Søvnapné betyr pustepauser under søvn. Det er helt normalt å puste uregelmessig når man sover, men dersom pustepausene blir lange (minst 10 sekunder), og inntreffer hyppig (mer enn fem ganger per time) vil det påvirke helsen og derfor defineres som en sykdom.
Den siste prevalensstudien som ble gjort på Ahus viser at 16 prosent i aldersgruppen 30-65 har søvnapné med AHI (pustestansindex per time) over fem. Det er flere ulike faktorer som øker risikoen for søvnapné.
Risikofaktorer
– Alder er en faktor. Er du mann er alder lik risiko for å få det. Overvekt, BMI over 25 (i dag kanskje rundt 28) er også en risikofaktor. Personer som drikker mye alkohol og inntar mat, gjerne fet mat sent på kvelden, er mer utsatt, sier Anders Dyrbing, som har 20 års erfaring som tannlege, med spesiell kompetanse på søvnapné.
Søvnapné er også assosiert med mange ulike sykdomstilstander, slik som hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, angst og depresjon, fibromyalgi, ME, stoffskifteforstyrrelser, krampe i legger/urolig ben, nakke- og skuldersmerter, urolig/lett søvn, impotens, synsforstyrrelser og så videre.
Kontakt lege
– Om du mistenker at du har søvnapné, bør du kontakte legen og få tatt en søvntest. Mange leger har dessverre lite kunnskap om søvn, sier Dyrbing.
Les også: Søvnvansker: Våkner du tidlig eller flere ganger om natten?
Tegnene på at du kan ha søvnapné
Symptomer på søvnapné
De vanligste symptomene på søvnapné er høylytt snorking. Om det er jevn snorking, og luften går inn og ut av lungene, kan de fleste leve med det – men det kan utvikles til heavy snorers disease, ifølge Per Egil Hesla.
Hesla jobber ved EEG laboratoriet, og er spesialist på søvnsykdommer. Han forklarer at det ofte er partneren som fatter mistanke om søvnapné.
– Dette skjer når partneren oppdager at snorkingen stopper opp for noen sekunder, og så gjenopptas etter dette, gjerne med et gisp. Det skjer oftere om man ligger på rygg, og munnen er åpen. Personer med søvnapné kan få kraftig redusert søvnkvalitet – de fleste blir mer søvnige på dagen, får kognitive vansker, og økt appetitt.
Om man ikke får behandling for søvnapné, kan det føre til blant annet økt blodtrykk, økt kolesterol, vektøkning, hjerteflimmer, hjerte- eller hjerneinfarkt. Det kan forkorte livslengden, og påvirke livskvaliteten – derfor er det viktig å søke hjelp.
– Det er dessverre ikke alle som er klar over at de kan ha søvnapné – de sover, og når de våkner kan de ikke selv huske at de har stoppet å puste under søvnen. Noen føler at de er tørre i munnen, og mindre uthvilt, men da skylder man ofte på noe annet enn søvnapné.
LEGEN SVARER: Hypnagoge fenomener, eller søvnapne?
Søvnapné kan forveksles med andre tilstander
Men hvordan kan man finne ut om man har søvnapné, dersom man sover alene? Ifølge Marie Garfjeld, produktspesialist ved ResMed, som står bak siden søvnapne.no, er det vanlig med flere dobesøk om natten.
– Dette er fordi ADH, hormonet som holder urinproduksjonen lav når man sover, ikke blir skilt ut, fordi man har mange oppvåkninger. Derfor øker urinproduksjonen. Mange som har søvnapné snorker og våkner av at de gisper etter luft. Hodepine forekommer også.
Ifølge Garfjeld er det en del menn som blir henvist til urolog fordi de tror det er noe galt med prostata, fordi de er så mye oppe og tisser om nettene.
– En del kvinner som har søvnapné kan få høre at det er overgangsalder, polymyalgi eller stoffskifteproblemer. Det kan forveksles med depresjon, da mange blir uopplagte, irritable og ufokuserte.
Søvnvansker: Våkner du tidlig eller flere ganger om natten?
Behandling for søvnapné
Det finnes flere ulike behandlingsmetoder for søvnapné, blant annet CPAP (continues positive airway pressure).
– CPAP er et apparat som skaper et trykk ved hjelp av et slags viftesystem. Trykket spenner ut og dermed stabiliserer de øvre luftveiene, slik at luft kan passere inn og ut forbi luftstrupen, sier Dyrbing.
Søvnapnéskinne er et annet alternativ: Skinnen trekker underkjeven frem, og forhindrer tunge og bløte gane fra å falle tilbake og stenge luftveiene.
– En søvnapnéskinne lages hos tannlege med spesiell kompetanse på dette. Mange pasienter har god effekt av disse skinnene, og det er få som har behov for kirurgi. Det er få som opereres for søvnapné, da behandlingseffekten har vist seg å være begrenset, sier Dyrbing, og fortsetter:
– I tilfeller med dårlig nesepassasje, eller dersom mandlene blokkerer luftveiene, kan kirurgi være løsningen, men ren snorkeirurgi har dessverre vist seg å ikke ha ønsket effekt.