking av øynene flere ganger daglig.
Ved uttalte plager som ved mye puss og uttalte smerter eller rødme som sitter mer sentralt i øyet, om det dreier seg om et spedbarn, eller om man er kontaktlinsebruker, bør man kontakte lege. Ved lysskyhet, nedsatt allmenntilstand eller påvirket syn er det lite sannsynlig at det dreier seg om en vanlig øyebetennelse, og man bør snarlig kontakte lege. (1) (2)
Diagnose
I de fleste tilfellene er ikke nærmere utredning med prøvetaking nødvendig, og diagnosen kan stilles basert på symptomene og de kliniske funnene. Ved uttalte mengder puss, manglende behandlingsrespons eller hos nyfødte bør man ta dyrkningsprøver fra bindehinnen. Blodprøver og annen utredning er som regel ikke nødvendig ved en normal øyebetennelse.
Pterygium
Behandling
Det viktigste behandlingsprinsippet er hyppig rengjøring av øynene flere ganger om dagen med rent vann.
Lokale antibiotikadråper eller -salve, som regel av typen kloramfenikol, kan foreskrives dersom det mistenkes at det foreligger en bakteriell infeksjon. Antibiotikabehandling vil ikke ha noen effekt mot en virusinfeksjon. Dråper og salve brukes gjerne i kombinasjon (dråper om dagen, salve til natten) fram til 2 dager etter symptomfrihet.
Ved irritasjon og ruskfølelse kan kunstige tårer være lindrende.
Kontaktlinser bør ikke brukes igjen før infeksjonen er ferdig behandlet.
Ved nedsatt syn, manglende respons på behandling, vanskelig behandlbar konjunktivitt hos spedbarn og ved andre spesielle tilfeller vil det kunne bli aktuelt med henvisning til øyelege. (1) (2)
Prognose
Prognosen ved øyebetennelse er utmerket. Øyebetennelse går som regel alltid over av seg selv i løpet av 1-2 uker, og komplikasjoner er sjeldne. (1) (2)
Kjerringråd anbefales ikke
Det finnes flere kjerringråd for behandling av øyebetennelse. Et av de vanligere kjerringrådene er bruk av lunkne teposer mot det betente øyet. Om dette har en bedre effekt enn skylling med rent vann er ikke adekvat vitenskapelig dokumentert, og rådet kan følgelig ikke anbefales, men man har heller ikke grunnlag for å spesifikt fraråde det.
Hvordan smitter det?
Øyebetennelse kan være svært smittsomt, og utbrudd av mange tilfeller kan ofte sees i barnehager eller helseinstitusjoner. Øyebetennelse smitter som regel ved kontaktsmitte via direkte kontakt med øyesekret fra en smittet person eller indirekte gjennom kontakt med forurensede fingre eller andre ting.
Inkubasjonstid
Bakteriell øyebetennelse gir normalt symptomer 1-2 døgn etter smitte, mens det tar 5-14 døgn ved viral øyebetennelse. Smitte forebygges med god hygiene. (1)
Barnehage, skole og jobb
Det er ikke smittevernmessige grunnlag for å anbefale at barnehagebarn med mild til moderat øyebetennelse holdes hjemme fra barnehagen. Ved kraftigere infeksjon med rikelig med pussdannelse vil det være mer aktuelt med både legebesøk og også å ha barnet hjemme fra barnehagen, og særlig om barnet har redusert allmenntilstand. Man kan normalt dra på skole og jobb som vanlig selv om man har en øyebetennelse, men det er da selvfølgelig viktig at man er svært påpasselig med god håndhygiene slik at man unngår å smitte andre. (1) (2)
Oppsummering
Øyebetennelse er en vanlig infeksjon som er svært smittsom. Som oftest er årsaken virus, og tilstanden går over av seg selv uten behandling. Skyll øyet hyppig med saltvann. Ved bakteriell infeksjon kan antibiotikadråper og salver være riktig behandling.
Kilder fhi-smitteveilederen (1) lvh.no (2)