Årsakene til svimmelhet

Å bli litt svimmel fra tid til annen er ikke farlig. Svimmelhet over tid derimot, kan være et tegn på sykdom.

Svimmelhet: Svimmelhet kan komme av mange forskjellige årsaker. Foto: NTB Scanpix
Svimmelhet: Svimmelhet kan komme av mange forskjellige årsaker. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Å bli svimmel er en vanlig reaksjon på en unormal situasjon. Det kan komme av uvante bevegelser, uvante synsinntrykk, usikkerhet, tretthet eller sterke følelser.

Svimmelhet er ofte kortvarig, og utgjør da ikke noe helseproblem.

Mange opplever svimmelhet når man reiser seg brått som kan skyldes blodtrykksfall. Dette er en tilstand som er ganske vanlig, og ikke nødvendigvis trenger forårsake bekymring hvis du ikke er mye plaget. Høyt blodtrykk kan også forårsake svimmelhet.

Med alderen er det også normalt å oppleve en generell svekkelse av balansen. Å trene styrke og balanse, kan bidra til mindre svekkelse.

«Skade» på balansesystemet gir svimmelhet

Balanse- og det vestibulære systemet er komplekst. Balanseorganene samspiller med mange andre deler for at vi skal klare å opprettholde balanse. Signaler fra øyne, ledd, trykksensorer (under føttene) og balanseorganene sendes til lillehjernen for bearbeidelse, før signalene videresendes til hjernen.

– Herfra går disse signalene ut igjen, til andre deler av kroppen, med mål om å opprettholde balansen slik at vi ikke faller. I hjernen er det de vestibulære kjernene som regulerer signalene, og disse ønsker like mye signaler fra høyre og venstre side – dette skal skje automatisk, sier Berit Holmeslet, øre-nese-hals-spesialist ved Aleris Tromsø.

Når det komplekse balansesystemet blir «sykt», oppstår det en asymmetri i mengden signaler som blir sendt til hjernen – enten for mye, eller for lite.

– Dette takler ikke hjernen, og avhengig av hvor skaden sitter, reagerer hjernen med ulike ubehagelige symtomer.

LEGEN SVARER: - Gravid med besvimelsestendens

Øre-nese-hals-spesialist: Berit Holmeslet Foto: Privat
Øre-nese-hals-spesialist: Berit Holmeslet Foto: Privat Vis mer

Kan sammenlignes med en karuselltur

Ved akutt sykdom i et balanseorgan kan det føles som en karuselltur, der du selv eller omgivelsene roterer. Det kan også føles som å være på en båt.

Disse akutte svimmelhetstilstandene medfører ofte kvalme, nystagmus (ufrivillige øyebevegelser som gjør at man må bruke tid på å fokusere, og har sløret syn), og falltendenser mot den siden skaden er på.

– Noen ganger er symptomene mildere, men de fleste merker at det er «et eller annet som ikke er helt som før». Dette medfører, forståelig nok, ofte en del bekymring, sier Holmeslet.

De vanligste årsakene til svimmelhet

Ved akutte hendelser oppsøker de fleste lege, på grunn av de alarmerende symptomene som svimmelheten gir. Andre som har mildere grader, venter ofte på at det skal gå over av seg selv. Men når bør du oppsøke legehjelp?

– Er det ikke alltid bedre å vite enn å ikke vite? Jeg mener det bør være greit å oppsøke kyndig legehjelp for å få en avklaring, dersom man er usikker, sier Holmeslet.

LES OGSÅ: Hodeskader

Viktig med vestibulær rehabilitering

Ofte er det mange som utvikler bevegelsesintoleranse. Det betyr at man unngår mange bevegelsessituasjoner, fordi det fører til økt svimmelhetsubehag.

– Svimmelhet er aldri en god følelse. Hjerne og kropp vil stritte imot å utføre bevegelser hvor man merker økt ubehag. Dette medfører at mange «stivner» i sine bevegelser, unngår å trene og gjøre ting man gjorde før. Dette er stikk i strid med hva vi anbefaler, sier Holmeslet.

Opplever man slikt ubehag, skal man fortsette å gjøre den samme bevegelsen. Det kalles vestibulær rehabilitering.

– Hjernen må venne seg til en ny situasjon, men skal den klare det, må den også utsettes for ubehag. Selv om balansesystemet er komplekst, er det også robust: Har man skadet en liten del, er det mye som kan kompensere for det.

I dag finnes det masse bra testutstyr for å kunne påvise sykdom i balanseorganene, eller andre steder i balansesystemet. Det er positivt for pasienten å vite hva årsaken er.

– I blant er det dessverre vanskelig å stille en sikker diagnose, fordi det kan være mange årsaker som spiller inn. Ved virus på balanseorganet kan man være mer disponert for å få krystallsyken. Har man migrene kan man også være mer utsatt for krystallsyken, og så videre, sier spesialisten.

Les også: Stillingsbetinget svimmelhet

Dette er «vanlig» svimmelhet

Anne Hege Aamodt, leder i Norsk nevrologisk forening, og overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, sier at svimmelhet er vanlig.

Overlege ved Nevrologisk avdeling: Anne Hege Aamodt Foto: Privat
Overlege ved Nevrologisk avdeling: Anne Hege Aamodt Foto: Privat Vis mer

– Svimmelhet opptrer gjerne når man er i dårlig form, for eksempel ved en kraftig forkjølelse, når man er stiv i nakken, sliten eller usikker.

Aamodt forklarer at det er vanlig å føle på svimmelhet når man for eksempel er på båtreise, eller står i en heis som stopper brått. Dette går over av seg selv, og er derfor ikke farlig.

Les også: Svimmelhet -vertigo

Akutt svimmelhet som man bør oppsøke lege for

  • Svimmelhet som er så uttalt at man ikke kan stå på beina, at det virker som om rommet ikke står stille når man åpner øynene (og at det vedvarer slik).
  • Er ledsaget av andre symptomer med syn, at man for eksempel ser dobbelt eller at man plutselig får lammelser samtidig i bein eller arm.
  • Er ledsaget av hørselstap og øresus, og at man ikke har kjent Ménières sykdom.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer