Søvnapné

Søvnapné er en tilstand som kjennetegnes av snorking og pustestopp. Symptomer kan være at man føler seg trøtt og utmattet på dagtid, eller at man sliter med dårlig konsentrasjonsevne.

SNORKING OG PUSTESTOPP: Myk gane og drøvel forhindrer fri pust, og forårsaker pustestopp i flere sekunder. Dette er søvnapne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SNORKING OG PUSTESTOPP: Myk gane og drøvel forhindrer fri pust, og forårsaker pustestopp i flere sekunder. Dette er søvnapne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Søvnapné er en vanlig tilstand hos menn og kvinner hvor søvn blir avbrutt av at man ikke får puste. Søvnapné kan føre til mange andre komplikasjoner hvis det ikke blir behandlet. Søvnapné, eller pustestans under søvn, er det vanlige ordet for obstruktiv søvnapné hos voksne.

LES OGSÅ: Snorking kan være søvnapné

HVA SKJER I KROPPEN? Ganen og drøvelen skaper problemer for frie luftveier. Pustestopp varer i flere sekunder om gangen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
HVA SKJER I KROPPEN? Ganen og drøvelen skaper problemer for frie luftveier. Pustestopp varer i flere sekunder om gangen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er søvnapné?

Ved søvnapné opplever man at de øvre luftveiene stenger for luftpassasje. Når dette skjer, prøver personen fremdeles å puste, men obstruksjonen i luftveien stanser pusting i flere sekunder. Når dette skjer, får man lavere innhold av oksygen og høyere karbondioksidinnhold i blodet enn normalt. Dette øker risikoen for nedsatt kognitiv funksjon, økt dødelighet og hjerte-karsykdommer. Det varierer fra pasient til pasient hvor lang tid det tar før man får symptomer fra episodene med søvnapné. Les mer om sympåtomene lengre ned.

LES OGSÅ: Hva er normal pust?

Risikofaktorer og årsaker

Det er mange risikofaktorer og årsaker til søvnapné. De viktigste er:

Hvor vanlig er søvnapné?

Søvnapné - i en eller annen grad - forekommer hos så mye som rundt 24% av befolkningen i Norge. Det er mye som tyder på at søvnapné er arvelig, men de bestemte genene har ikke blitt funnet enda. Det er særlig gener i og rundt hodeskalle og bløtvev i munnhulen og halsen som er interessante, men også gener rundt arvelighet av andre risikofaktorer og gener som kan ha en innvirkning på dette som vi ikke vet om enda.

Symptomer på søvnapné

Symptomer på søvnapné på natten er:

Søvnapné kan også gi symptomer på dagtid som:

  • Dårlig konsentrasjonsevne
  • Ved alvorlig søvnapne kan du ha problemer med å holde deg våken, det kan være farlig ved for eksempel bilkjøring.
  • Utmattethet
  • Hodepine om morgenen

Kan det være noe annet?

Differensialdiagnoser inkluderer snorking uten obstruksjon, feil i døgnrytmen, periodiske ekstremitet bevegelser, sentral søvnapné, og sykdommer i luftveiene, eller en kombinasjon av en eller flere av disse.

For folk som vesentlig kommer inn og sier at de opplever at de våkner om natten av at de har en fornemmelse av å kveles, eller bare våkner brått og gisper, ser man også etter om de har refluks eller om de puster inn spytt, mavesyre, eller slim i luftveiene om natten, såkalt aspirering.

Når bør man oppsøke lege?

Man bør oppsøke lege hvis man har symptomer som nevnt over, eller hvis ektefelle, barn eller partner merker at man slutter å puste i lange perioder.

Søvnforstyrrelser kan ha andre årsaker enn søvnapné. Det anbefales derfor å ta kontakt med lege for utredning ved søvnforstyrrelser. (5)

LES OGSÅ: Hva er normal puls?

Hvordan stilles diagnosen søvnapné?

Diagnose stilles ved en undersøkelse av lege og så polysomnografi, eller søvnregistrering. Dette kan gjøres hjemme med et lite, bærbart apparat, eller på sykehus med en litt mer avansert versjon av søvnregistrering.

For å få stilt diagnosen søvnapné må man observere minst fem pustestopp per time som må vare i minst 10 sekunder. Man sjekker også det som kalles oksygenmetning, det vil si hvor mye oksygen det er i blodet, og denne verdien må synke med minst 4% i tillegg til de andre to kriteriene.

Legenes 16 råd for bedre søvn

CPAP: Dette hjelpemidlet skaper et lufttrykk som holder luftveiene åpne.
CPAP: Dette hjelpemidlet skaper et lufttrykk som holder luftveiene åpne. Vis mer

Behandling av søvnapné

Behandling avhenger av graden søvnapné man har. Noen trenger bare en skinne, en tannbøyle som holder underkjeven fremme mens man sover. Andre trenger CPAP-behandling som er en bærbar kompressor tilknyttet en maske som går over munnen og/eller nesen. Kompressoren lager et lufttrykk som holder luftveiene åpne. Noen pasienter trenger kirurgiske inngrep, og for mange må man også gå ned i vekt som en del av behandlingen.

Les mer om behandling for søvnapné

Prognose - hvordan vil det gå videre?

Søvnapné er en kronisk og livslang sykdom som trenger langvarig oppsyn, ofte av flere spesialister og fastleger. Målet med behandling er å redusere antall episoder med apné, og holde oksygennivået i blodet normalt hele natten.

Ubehandlet kan søvnapné føre til nedsatt mentaltilstand, øket sjanse for bilulykker når man er trett, ulykker av samme grunn, men også metabolsk syndrom , diabetes, hjerte-kar sykdommer, leverproblemer og øket risiko for tidlig død.

Behandlet søvnapné har en god prognose for et normalt livsløp, men uten behandling er dødeligheten hos de som har alvorlig søvnapné, definert som over 30 apné episoder per time, 2-3 ganger høyere enn folk uten søvnapné.

Øre, nese, hals spesialisten svarer: - Jeg har vansker med å bruke CPAP

Referanser og kilder:

1) Uptodate 2) Uptodate.com 3) Sovnapne.no 4) Helsenorge.no 5) Helsebiblioteket: Søvnapne 04.03.2020

Revisjon 04.03.2020 Elisabeth Lofthus, sykepleier

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer